..og hjertet ligger igjen..

Vi er ikke på ei lita øy lenger. Vi er nå i Hollywood, California, United States of America. De vi har snakket med her vet ikke hvor Rarotonga, Cook Islands, er. Jeg som har hatt øya som mitt rike i 6 måneder synes det er rart. Ikke å vite hvor det er.. Men kanskje Paradiset mitt kan fortsette å være nettop det så lenge ikke amerikanerne vet hvor det er..

Jeg savner øya. og folkene der, og lagunen, og revet, og havet, og sanda, og palmene, og fjellene, og blomstene, og scooteren, og shortsen, og singlet`en, og Matutu ølet, og fiskene, og maten, og å hente vann hos Mathew på Noni, kjøpe frukt hos jentene ved veien, avisen, hente post hos Curt på Kanostore, gå uten sminke, med tutt/hestehale, varme, være uten klokke, internett, tv og mobil, jeg savner alle nye venner, alle aktivitetene på skolen til Mads, Island Dance, sitte ute i varme på kveldene, hønene og hanene, grisene, hundene, bussene, brente dvd filmer, sydhavsmixmusikk, bananer i store klaser, badsko slik at vi ikke kutter oss på koraller, måten folk hilser på hverandre, ja, tilogmed bønn før og etter all slags aktivitet vil bli savnet. Dere skjønner tegningen?

Siste uke på Rarotonga bar preg av at vi skulle reise. Det regnet! Gikk mye tid til pakking. Fikk bare plass til litt av tingtangene vi har samlet opp. Gav bort en hel masse, men gøy å gjøre andre glad da.. :)
Mads var på skolen på dagtid, og sammen med kompiser på kveldene. Han hadde et par "siste kveld" feiringer med masse barn, lek og mat. Aller siste natta hadde han tre kamerater til overnatting. Linn tilbragte hele siste uken med Tarzan, som heter Matapo, men alltid vil være Tarzan for meg. De er kjempesøte sammen, og jeg kjente det skikkelig i magen da vi dro. Har aldri sett på maken slik han knuget min datter inntil seg.. Han hadde ikke mye lyst til å la henne reise fra Rarotonga, nei.. Young love :)
Flyplassventetiden er ofte litt trist, også dennne gang, selv om jeg var glad for oppmøte av dem som ville se oss vel avgårde. Toks hadde med seg drinker. Var viktig at vi fikk tatt vår siste "Black Man" sammen på flyplassen. Haha,en gøyal gest!

Jeg hadde tenkt å legge inn masse bilder på dette siste innlegget fra Rarotonga, men har ikke noen på denne pc`en - får se om jeg får lagt inn noen senere. Jeg slutter av nå, så skriver jeg vel et til om Hollywood før jeg er back in Norway til...hjelp...helgen.. :)

Det var ikke med lett hjerte jeg dro fra min drømmeøy etter 6 måneder. Jeg følte meg ikke klar til å dra. Som om jeg bare hadde vært borte ei langhelg.. Men, heldigvis vil Rarotonga være der, klar til å ta imot meg når jeg skal tilbake igjen.
For, mine venner på øya spør ikke OM jeg kommer tilbake, de spør NÅR.... :)

Ka Kite Rarotonga - låv u

Kom mai du skjønne..

Fra forrige søndagskveld, den eneste dagen de hadde med regn. Så da er det altså sant med "aften rød gjør morgen sød".. :)


Kia Orana :)
Det er søndag kveld, og tid for å skrive noen ord om uka som har gått. Skal prøve å komme meg på en internettkafè i morra for å få det ut på bloggen.
Denne dagen har vært stille og deilig. Mads og jeg har vært på besøk hos Bjørg og Rolf, spist kake, vært en liten tur på stranda før Mads fikk besøk av et par kamerater. De har spilt ballspill, hatt brytekamper, spilt kort, lekt gjemsel, skravlet og ledd i mange timer, mens jeg har begynt på rydding og sortering av tingene mine. Er overhodet ikke ferdig, har samlet en del i løpet av månedene, og må bruke litt tid på å bestemme hva som skal kastet, gis bort, selges – og hva som skal med videre.

Anita, Stina og Carmen forlot drømmeøya mi i går, midnatt. De retunerer til Norge med brunfarge, for har vært heldige med været denne uken også. Kun 1 dag med regn under hele ferien. Den som styrer været har hørt våre bønner.. Det store teltet jeg kjøpte i tilfelle regn ligger fremdeles uåpnet i pakka fra butikken :) Sola er også grunnen til at de så mest til lagune og hav mens de var her.

Mandagskveld var vi (untatt Linn og Carmen som alltid var opptatt med gutter på kveldene) på Chillis på «Open Mic» før vi gikk på Staircase på en slags dansekonkurranse, så der fikk Anita og Stina med seg litt uteliv.

Ellers så gikk det med et par dager for meg til pakking, flytting og nedvask. Det var rart å flytte fra det flotte huset hvor vi har bodd i et halvt år. Jeg vasket ikke vinduene en gang til (!!), men gikk fra det rent og pent. Kjørte tre lass med tingtang fra Titikaveka til Matavera hvor vi nå bor. Fikk hjelp av Tuhe, og av Tonje når det kom til bil. Tarzan og T-Pain kom også innom med stor bil og spurte om jeg trengte hjelp. Tarzan, ja.. Den føste unge, kjekke gutten vi traff på Rarotonga. Aller første dagen, vi hadde gått oss vill.. Nå har han vært sammen med Linn og Carmen hver dag på stranda. I dag har min datter spent hele dagen med Tarzan, sen fokost og lunch er fortært hos venner av han, og nå har hun såvidt vært innom og skiftet for å gå på BBQ med han og venner. Aner jeg en upcomming kjærlighetssorg når vi forlater vår paradisøy..

Vi bor altså nå i Matavera, rett ved sjøen, har en nydelige utsikt over palmer, lagune, rev, hav og himmel. Helt fantastisk å stå opp til. Anita har fått med seg hver soloppgang siden hun er oppe tidlig for å våkne hanene :) Det er familiehuset til Tuhe. Vi er kjempeheldige som kan bo her denne siste tiden, han er helt unik den mannen, vet ikke hva godt han kan gjøre for oss.

Linn ble myndig forrige torsdag, 18 år, voksen dame. Sprøtt!!! Jeg gav henne bl.a et smykke som skal minne henne om tiden her på øya. Hun valgte ut to perler, en stor sort og en mindre hvit, begge fra Cook Islands, som jeg tok med til en jewler oppe i jungelen. Han har håndlaget et par andre smykker til meg, av skjell vi har funnet på stranda. Nå lagde han et «kart», omrisset av Rarotonga, i sølv, og plasserte perlene på riktig geografisk plass der. Det er så gøy å gi helt personlige gaver :)
Hun feiret bursdagen sin på terrassen utenfor huset, og ved midnatt dro de til byen for å feire videre. Skjønte på Elisabeth neste dag at det hadde vært en del tafsete gutter. Sånn er det å være ung, blond og fager på ei sydhavsøy :) Hun ville ikke reise hjem, og har planer om å spare penger til neste tur :)
Selv om Linn og Elisabeth er såkalt voksne, så har praten til tider vært på nivå med små barn, det har vært mye tiss- og bæsjeprat. Tissetakk og bæsjegod ble en helt normal frase også for Anita før de reiste :)

Den kvelden de reiste hadde Tuhe invitert noen folk hit som vi spiste sammen med, før de showet for oss med «skuespill», sang og dans. De var alle kunstnere, og så slik ut også. Når det kommer fra meg så er det positivt ment altså. En av dem, Qrocks, var tatovert over hele kroppen, h e l e kroppen, utenom ansiktet og tissen. Ansiktet kunne jeg se, mens den midtre kroppsdelen fortalte han meg om.. :) Linn og jeg vil også få tatovering før vi drar, men det har vært et problem lately fordi alle tatovører er borte fra øya pr.nå. Men Qrocks skulle prøve å finne utav det for meg. Han er selv tatoartist, men han gjør det på den gamle måten, uten maskin, og det tør jeg ikke..

Nordmennene er fremdeles på vei hjem, laaaaang reise, håper det gikk bra med Stinas ører på flyturen, og at det ikke var for mye stress i forbindelse med the swineflu fra da de landet i London etter å ha vært i transit i LA.

Det er ikke lenge til jeg ser folka igjen, fatter ikke at vi allerede har vært borte et halvt år, tiden har flydd. Det skal bli spesielt godt for Mads å komme hjem til kamerater, familie, skating og det normale aktive livet i Norge. Linn skal gå fra det dovne Island life rett til jobb og skole, kommer til å bli en mega omveltning for henne.. Når det gjelder meg...jeg gleder meg til å komme hjem, men gruer for å reise herfra.

Denne uken jeg har foran meg kommer til å bli travel, det er allerede satt opp flere lunsj og middagstreff.. I like it :)

Ka Kite.

Tuhe omringet av norske jenter :)


Tarzan og jentene..


Linn 18 år :)


Tarzan med gave fra Norge - beste sjokolade han hadde smakt..


Stina på Sails


Stina og Anita med ei bananklase


Vi nyter en voksen Iced Chocolate :)