Kia Orana :)

Er i byen igjen, har funnet oss en kjempekoselig kafe midt i hjertet av denne travle handlegata. Ha, ha, not. Byen er så liten, så liten, tar ikke mange minutter å gå gjennom, men det er veldig koselig å sitte her. Mads Emil sier at de har verdens beste miilkshake her, han har prøvd de fleste smakene allerede. Jordbær er favoritten :)
Jeg har enda ikke klart å laste ned bilder til å legge inn på bloggen, de er nok for store. De gangene jeg har prøvd så laster det så lenge at strømmen går på pc`en. Utrolig irriterende! Så nå har vi laget dem mindre, og skal prøve igjen. Hvis ikke det går her, så prøver jeg på Facebook.
I går hadde vi en kveldstur på stranda. Det er så utrolig deilig å gå barfot i sanda.. Mads badet, svømte, hele veien, mens Linn og jeg spaserte med sand mellom tærne :) Mads får hele tiden nye kjæledyr, han gir dem navn å greier :) For et par dager siden var det ei lita firfirsle som han kalte Amadeus, han hadde den i en kopp. Herregud, som om ikke huset er fyllt opp av dem uansett, behøver ikke å holde dem i fangenskap heller. I går var det en kreps han fant i sjøen. Åh, volsomt stas det var med den! Navnet ble Ole. Ole Kreps..
Alt er stengt på søndager har vi blitt fortalt, så vi ble overrasket da vi gikk fra stranda til veien, og så et bittelite butikkaktig hus hvor det sto «open» skilt på. Gikk inn, og der var ei søt gammel dame med blomst i håret. De har, seriøst, blomst i håret, bak øret, her. Så sydhavsk lissom, jeg blir så glad. En kan ikke annet når en møter disse menneskene :) Vi ville leie en film, og dette illustrerer hvor liten denne øya er.. Vi valgte en dvd, skrev navnet mitt på et ark, måtte ikke vise no id, eller skrive hvor vi bodde eller noe. Hun sa vi kunne komme tilbake med den i morra, eller the next day :) Det skulle vært hjemme.. Ha, ha..
Linn har klippet håret nå, på en salong ledet av en transvesitt som gjerne ville putte highlights i mitt hår :)
Toril har gebursdag i dag, så til slutt, gratulerer med dagen, Toril :)

mine venner der hjemme..

Kio Orana, hei, hei :)

Vil bare si tusen takk til alle dere som følger bloggen, facebook og som skriver mail til meg. Kjempegøy å lese, håper dere fortestter å sende mail og kommentarar til meg, selv om dere til nå har fått lite tilbakemlding. Grunnnen er rett og slett at det ikke er mange plasser å gå på nett her, og når vi først finner et sted med trådløst nett så går det så sinnsykt sent at alt jeg klarer å gjøre er å publisere et nytt innlegg + lese litt, så er det ikke mer strøm på pc`en. Så sånn er det :) Vi har enda ikke hilst på de vi leier hus av, så er veldig alene med å finne utav ting, vi tar det bare på sparket, og det er sikkert den tregeste veien. Så fort vi blir kjent med området, åpningstider og annet så blir vi nok mer tilgjengelige.
Så..fortsett å skrive til meg, jeg setter veldig pris på det, så kommer det nok svar etterhvert..

Har fått lov å bruke postkontoret i byen, så om noen føler for å sende gode gammeldagse brev, eller julekort blir vi veldige glade, kan love at de blir hengt opp på veggen hos oss, har ikke no skriver til pc, så derfor;

heidi kvalvik
Cook Island Post
Avarua
Rarotonga
Cook Island

Ingen snakker om været..

I Norge er det vel ikke et annet tema som blir snakket mer om enn været. Alltid været, det er enten for varmt, for kaldt, det blåser for mye, eller for lite, vi regner bort, eller det er for tørt og dermed fare for brann. Husker at jeg som barn ble forundret over at det første de voksne spurte om, etter vi hadde vært på ferie, var «været?..hvordan var været..??» Som om det betydde noe – for oss som barn ville vi heller snakke om hva vi hadde gjort, hvem vi hadde blitt kjent med, og hvor lenge vi kunne holde pusten under vann.. Men nå er det jo slik da, at i Norge har vi mye vær, fire årstider å greier.. Her på ei Stillehavsøy burde ikke været være et slikt stort tema, her er det jo varmt året rundt, ikke store forandringer lissom.. Men, Oh My God, her er det vær..!! Når det regner, så regner det! Skikkelig! Sinnsyke mengder med vann som kommer fra oven.. Og det lyner, ikke bare «sikksakk lyn» slik vi er vandt til, men lyn som lyser opp hele himmelen. Utrolig fasinerende å se på, men litt skummelt for oss tre nordboere fordi vi ikke vet om det er farlig. Skal kontaktene ut av alle hull? Er det farlig å stå ute midt i været? Bør vi holde oss langt bort fra vann? Slike, og flere, spørsmål for gjennom hodet mitt i natt. Det var så varmt, så varmt, svetten rant av oss i senga (fremdeles alle tre i ei seng, tenk deg svettemengden.. :)). Vi prøvde å lese i lommelyktlys, men boka ble også svett – utrolig fuktig luft. Varmen overvant eventuell fornuft, og vi gikk utpå verandaen i stormen for å avkjøle oss, tok med dynelaknet også slik at det ble blaut og dermed nedkjølt.
På dagen i går kom det også et skikkelig regnskyll, men det så ikke ut til å affektere de innfødte i det hele tatt, de bare vasset rett uti store, digre vannpytter (les. små innsjøer) uten å tenke på at sko ble ødelagt eller at de dermed dro med seg mengder av vann inn i butikkene.. Regnet kommer veldig plutselig, det bøtter ned, og like plutselig er det over – og borte. Ja, helt sant, det tørker bort på minutter, og bakken er helt tørr igjen. Linn sa at det ligner på det regnet de konstruerer på film, det som ser helt villt ut, litt sånn «ja, akkurrat, som om det går ann, typisk B-film, lissom». Men du skal se det, Linn, at det faktisk er sannheten vi ser når uværet kommer i den mest skumle delen av filmen.. :)
Neida, ingen snakker om været på ei Sydhavsøy, men jeg skal love dere at det er på plass :)

.

Morgestund...

Sitter på takterassen, utenfor soverommet, og venter på at sola skal stå opp. Tenk at dette er meg, Heidi, som er oppe sammen med hanen..!! :) Det er nok en del kollegaer som ikke ville trodd det .. Jeg, det typiske B-menneske, som er oppe om nettene, og som synes morgenstund er tull i grunn :) Jeg har opplevd noe lignende før, da vi var i Carribien. Da sto Tippi og jeg opp i 05-tiden og skikkelig nøt fuglekvitter og stillheten :) Vidunderlig, sa Tippi hver morgen, og det er helt sant! Det handler nok også om varmen, det var 32 grader på soverommet da vi la oss i går, men vifta i taket hjelper slik at vi sovner..
Nå står sola i ansiktet mitt, og en ny dag er i gang. I dag skal vi inn til byen, det er en slags mat- og blomsterfestival som begynner i dag Mat, ja.. Mads sa i går at han ikke egentlig hadde spist siden han var i Norge.. Det er det litt sannhet i, han har ikke spist skikkelig siden da. Vi har ikke vært ordentlig sultne mens vi har vært her, sikkert også pga varmen, så det har gått i toast, frukt og drikke – også pga det faktum at vi ikke har funnet dagligvarebutikker, kun små butikker som selger drikke, frukt og...akkurat toastbrød :) så i går kveld fant vi en restaurant nede i gata, og hadde et herremåltid. For Mads betydde det kun en sideorder med pommefrites (som han forøvrig mistet halve saltkaret oppi..), mens Linn og jeg hadde middag. Jeg var kjempespent, for bestillte no vegetargreier jeg ikke visste hva var, men Gudd, så godt det var!! Skikkelig hot! :) På vei tilbake var vi glade for at vi hadde fått med oss lommelykter fra venner i Norge, for ellers hadde vi ikke funnet hjem igjen. Det er så innst inni granskoggen, nei, jeg mener, innst inni palmeskogen mørkt her!! Før vi skal inn til byen, så går vi ned i lagunen, spaserer så en morgen-trim-tur i den myke hvite sanden,før vi slenger oss i det varme vannet..
På disse få minuttene jeg nå har sittet på takterassen, så har har sola steget til godt over palmene, og jeg tenker; det er godt å «være» :)
-heidi-

Ps. har tatt masse flotte bilder, men klarer ikke å legge dem til. Vet ikke hvorfor, men skal finne ut av det..

Det er kun myggen som biter..

Vi er omringet av dyr..!! I alle størrelser..!! Små maur som samler seg på badet og rundt beina på terassen . Hvis det er en liten smule mat på kjøkkenbenken, så har de fest der.. Det er en god del firfirsler, eller gekko`er eller hva det nå heter, disse øglelignende vesnene som har en tendens til å vise seg når vi skal legge oss. Første natta så vi kun en i taket på soverommet, men i natt var resten av familien hans på besøk, på veggen og i taket. Og det værste av alt er at vi ikke er redd dem, nei, Mads synes de er ganske så kule :) Når det gjelder kakkerlakker, så synes han ikke at de er fullt så kule, så der måtte mor trå til og «sloss» litt før vi fikk en, type stor, ut fra kjøkkkenet. Den lignet veldig på den plastikk-kakkerlakken jeg har hatt klistret til pc`en på jobb det siste året for å venne meg til slike skapninger. De første ukene jeg så den så kvakk og hylte jeg hver gang, men etterhvert ble det en vane at den hang der, som et smykke, på pc`en. Og nå har jeg altså bevist at jeg ikke er redd :) Så er det høner og haner. Hanene våkner oss kl.05.30 på morraen, på tide å starte dagen gaper de. Og snakk om frittgående høner.., de er overalt, men likevel ikke i veien på en måte.. De er bare koselige. Fuglene koser seg også i hagen, fugler med farger og lyder.. Så er det fisker, også de i massevis og med fine farger. For ikke å snakke om krabber, sandkrabber. Vi ser hullene i sanda på stranda, og opp derfra kommer noen øyne på stilker. Ganske festlig egentlig! Dyr overalt, men de eneste dyrene vi ikke liker er myggen. Myggen kommer med mørket, og setter seg på oss, men bryr seg ikke om oss jenter så lenge Mads er innen rekkevidde. Som alltid, så er det han som blir stukket. På leggene, tærne, ryggen, ansiktet. Han klør som besatt om nettene, stakkars.. Men vi smører han med no mirakelstoff, så det går bra. Og han smiler og sier at «myggen liker meg best, for jeg har det beste blodet» :)

All alone

Vi er midt i drømmen, men helt alene, har ikke engang truffet eieren av huset enda.. Uten mobil, internett eller klokke så lever vi i vår egen verden. Vet at klokka er 05.30 når hanen våkner oss, og sola er på vei opp, men etter det er vi «lost». Virrer rundt i det nydelige huset vårt, spiser litt, slapper av, leser høyt fra bok, tar en labbetur ned til vår egen lagune. Og jeg mener «vår egen lagune», helt seriøst, det er ingen andre der. Kun oss, palmer, hvit sand og blått hav. Passer oss fint slik at vi kan kle de hvite kroppene i bikini uten at noen ser oss.. Når vi så tar en av de to bussene som er på øya, så vet vi ikke hva klokka er.. Det er på en måte deilig, vi trenger jo ikke begrep om tiden, siden vi ikke har noe å rekke. Tiden flyr ikke her nede, den kommer.. :)

Sans og smak..

Så mye nye, fremmede lukter.. Jeg er superfasinert, alt lukter, og det lukter godt. Blomster og planter dufter, skikkelig dufter, eller er det bare meg som har alle sansene åpne..?? Fra vi ble møtt på flyplassen med blomsterkranser har duftene stått i kø. Jeg vet ikke hva blomstene her heter, har aldri vært spesielt interessert i slikt, men de er i alle størrelser og fasonger, og i alle regnbuens farger. Vakkert! Nancy hadde hatt peiling :) Og trær, frukttrær, masse, masse frukttrær – de er også uten navn foreløbig, for de er fremmede for meg, hvis vi ser bort fra mango, vannmelon og bananer da, som jeg faktisk vet hvordan ser ut – og smaker :) Plukket min første banan fra egen hage i dag morges, og det var en utrolig opplevelse, jeg mener, fra et tre i hagen, vår hage :) og bananen var varm, og smakte søtt og godt.. Det er mangotrær i hagen også, men de ser ikke modne ut.

En annen duft er det asurblå vannet, sjøen, Stillehavet. Smaker salt.. :)

Skremmende mørkt

Nå er vårt første døgn over, og vi må prøve å komme i Raro-modus. Jeg mener, ikke har vi mobil, ikke internett og ikke klokke, så vi er skikkelig desorientert :) Vi klarte å holde ut til kvelden i går, etter å ikke ha sovet mer enn små "dupper" på flyet på 2 døgn.. Men gudd, så mørkt det blir her når sola forsvinner, bekmørkt i løpet av minutter, skikkelig ordentlig mørkt, svart, ikke et eneste gatelys, eller billys eller annet lys som viser at vi er i sivilisasjonen.. Vel.. Med andre ord, så var det ganske skummelt, så vi valgte å ligge i samme seng :) Mange og tyve grader, og tre personer i ei seng, haha, svetten rant av oss.. Og det siste vi så mens det var lys på var en gekko, eller firfirsle, på rommet, i taket - og tusen ukjente lyder utenfor. Vi sovnet fodeom, men jeg våknet av at Linn rister i meg og sier "det ligger noe i senga min som egentlig ikke skal være der" Vi turde ikke slå på lyset, og jeg prøvde å slå det med ei bok, men neida.. Tilslutt slo vi på lyset, og der var det; mini skatebrettet til Mads. For en lettelse, og for en latter vi satte i gang :) Alle tre var oppe med hanen (ja, vi har hane i hagen..) og utenfor kl.05.30. Vi har enda ikke forstått at vi virkelig er her, og det å hente seg en tropisk liten søt frukt i hagen er ganske surrealistisk, dog ikke vondt :)
Det er bare få minutter slow walk ned til nyyydelig srand, vi prøvde vannet litt i går. Deilig! Folkene vi har møtt har vært veldig imøtekommende, og vi har truffet en ung Tarzan, en kjekk solbrun ung mann som jobber i en åker rett ved huset. Den som hadde vært 17 år, sa jeg til min datter - som jo er 17 år, og fikk et lurt smil av henne tilbake..

Skal prøve å legge inn noen bilder fra vårt første døgn..

Am I still dreaming..??

Tenkte jeg skulle skrive litt om den laaaange flyreisa saa fort jeg fant en Internettkafe, men det hopper jeg glatt over, for naa er vi fremme. Drommen er begynt :)
Vi ble mott paa verdens soteste flyplass, omringet av palmer og hav, Stillehavet, Sydhavet, The Pacific Ocean, og fikk hver vaar krans med nydelig duftende kranser, Veldig varmt, og klokka var ikke mer en 06 paa morraen. Ikke no vits aa skrive om hva klokka var i hodene vaare, vi som hadde reist i ett i etogethalvt dogn.. :) Naar vi kom til huset vi skal bo i det naermeste halve aaret, ble vi stumme: Oh my God..!! Det var mye, mye mer en hva vi forventet, kjempeflott..!! Vaart eventyrhus er omringet av farger, planter, palmer, frukt, hane og hund..
Siden det er viktig aa holde ut saa lenge som mulig i dag for aa komme inn i riktig dognrytme, saa tok vi turen for aa lete etter en internettkafe. Paa vei hit har vi allerede erfart at postkortene lyver. Det er MYE finere i virkeligheten! Vi daffet i noen faa minutter for vi var ved hvit sand, blaatt hav og palmer som smyger seg som kulisser over stranda. Og nesten ingen folk aa se, men det har vel kanskje med tidspunktet aa gjoere. Fantastisk vakkert!!
Naa maa vi lete etter en butikk slik at vi kan faa oss noe aa spise.
-heidi-

Fremdeles på drømmestadiet..

Dette skal bli en slags dagbok mens vi er på reise. Har hørt rykter om den moderne tiden, og det papirløse samfunn, og underforstått så vil det si at jeg skal skrive logg på pc, ikke penn på papir. Den aller største forskjellen blir jo at andre kan lese hva jeg skriver, og den tanken tar nok litt tid å venne seg til. Men, samtidig så sier min datter på 17 år at det kun er unge personer inne på blogger, så det blir vel ikke et stort problem.. Men, iallefall, så er greia at mine to barn og undertegnede skal flytte til Rarotonga, Cook Island, Stillehavet, for en periode på 6 måneder; bort fra vinter, jobb, skole, foreldremøter, og alt som kjemper om tiden vår. Nå skal vi leve på en annen måte, vi skal leve "slow", våkne opp uten å ha planer. Litt sånn; hm..lurer på hva vi skal gjøre i dag...veeel, det vil dagen vise.. Deilig!! Vi skal leve en drøm, ikke bare drømme den :)
Det har vært en lang prosess for å få dette til, det krever en del planlegging og ikke minst penger.. Men det er utrolig hva en får til hvis en bare vil sterkt nok. Prioriteringer og organisering, for ikke å snakke om gode venner som trår til :)
Nå er det kun dager igjen før det hele begynner,