Siste dag i 2008...

Heisan.
Fant ut at jeg måtte skrve et lite innlegg igjen, slik at jeg får tid til å ønske godt nyttår til dere i Norge.
Har klart å forminske bilder, men for alt jeg vet så kan det være at de nå er så små at de nesten ikke vises.. haha, dere får bære over med meg, dette er nytt for undertegnede.

Jeg skal ut med Toks og ha et par drinker på et sted som heter Trader Jack nå om få minutter. Gleder meg til det. Har ikke vært mye av den slags siden jeg kom til Rarotonga.. Har hatt på meg mascara en (1)gang siden på disse 6 ukene, derfor et bilde (som kanskje ikke synes..) Det er utrolig deilig å slippe mascara, ta håret i en hestehale, og bare virre rundt i bikini, men altså, nå har jeg pyntet meg bittelitt :)

I morra, nyttårsaften, er vi invitert til en familie som driver en Italiensk restaurant. Kjenner dem ikke, men kjenner noen som kjenner dem, og dermed.. Gøy! Vi skal så på Muri Beach. Vet ikke hva som skjer der, men det skal iallefall være et bål på stranda..

Så litt om Mas og Baby.. Herre Gud, er det mulig..?? Den lure mammakatten tok med seg en baby i går kveld for å sortere terrenget.. Sånn ca rundt leggetid kom hun med en ny liten skapning, tykk og god som søsteren, og da ble vi litt sånn; åhhhhh... Men må innrømme at det var ikke helt samme svung over "åhhhh`et" når hun i dag kom trippende med to til. Hallooo... Så nå ligger det fire søte små rundt mammapys. De tror sikkert at de har kommet til himmelen her de ligger på pute og koser seg. Jeg må nok ringe dyrebeskyttelsen, orker ikke å ha fem katter i hus..!! Jeg sier det igjen; er det muuuulig..??



Da må jeg gå. Skal ha Pinàcolada tenker jeg :)

Og alle dere må kose dere med nyttårsfeiring, raketter og champis :)

GODT NYTTÅR..!!

Der det er husrom, er det hjerterom.. :)

Herre Gud, sier jeg bare..!! Herre Gud! Vi er blitt flere i huset..
Når vi skulle reise hit, så var faktisk den største hodepinen hvor vi skulle plassere kattene våre, Pycilla og Lillepys. Det ordnet seg ved at Pycilla bor hos Ina hvor hun har lært seg å være ute, spise all slags mat og ligge i senga til Ina om nettene. Lillepys bor hos bestemor Turid hvor hun har det som plommen i egget, blir børstet, koset og pratet med hver dag, får masse mat, blir fet, og sover med bestemor om nettene. Så de har det bra. Men aldri i livet om jeg skulle bli reservemor for en ny katt her på øya i Stillehavet. Og det er jo selvfølgelig det som har skjedd. Hør her; en hvit, tynn katt dukket opp før jul. Barna, som elsker alle dyr, koset med den, og ville gjerne gi den mat. Men det ville ikke jeg at de skulle gjøre!! Har en mistanke om at de likevel har gjort det, for den katten har lusket rundt her siden. Legger seg inne i huset om om det var hennes hjem. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har jaget den bort, men Selma (barna kaller den det, jeg kaller den «Mas») keeps comming back.. Hun er den minst pene katten jeg har sett i mitt liv!! Seriøst!! Så tynn som en sytråd. Ser utrolig rar ut. Men, for all del, alle kan ikke ha utseènde på sin side :)
Selma kommer, hun maser, og jeg hiver henne ut. Sånn har det vært, og sånn skulle det fortsette.. Helt til nå. For et kvarter siden. For da.. Da kom Selma. Men hun kom ikke alene. Hun hadde med seg babyen sin. Æ d muli..?? Vi har sett at hun har pupper som indikerte at hun har fått kattunger, men trodde de var døde siden hun er så innmari tynn. Nå skjønner vi hvorfor hun maser om mat, det er fordi hun må ha næring slik at babyen kan få pupp. Åh, jeg smelter. Men ikke helt. Orker ikke alt dette styret med kattetiss og kattebæsj og kattelukt og kattehår og.. Nei..!! Men... klarer ikke å hive ut lille baby når Selma (Mas) stoler slik på oss at hun tar den med seg hit.. Baby er kanskje fire uker, vet ikke helt, men hun er iallefall tykkere enn mora si..
Får kanskje hjelpe henne til å fortsette med vektøkningen...

mor og datter dag :)

Nok en solfylt morgen på benken utenfor huset. Vi må få kjøpt et par stoler, lenestoler, til å ha utenfor, som er gode å sitte i. Vi må få kjøpt et telt slik at vi kan sitte utenfor selv om det høljer ned, og vi må få kjøpt et babypool slik at vi kan avkjøle oss litt innimellom uten å løpe i dusjen.. Vannet går på solcellepanel her, og jeg skal love dere at det betyr varmt vann!! Når vi skal avkjøle oss, må vi skru kranen helt på «kaldt», omvendt av i Norge der vi lar det renne litt før det blir varmt :) Avkjøle seg i hageslangen går jo, men vannet må renne lenge før det blir kaldt. Sjøen avkjøler de første 20 sekunder før den "går i ett med lufttemeraturen", men hvem klager..?? Ikke jeg. Jeg bare konstanterer :)

Vent litt, skal bare lage meg en latte med hazelnut.. :) Jeg har aldri vært en kaffedrikker, kun «obligatorisk» morrakaffe og røyk for å få i gang kroppen, men etter å ha bodd hos Titti så ble jeg kaffeavhengig av sorten «go`kaffe». Så her spanderer jeg på meg capuccino, og lattè i alle varianter. Nam! Jeg må helt inn til Avarua («byen») for å få kjøpt den type kaffe, men det er vel verdt det..

Jeg har fått chillibusk..!! Alle som kjenner meg vet at jeg elsker hot mat, og bruker chilli i det meste, og skjønner derfor at jeg ble kjempeglad da jeg fikk masse av en av våre naboer – med beskjed om å bare ta når det måtte passe. Samme gjelder en del frukt som ikke er i hagen, men på plantasjene rundt huset. Help yourself to this and that.. Mads er ikke så glad i Sydlandsfrukt, unntatt bananer, og passionfruit, men Linn og jeg elsker all denne solmodne, deilige, søte frukten her :) Helt seriøst, så tror jeg at jeg kunne leve på frukt & vann. Og røyk og latte og papegøyefisk og øl og..ok, et par ting til da.. :)

Det har vært folk i nabohuset! Og nå har de dratt. En hel gjeng med bråkete, morsomme, inkluderende personer fra New Zealand. De var mange til tider! Åtte ungdommer i alderen 17 til 21, i tillegg til enn gutt på Mads`alder, og et par på min alder. Vi har snakket om å reise en tur til New Zealand, og er nå invitert til dem :) Utrolig gjestfrie folk! Linn har vært mye sammen med ungdommmene der, og alle har løpt inn og ut i hverandres hus. En kveld var vi alle på stranda for å se solnedgangen derfra, og da hadde vi kokosnøtt-kaste-konkurranse. Og mannen i huset, Derek, klatret i palmene :)
Det var så festlig med all lyden fra nabohuset, I must admit :)
Og nå savner vi dem. Veldig!


Kveld..
Nok en nydelig dag er passert :) Veldig varmt, så istedetfor å spasere på stranda, så tok Linn og jeg en scootertur rundt hele øya. Mads er sammen med vennen sin, Sean, han har vært der i flere timer, så det var mordatter dag i dag :) Først dro vi til Muri Beach for å sette oss litt på «Sail`s». Der bestilte jeg ei øl, men den gang ei, det er søndag må vite.. Her holder de hviledagen hellig, alt er stengt på dagtid, men så åpner de igjen på ettermiddagen, og de selger altså ikke alkohol.. Fredagskveld er «utekvelden» til de unge her, for på lørdagen stenger alt midnatt, fordi det da er blitt...søndag. Ikke at det har noe å bety for meg, jeg har ikke akkurat vært aktiv i utelivet, for å si det mildt.. Men til tirsdag skal faktisk Toks (mor til Sean) og jeg til byen, da skal vi ha drinks at Trader Jack`s. Gleder meg til det! :)
Mor og datter tok en liten walk på Muri Beach for å høre litt priser på de små hotellene som ligger der. Vi har ikke dette huset de siste ukene vi er på Rarotonga, så må finne noe for den perioden, og har da veldig lyst å bo på stranda. På Muri. Som er turistpreget og dermed ikke så stille som i Titikaveka. Med veranda, facing the sea.. Men Gud i himmelen (det er jo søndag..), for noen priser..!! Det koster 2500 kroner natta for et rom, og hele 4500 kroner natta hvis jeg skal se sjøen..!! Ops.. Visste det var dyrt, men det var da volsomt.. Vi snakket med en fyr senere som foreslo at vi kunne ligge under nesten åpen himmel på den bittelille øya som ligger noen meter ute i sjøen, slik at vi bare trengte et par døgn på hotel.. Det er visst mange som gjøre det. Men det er ikke lov for turister, kun for the locals. Og jeg må nok ha mer enn 6 måneder i sola før jeg kan passere for en innfødt.. (og hvor skulle alle koffertene våre være da lissom..?? Ser jo passe dumt ut å bære fire store kofferter over hodet mens vi svømmer over..)

Scooter rundt øya. Linn sjåfør, og jeg passasjer. For en tur! I solsteiken. Sikkert tusen grader. Gjør ingenting, for når vi kjører så får vi jo en liten bris.. Det er så fint! Jeg hadde hodet vendt mot venstre hele tiden, for da ser jeg havet som suser sammen med oss. Altså kjørte vi clockwise :) Øya er 3,2 mil i omkrets. Mye folk i lagunen. Det er jo juleferie (og sommmerferie), og da er familene på stranda hele dagene, med mat på grill, fest og spill :)

Fikk telefon fra Mads nå, han skal overnatte hos Sean. Jippi! Hurra! Jeg jubler ikke fordi JEG skal ha en natt uten han, men fordi HAN skal ha ei nattt uten meg..
Nå skal Linn og jeg avgårde og mate en katt vi passer mens vertskapet dens er på ferie, så skal vi la mordatter dagen gå over til mordatternatt med film på senga.
Prøver å legge inn bilde av Linn og meg fra i dag..

En ettermiddagstur på stranda :).

FOR en herlig dag..!! Det begynte med at vi skulle på markedet, men det ble ikke noe. Så skulle vi til Muri slik at Mads kunne seile, men det ble det heller ikke noe av. Jeg satt nemlig å chattet med mine søstre, og etterpå med Siv. Kjempegøy..!! Etter 6 uker nesten uten kommmunikasjon var det deilig å kunne "prate" med folk hjemmme. Å sitte pal på nettet er ikke måten å leve The Island Life på, men at det var gøy når det er så lenge siden..Oh, Yeah :)

Da vi logget av (fordi folk skulle legge seg i Norge) tok vi scooterne og kjørte til Muri. I shorts, singlet og med føhnvind (på varme, styrke to..)i håret. Deilig! :) På Muri lånte vi bort scooteren vår (vi har en ekstra noen dager)til et ektepar på Jorden-Rundt reise. Dermed kunne jeg spaserte tilbake. I sanda.På stranda. Og nå vil jeg dele noe av turen med dere.. I bilder :)


Nå hadde jo jeg tenkt at bildene skulle komme etter teksten, men det går visst ikke.. Oh, well, kan ikke få alt her i verden :)
Jeg vil fortelle om det nyyydelige skjellet jeg fant i sanden. Det hadde flere farger. Rosa. Rød. Hvit. Lilla. Nyydelig. Og enda litt.. Jeg tok det opp. Det bodde en eremittkreps inni. Den var også fulll av farger. Vakker! Jeg tok med meg denne lille skapningen, snakket med den (joda..jeg gjorde det..) Hun svarte ikke, men var med meg på ferden. I hånda mi.


Jeg gikk bortover og tok inn over meg hvor heldig jeg er. Som er her. Syhavet. Sjø som holder tredve grader. Palmer som smyger seg over stranda. Sol. Varme. For ikke å snakke om tid..
Turen tar ca en time, skikelig slow walk, men hvem har det travelt..?!


Etter ei god stund med krepsen som kom ut av skjellet hele tiden, men gjemte seg når jeg ville filme, skjønte jeg at hun ville være i fred, så jeg lot henne gå.. Jeg la henne i sanda, og så på mens hun krabbet bortover, på vei ut i sjøen.. Ha det bra, kjære kreps (nei, jeg er ikke gal.. har bare tid til å studere og nnyte de nære ting..)

Tok en rast. En røyk. Sola stekte hardt på kroppen. Varmt. Men godt.

Så bar det opp til hovedveien (!!), svett, varm og glad. Og jammen ble jeg ikke møtt av en gris ved Nonitrærne, og...selvfølgelig en skokkk av høner og haner :)

Linn og Mads kjørte nå avgårde til Rolf og Bjørg for å hilse på, og leie film, og jeg sitter utenfor med ei øl og skriver blogg :)

Det er lørdagskveld, det er rosa himmel.. "Aften rød gjør morgen sød.." Eller var det omvendt; "aften rød, gjør morgen blød"..?? Vel,, det vil tiden vise.. :)

Ps. nå kikket jeg på "forhåndsviningen", og dette ble fryktelig rotete. Hm..får ikke redigert heller. UUtrolig teit blogg!! Linn har en annen type, og kan legge inn bilder på en gøy måte, og legge dem hvor hun ønsker. Jeg kan ikke rotere i dette programmet engang.
Men, ok, det får gå for denne gang. Vi snakkkes :)

bilder...kanskje...

Skal bare sjekke om det funker med bilder.
Legger inn et bilde av ei brikke jeg fant i en butikk. Min brikke. Mine ord. Mine tanker. Jeg kjøpte den som gave til meg selv..

Så skal jeg prøve å legge inn et av mine favoritbilder; Mads som er i sin egen verden :)

Hvis dette går greit, så kommer jeg til å legge inn noe hver gang jeg skriver.

See ya
xxx

God jul alle sammen, riktig god jul..!! Her er det 1.juledag, men likevel julaften all over again, fordi, nemlig, atte, jeg er så glag, så glad. Skriver på Acer`en min igjen, og er på nett. Små gleder er kjempestore her nede :)Det er rett før solnedgang, kaffe og baileys i koppen, og jeg kan sitte i ro og mak og faktisk svare på mailene mine. Jippi..!! Jeg skal tilogmed prøve å sende et bilde nå som jeg har tid til å vente på det.. :)

Så ble det jul i år også :) Å, jul med din glede, og alt det der. Var litt spent, spesielt med tanke på Mads, men siden vennen hans feiret sammen med oss så ble det bra. Litt rart var det, å sitte utenfor i varmen og åpne gaver, men når vi først bryter tradisjoner så hvorfor ikke sitte i shorts, grille julemiddag og pynte med tropsike blomster hentet fra hagen.. :)
Maten ble god, den, men det var nok først og fremst fordi gjestene var aktive i tilberedningen.. :) Verre var det da jeg skulle servere tradisjonell norsk juledessert; riskrem med bringbærsaus.. Haha, jeg prøvde så godt jeg kunne, men må innrømme at det var ikke med stolthet jeg serverte det. Prøvde meg med at det var pga anndre ingredienser (hvilket faktisk var sant, det finnes jo ikke mikro-risgrøt her, haha..)enn i Norge, men det var et sørgelig syn, slapp og tynn som den var. De spiste, jada, sa det var godt også, men for å si det sånn, så var det ingen som tok to ganger, og dermed var mandelen (peanøtten) godt bevart i riskremen. Ingen fikk marsinpangrisen. Ikke det at jeg hadde marsipangris altså, men jeg hadde Kvikk Lunsj..!! Den ble senere gevins da vi spilte et høylytt, latterfylt og morsomt kortspill :)
Det ble en del gaver under palmebladet likevel. Kjempegøy! Barna var fornøyde med alt, og det samme var jeg. Fikk bl.a kokosnøttbikini av barna (!!). Veldig tusen takk til Trine for Freia sjokolade til Linn og Mads, kaffe til meg, og kjempegøy julekort :) Takk for gaver fra mine søstre, og innskudd i banken til barna fra familie. :) Og, scooter! Jeg har vel allerede nevnt den. Vår nye (gamle, brukte) gule, Cavello 125 :) Sa jeg takk?? Takk!!

Her blir julen feiret i dag, 1.juledag. Familie samles, spiser, og går så på stranda. En helt annen verden enn feiringen i Norge..

Nå skal jeg prøve å få inn et bilde. Har ikke så mange på denne dataen, så prøver på et av barna i innkjørselen til huset vårt.. Og så er det tid for å kikke litt på hotmailen min :)

Until next time; take care :)

Så gjør vi så når vi pynter vårt tre....eller kanskje denne; du grønne, glitrende treeee, goddag... J Det er lille julaften, og vi har pyntet tre. Ikke helt, vi har jo ikke juletre allà hjemme. Nå vil vel kanskje venner av meg ha en kommentar om alle trærne jeg har hatt hjemme som overhodet ikke har lignet på juletrær, og som helt frem til i fjor ikke har hatt egnet juletrefot engang.. Men, nok om det, årets juletre er av type tropisk opprinnelse. Mads tok kniven og skar av et stort palmeblad fra en kokospalme i hagen vår, som vi har puttet i en stor vase, på gulvet - og der skal det komme et par-tre pakker under.. Selve palmebladet har kun en julepynt, en blå dingeldangel vi fikk av naboene. Har vært på utkikk etter noe pynt, eller iallefall bånd til å lage sløyfer, but not to be found.. Herregud, å gøy æ d når jeg ikke finner bånd til å pakke inn gaver med engang..?? Ikke store utvalget å snakke om, nei.. Det kommer ikke mange pakker under treèt heller, så er vel ikke så nøye med innpakkinga egentlig.. Det er jo tanken som teller. Den største julegaven har vi allerede "pakket opp", og det var kjærlighet og gode venner.. ha, ha, neida, tuller. Den største gaven er en scooter, type gul. Min familie overførte penger, og vi kjøpte scooter for pengene. Tusen tusen takk for gaven :) Vi har invitert en familie fra New Zealand til julemiddag i morra. Tenk det..!! Jeg har aldri skrytt på meg kokkekunster (sorry, kokkelærer Wiggen, min eksmann sier at jeg burde få refundert pengene det kostet for meg å ta kokkeskolen...), men i morra skal jeg altså lage julemiddag for en familie vi nesten ikke kjenner. Oh, my God, håper det ikke ødlegger for det nære vennskapet jeg hadde planlagt med denne familien.. :)
Varene er handlet inn. Vel, nesten alt da.. Tror Mads og jeg har hatt fire turer til diverse utsalg i dag, men klarer ikke få med så mye av gangen på scooteren. Men har jo god tid. Not! Det er rart med det, jeg skulle jo ha så god tid her på øya, god tid til alt lissom, likevel er jeg i siste liten. Blir nok ikke no annet enn Heidi, jeg..
Så på julaften har jeg hundre ting jeg skal gjøre, akkurat som alle dere i Norge.. Hm.. Har ei lang “to do liste”, men det går vel bra. Håper jo på en telefon fra Norge også i morra. Edda ringte i dag, det var SÅ kos å prate med henne! Sa til henne, og jeg kan godt gjenta det for andre, det er plass til besøk i dette huset. Så hvis noen vil dele en kopp cappuccino med meg mens vi ser på soloppgangen, eller dele ei flaske vin med meg på stranda, eller ei øl på Saltwater Cafè, så er dere hjertelig velkommen! Det vil også bli anledning til å bade i 30 graders sjø, spise solmoden frukt, og helt sikkert andre opplevelser i tillegg :)
Å, HERRE GUD, nå ser jeg verdens største edderkopp i taket! Jeg vil ha meg frabedt å ha en slik i huset i jula!! Det betyr vel at det må gjøres takrent også i morra. Får skrive det på “to do lista”. Åh, jeg klarer ikke å skrive, blikket flyr bare opp til taket. Hvert sekund. Mellom hvert skrivende ord. Oh, My God, nå ser jeg den ikke mer, den var stor som ei hånd, og jeg ser den ikke mer.. Det er nesten verre, når de forsvinner, gjemmer seg, for så å dukke opp igjen når en minst venter det. Det finnes vel ikke en Gekko stor nok til å spise den.. Hjelp! Jeg har blitt vandt til disse forskjellige krypene, men synes fremdeles ikke edderkopper er annet enn ekle.. Åy, det var dumt å nevne når jeg sier dere må komme hertil. Det er ikke mange edderkopper altså, har bare sett tre stykker på fem uker. Og den var kanskje ikke like stor som ei hånd... ;)

Jeg har ikke skrevet på ei stund fordi min elskede lille Acer er syk. Den har selvsagt fått en eller annen nordisk sykdom, for de kan ikke fikse den her på øya. Jeg ble sur. Sint. Tårer i øynene. Fortvilet. Irritert. Nå skriver jeg på Mads`pc, og vet ikke helt når jeg får publisert det.

Nå er det julaften hos dere. Snart er det Askepott på tv. Da vet jeg at Edda sitter krøllet foran tv`en i ny pyamas og koser seg sammen med familien. Det er det sikkert mange av dere som gjør. Håper dere alle får en fin dag og kveld, med alt dere ønsker dere. Nyt!

GOD JUL

sola skinner, og det er fint å leve.. :)

Meg på Saltwater Cafè :)

Post-i-butikk-system-i-praksis :)

Da prøver jeg med noen ord igjen. Ord uten bilder.. Dere får bare se det for dere i fantasien.. «Jeg vil bevare det der inne» har folk til tider sagt til meg, og holdt fingeren mot hodet sitt, når jeg står klar med kamera... Jeg har alltid ment at det beste er å beholde selve `følelsen` i minnet (og hjertet), men opplevelsen kan deles med andre gjennom bilder.. Nå har jeg vært på andre siden av jordkloden i en måned, og har enda ikke delt en eneste opplevelse gjennom bilder. Jeg, som normalt nesten deler nye bilder jeg har tatt hver dag på vei til jobb.. Men altså..frem til jeg får lastet ned et program hvor jeg kan lage «nettalbum», så får dere bruke fantasien. Dere som ikke har fantasi får bare lese. :)

Klokka 06 i dagmorges våknet min mousquitotatoverte sønn med et «AU». Ved siden av han lå en stor veps og forberedte seg på en lykkelig død. Herre Gud, så ble han stukket av en veps også..!! Vi har hørt mye om hvor vondt det er. «Dont`t let them go near you, they sting bad.» Vepsene her nede er stygge. Ekle. De ser ikke ut slik som hjemme. Her er de så stooore! De er lysebrune, og har veldig lange bein. Vi trodde det hang to stykker sammen hver gang vi så dem, så rare og store ser de ut. Stakkars gutten min! Vi ligger jo i samme seng alle tre, og myggene velger Mads hver natt, og det gjør altså vepsen også.. En centimeter fra meg, men blodet mitt må uten tvil være av den dårlige sorten (eller gode, sett fra mitt ståsted..) Jeg har fått tips fra lokale om å smøre inn med pawpaw`s eller nonifrukt, så det gjorde jeg – og, gutten min sovnet igjen..!!

Bjørn, jeg skal hilse masse fra Rolf :) Han og Bjørg er nå kommet hjem til Rarotonga etter en måneds forsinkelse i Norge pga hjerteproblemer/operasjon. Jeg hadde en tur til Muri, som er et mer «busy» sted på øya, litt mer av alt, slik som folk, kafeer å sånn. De var på vei for dukkerten sin i det 30 grader varme South Pacific da jeg traff dem.

Jeg kan ikke få sagt det nok; jeg elsker morgenene her! Sola som er på vei opp. Sitte i underbuksa og drikke Cappucino (ble så vant til slik «go`kaffe» da jeg bodde hos Titti :), høre på fuglekvitter, se utover denne fantastiske vegetasjonen med kameraet ved min side.. Gå ut for å hente meg en banan eller en mango. Se (og høre) på de flotte hanene.
For litt siden fulgte jeg med på et lite drama i hagen, En hane som ville mer enn høna.. Haha, høna løp foran, den majestetiske hanen etter.. Høna kaklet, og løp for noe som kunne se ut som sitt bare liv. Så gadd ikke hanen mer tull, satte opp farten, og på høna med han. Masse spetakkel før høna kom laus igjen, og løp kaklende avgårde. Hanen pjusket litt på sin store, sorte stjert før den spaserte fattet etter. Kjempevittig å se på :) Jeg har aldri i mitt liv sett så flotte haner som i vår hage. Har prøvd å ta bilder, men klarer ikke komme så nær innpå mens de «poserer».

Den siste uka har vært så bra!! Siden Linn fikk lappen så har hun kjørt rundt på en leid scooter, ofte med lillebror bakpå, noe som gjør til at vi har hatt en time nåogda hver for oss. Jeg har brukt min «alenetid» på å gå. Jepp, labbe rundt. Det er så fantastisk å gå barbent i sanda langs lagunen! En dag gikk jeg langt på selve gata, og da var det flere som stoppet og spurte om jeg ville sitte på. De skjønner ikke at jeg vil gå, at det er intensjonen lissom.. Ingen bruker bena her. De kjører eller busser..
I går fant jeg en deilig plass, en liten kafè jeg kom opp til etter å ha gått en halvtime vestover på stranda. Den het «Saltwater cafè», lå i veikanten, med utsikt over havet, og bare hylte «Heidiiii» :) Der satte jeg meg, bestillte ei øl, og tok frem boka jeg fikk av Trine. Fikk ikke lest noe, det ble skravling med andre gjester istedet.. Sååååå kos! Innehaveren var fra Australia, og han var bare superkoselig!!! Nå har jeg funnet min plass, min kafè! :)

I går kveld var vi på danseoppvisning, nei, det var en årlig dansekonkurranse, i South Pacific kulturdans. Det var greier det! Små jenter som svinger på hofta/ rompa, mens resten av kroppen er stille. Fatter ikke det er mulig. De fortalte histore gjennom hånd/fingerbevegelser. Jeg skjønte ikke historien, men ble utrolig fasinert. De var alle kledd i de flotteste kostymer, laget av blomster.. (by the way, sceneteppe deres var ikke Molton slik vi er vant til..)

Mads har fått plass på skole rett nede i gata her. Titikaveka Collage, den yngste klassen. :) :) Linn skal også gå på skole, et collage for eldre ungdom, i byen. Skolene begynte sommerferien her i går, og starter opp igjen i slutten av januar – da altså med to norske innslag :)
Vi må få kjøpt en moped til Linn, så sjekker avisen hver dag. Har ikke råd til mer enn en gammel, brukt type, og har ikke funnet noe enda, men har et par-tre lokale personer som skal høre litt rundt for oss..

Det finnes jo ikke postadresser hit, noen har postboks i byen, men de fleste får posten sin på den nærmeste «store»butikken, det blir jo litt som «post i butikk» hjemme, bare at her legges alt ut i ei kasse hvor en så plukker ut sin post. Nå har jeg funnet en slik greie nede i gata, mye greiere enn å helt inn til byen for å hente. Nå må det jo sies at vi har ikke fått no` post i det hele tatt, så det har vært bomtur hver gang vi er inne på postkontoret :) Men her er adressen til vårt lokale «hente selv post butikk» ;
Heidi Kvalvik
Mail Depot 6
Titikaveka
Rarotonga
Cook Island

Og, vi har telefon som det kan ringes inn på (vi kan ikke ringe «overseas» fra den), nr. + 682 29567 :)
-heidi-

Ps. Vi fikk sjokoladekake av Grete etter at hun hadde snakket med Petter :) Den var fantastisk! Bløt, saftig og «sjokoladete». Hun og sin Cook Island husband, Tom, var innom oss med den her om dagen. De reiser bort for to måneder i dag, men har invtert oss til BBQ når de er tilbake. Dette skriver jeg bare slik at hun skal huske det, hahaha..

Kvalvik, Kualuik eller Knalvik

Grattis med lappen, Linn. (på føreekortet heter hun Knalvik og er født.20.april :)

Hei, hei. I dag er vi faktisk på nett igjen - enn så lenge. Vi har brukt fryktelig mye penger, og likevel fått så liten tid på Internett siden vi kom..

Linn tok lappen i dag..!! Gratulerer til henne :) Hun tok ikke på bil, først må vi ha en bil hun kan øve med - men hun tok på moped. Siden hun ikke har sertifikat fra før, så måtte hun gjennom den skriftige teoriprøven først. Du vet; alle spørsmål på den prøven viker som lurespørsmål, de vrir det slik at du skal svare galt, lissom.. Sånn følte hun det var her også, men det gikk heldigvis greit. Grattis igjen, Linn :)
Vittig, da vi var ute øg øvde på scooter i går. Vi kjører avgårde på en humpete backroad, og må stoppe eller sakke farten for hunder, traktorer, griser, høner og haner som skal over veien :) fra Norge, men i South Pacific, med fønvind i håret (behøver ikke hjelm hvis ikke vi kjører fort..)og shorts + bikinitopp på kroppen. Palmer, og grønt og fint lanndskap.. Sol i hjertet, sol i sinnet, lissom.. :)

Ja, mens jeg er inne på sol. I natt. Helt sprøtt. Aldri opplevd maken. Sol inn på soverommet midt på natte. Alle tre våknet, skjønte ingenting, vi hadde jo akkurat lagt oss for kvelden, det kunne ikke være morra alt nå.. Så, vettdere, så var det ikke solen, det var månen. Det var fullmåne. Så til de grader at det var lyst som dagen. Helt utrolig. Måtte bare dele det med noen.. :)

Vi har nå fått visum for 6 måneder :) i passet vårt. Stempel og greier. :)

Linn vil gå på skole her. Har snakket med videregående skole i byen, skal innom der i neste uke, men de trenger papirer fra Oddemarka eller Gimle - og det tok jeg ikke med til Rarotonga. Jeg sto med det i hånden, husker jeg, men tenkte, neiii.. Så nå må vi prøve å få tak i det.. Linn har forresten blitt tilbudt å jobbe litt på Backpacker`en her - i tillegg til at hun er blitt spurt om å være modell for et klesmerke.. Gøy hvis hun gjør noe med det :)

Ellers...etter tre uker falt vi plutselig til ro med flere ting.. Myggene har tatt pause fra Mads (eller han reagerer ikke like sterkt), mørket er ikke skummelt lengre (vi skjønner at det ikke er farlig), vi bryr oss ikke nevneverdig mye om maur og gekkoer i huset (er vel blitt vandt til det) og vi kan gå en-og-en mer enn få meter av gangen nå..

Det er deilig å spise frukt fra hagen, og så bare hive restene rett i hagen. Til hønene. :)

øl, mygg og marked..

Nå drikker jeg faktisk ei øl mens jeg sitter på terassen og ser på solnedgang.. det er ikke ofte, tror faktisk det er første gang.. Ikke første gang jeg ser solnedgang fra terassen, men at jeg har ei øl ved min side.. Drømmen om å sitte utenfor på kveldene alene med et glass har altså ikke blitt en vane, mest fordi vi hele tiden har gått sammen. Vi er ikke tre individer, vi har lissom vært en enhet. Det vil si at vi har gjort ting sammen hele tiden. Og, ja, vi sover fremdeles i samme seng.. :) Men i dag har det skjedd saker og ting, vi har faktisk been apart..!! Og jeg sov til halv ti på morraen. Vil det si at «we are getting there, ..the Rarotonga way..??»

I natt hadde Mads så fryktelig vondt pga alle stikkene sine...han gråt og ville hjem til pappa, bort fra mygg og vondter og mørket og varmen og skumle lyder.. Jeg holdt rundt ham og trøstet så godt jeg kunne, men klarte ikke å «skremme» bort hverken lyder eller dyr. Men etter en kald nattedusj sovnet han heldigvis, og var trygg og glad igjen når han våknet. :)
By the way, dere skulle sett tidenes største kakkerlakk!! Den var, seriøst, stor som et monster, et monster på størrelse med en..et eller annet stort.. Oh, My God..!! Ingen av oss turde gjøre noe med den, så vi lukket bare døren til badet, og håpet på at ingen måtte på do i løpet av den natta. Tenker på Siv (piv, kallevalleviv..) som snakket så mye om «bananfluer» hjemme...hun skulle vært her når vi har bananer (fra hagen..) liggende på kjøkkenbenken..ha, ha.. Det har resultert i at jeg «poser alt inn», alt som er åpnet opp blir så lukket inn i en pose, det er poser over alt. Barna hadde skikkelig latterkrampe pga det her en kveld. De syntes at det var ustyrtelig morsomt, og lo og lo.. :) Spesielt når de så at jeg hadde pakket inn kameraet slik, og sigarettene, og nøklene, og pennene, og lommeboka.. (de gadd ikke høre at var pga regnet..) De holdt seg på magen, hylte av latter, og lurte på om jeg ønsket meg slike poser til jul.. Det var rett før jeg pakket dem også inn i plastikk :)

Myggene som biter Mads er ikke snille, tror snart alle på øya har sett og kommentert spesielt beina hans – og alle kommer med forskjellige råd til hvordan bli kvitt det. De lokale sier at han må bade masse i det salte vannet, andre sier at han ikke bør bade etter så mye regn..
Vi har nå handlet myggnetting til senga, samt en masse spray og tingtang som skal hjelpe. Får bare håpe vi klarer å få det på plass før natta kommer nok ei gang..


Nå begynner det å bli mørkt over palmene her jeg sitter, på tide å gå inn for å lage istand no middag. Hadde kylling med no sterk chillisaus a la heidi i går som barna skrøt veldig av :) Blir vel rester i kveld da.. :)

Linn er ute med en fyr. Bør jeg bli bekymret nå?? At hun ikke er hjemme klokka halv åtte en fredagskveld, lissom..?? Neida, gutten er en kjekk engelsk gutt som er på Jorda-Rundt-reise, han skal videre etter helga. Godt for Linn å være sammen med ungdommer :)

The next day..
Siden det er så vanskelig å komme på nett her, så bruker jeg bare et skriveprogram på min lille Acer, og skriver litt når det passer seg slik. Sitter på en benk på markedet, og folk kommer bort og lurer på hva det er for en liten computer jeg har :) Jeg er så glad jeg kjøpte denne, den er så søt og lettvind, og tar så liten plass i sekken..
Det er musikk her på markedet, de spiller så høyt at jeg nesten ikke kan høre meg selv tenke.. Masse folk og varer og mat å sånn å se på her blandt palmer og nyyydelige Flametrees :)
Ang. i går da min datter var ute med ungdommer, jeg ble faktisk redd for henne!! Det varte og rakk, og ble både kveld og natt før hun var hjemme. Jeg så samme dvd-filmen (American gangster) to ganger mens jeg ventet.. Men det gikk bra, hun kom hjem, hadde hatt det gøy og blitt kjent med mange folk :)
Jeg har tidligere skrevet noen ord om da jeg var på en «fabrikk» nede i gata vår hvor de plukker frukter som tørkes før juicen blir brukt til «medisin». Kom plutselig på at Edda, og/ eller Edel kjennner til den juicen. Den heter Noni-juice, og ble vel brukt av Edda (eller Edel) til å rense kroppen. Og blir altså plantet, plukket og produsert her på øya, in our backyard. Litt morsomt :)
Nå skal Mads ha penger for å kjøpe seg noe å spise, så jeg må finne penger. Only cash at the marked.
Talk to you later :)

I`ve got myself a Cook Island drivvers license :)

Nå er jeg den lykkelige eier av et Cook Island Drivers License :) :) Jeg hadde hørt at det ikke krevde no særlig, nei, ikke mer enn en rask tur rundt i byen for å vise at vi overholder vikeplikten, fartsgrensen, gir signal ved sving og forstår skiltene, så jeg troppet opp på Politistasjonen i går for å vise at jeg kunne nettop det. Når det gjaldt bil så var det ikke no problem, men da jeg søkte for motorsykkel (les scooter) og sa at jeg nesten aldri hadde kjørt en slik, langt mindre på «den gale siden av veien» da kunne jeg ikke få leie moped. Og jeg trenger moped for å kjøre opp.. So..what to do..?? Alle kjører moped her, gamle damer, gamle menn, ungdom, mopeder ruler på veien. De kjører med passasjerer, små barn, varer og vannbeholdere Alle kjører moped, men jeg kan ikke bare gå opp til fremmede folk å spørre om å låne mopeden lissom.. Så jeg gikk hjem igjen, uten førerkort. Men så, vettdere, da jeg kom hjem hadde Linn besøk av to unge gutter – og en scooter..!! :) Da jeg forklarte situasjonen sa «kjekk ung mann fra England» at han kunne ta meg på en læretur, and so we did. :) Det neste ble at han kjørte mopeden sin inn til byen i dag slik at jeg kunne bruke den på oppkjøringen min. Slik en «utrolig-høflig-oppmerksom-snill-gutt-som-svigermor liker»!! :) Så..her er min oppkjøring; Jeg var faktisk veldig nervøs siden jeg aldri har kjørt på venstre side av veien før.. Tenk så flaut å stryke på dette som lissom skal være så lett.. Jo, altså.. teoriprøven gikk ut på at politiet stilte spørsmål, som jeg da måtte svare riktig på, som f.eks. «er det lovlig å kjøre med mer enn tre personer på en moped??» Lurespørsmål, kalles det :) Det er heller ikke lov å ha loaded firearms i bilen.. Og, visste dere at det ikke er lov å kjøre i mer enn 40 km/t uten hjelm..?? Ha, ha, ha.. Vel, teorien gikk bra, og politioffiseren må ha ment at jeg var veldig flink, for jeg behøvde ikke å kjøre den vanlige ruten for å vise at jeg kan traffikkreglene også i praksis. Halloooo...!! Jeg måtte kjøre 50 meter, rett frem, snu og tilbake.. Trikset var vel å vise at jeg kunne «drive on the left side of the road» - so, that`s it. Nå har jeg førerkort med bilde av meg selv med en rød blomst bak høyre øre. Et grusomt bilde, by the way, men sånt skal en vel ikke bry seg med – nå kan jeg jo kjøre på Rarotonga. Takk til politiet, og takk til Ned fra England (som helt sikkert har gjort dette for å få innpass hos min datter :))

ååå, kor e reinet..?? Endelig borte :)

Endelig..!! Regnet har stoppet.. :)
I dag må vi inn til byen igjen for å hente passene våre, og forhåpentligvis visa for 6 måneder. En får kun turistvisum for 31 dager når en ankommer Rarotonga, så må det søkes om videre opphold. Det er bare ei proformagreie har jeg hørt, vi har vært på The Immigrationoffice, fylt ut papirer, levert inn passene og betalt en drøy tusenlapp pr.person – så det går nok bra.. Vi kom inn dit klissgjennomvåte og fulle av latter i går, og dama som skulle behandle saken vår var veldig interessert i Norge. All the way from Norway? Why? Is it snow all the time in Norway? Is it very dark there? How cold does it get?... Og vi fortalte villig vekk om sprengkulde, og om så mye snø at vi ikke kom ut gjennom dørene på husene, og måtte gå på ski fordi det ikke går å kjøre bil.. Ha,ha,ha, vi unnlot å fortelle at det går isbjørner i gatene :) Hun var skikkelig søt, og hadde slik et forundret uttrykk i ansiktet sitt :)

Ops, nå blåser det skikkelig. Håper det er skyene som blåser bort og slipper sola til..

Vi må også innom apoteket i byen i dag, jeg begynner å bli bekymret for stikkene til Mads. Ikke bare er han full av dem, seriøst, han har mer stikk synlig enn hud, stakkars gutten min. Noen av dem blør hele tiden, og det væsker.. vet at det er viktig å lufte dem slik at de tørker, men om nettene desinfiserer jeg dem, og tar på «bandage» slik at han ikke skal klø slik på de stygge sårene. Det er vanskelig å tørke bort sår her, fordi temperatuuren i lufta og i sjøen er så varm at bakterier feirer glade dager..

Jeg har søkt Mads inn på skolen her, men desverre ser det fullt ut på hans trinn, så han står på venteliste. Skolen begynner sommerferien til fredag, og har fri frem til 26.januar.09. Vi får krysse fingrene på at det likevel er plass til han da..

Vi har sett en dvd ca annenhver kveld – gamle filmer som vi leier eller kjøper. I går var det «The Bodyguard» :) Ellers så leser vi mye, jeg leser høyt for oss alle. Det er kjempekoselig..!! Kanskje ikke den lektyren som passer best for en 11-åring, men.. Akkurat nå leser jeg «jenta som lekt med ilden», Millenium-bøkene av Stieg Larsson. Kjempespennende.!! Vi har tidligere les bl.a. «Snømannen» av Jo Nesbø. Takk til Svenn for lånet :) |

Ps. Madcom ble spilt på en Internettkafe..!! Akkurat da var ikke verden veldig stor :)

Regn regn, regn... :(

Nå er jeg lei av regn...!! Det er litt skummelt å si det, for tenk om det regner i ukevis i strekk.. Har hørt skrekkhistorier om troperegn som varer og varer, og varer – og ikke gir seg. Det har regnet litt hvert døgn, men det gjør da ingen verdens ting om det pøser om natta, eller om det kommer slike minuttskur innimellom på dagen. Det er bare deilig. Men hele tiden....Joda, det er vel en grunn til at det er så grønt og frodig på øya. Og, det er sommer her, altså regn. Joda, joda, det bæljer ned fra oven, bøttevis, rett ned. Hagen vår er ikke så pen lenger, den ser ut som små innsjøer. Klart det kan være litt koselig med storm ute, man kan sitte inne med god samvittighet, lese, sløve, slappe av.. Men det er jo det vi gjør! Hele tiden! :) Det er måte på hvor lenge vi kan lese av gangen, hvor mange brev vi kan skrive, hvor ofte telle Mads`myggstikk eller vaske bort maur og annet småkryp med sterk sepe :) Linn pleier å tegne litt på dataen når det regner som værst, og her en dag var Mads model. Det er vanskelig å få en 11-åring og en 17-åring, som kjeder seg, til ikke å krangle når det regner så hardt at det ikke er mulig å bevege seg utendørs.. Mads og jeg tok likevel sjansen da det så ut til å stilne litt på ettermiddagen i går. Vi hadde gått et par minutter da det tok fatt igjen. Å, nemmæn, åh, innst inni....ja, dere skjønner tegningen?? Jeg har aldri vært så bløt i hele mitt liv!! Om jeg hadde dusjet i evigheter, hadde jeg ikke vært i nærheten av dette. Men det var morsomt – Mads og jeg lo mens vi løp avgårde, trødde i dammene og var bare barn. Ok, Mads er et barn, og har lov, men jeg vil og..så jeg gjorde. Befriende deilig å le på den måten :)

Nå har vi truffet Ivar og Tonje, og guttene Jonas og Simen. Utrolig koselig familie. Så godt for Mads å leke med gutter, ikke bare være med storesøster og mamma hele tiden. De bor i et strandhus et kvarter unna oss, en helt fantastisk plass!! Huset er på langt nær ikke så luksuspreget og stort som vårt, men det ligger på stranda – med utsikt mot, selvfølgelig, havet. Jeg vil også bo sånn..!! Vi trenger ikke dette flotte huset, vi er her pga andre ting enn komfort inne lissom, og den følelsen det var å sitte ute på terrassen deres var bare helt...ja, «der», om dere skjønner.. En annen ting med det flotte eventyrhuset vårt er at det er så sinnsykt mørkt der om kveldene. Vi bor bak bakveien, og der er vi alene, ingen lys fra andre hus, biler eller lommelykter. Bare oss. Det er litt skummelt om nettene å være bare oss i verden, lissom. Men, det er slett ikke sikkert vi kan flytte, for vi har jo kontrakt på et halvt år. Men det går jo ann å spørre, så det skal jeg.. Kryss fingrene, ok..?!

Juleforberedelsene er vel godt i gang hjemme.. Dette er første år på veeeeldig lenge at jeg ikke skal lage alle disse juletingene i desember. Alt det jeg gjør hvert år, men som aldri blir som jeg håper. Men jeg gir ikke opp, det blir pepperkakehus og «syv sorter» hvert år, det ene mer mislykket enn det neste.. Jeg har tilogmed klart å få mine søstre dårlige. Jeg mener, de er verdensmestre på kjøkkenet. Min mor hoppet glatt over meg når det gjalt å dele ut husmor-genet. Det å gjøre mine søstre dårlige handlet ei gang om «måkelort» hos Karen. Min svoger, Svenn, lar oss aldri glemme at han fant kaker i søpla. Tror faktisk han tok bilder av det. Jeg gjorde Nancy dårlig engang vi skulle lage kokosboller – da var det hvit guffe over hele (uten overdrivelse) kjøkkenet. Ha,ha,ha.. Jeg kan virkelig ikke bake, men jeg gjør det år etter år, den ene katastrofen større enn den forrige, og ender opp med å kjøpe kjempegode-julekaker-ferdig-på-boks, i tillegg til at jeg har familie og venner som kommer med vellykket bakst når det nærmer seg nissekveld. Anita pleier komme med Snickerskake til Mads – den har han allerede nevnt..
Det får bli fruktcoctail i år...

Ps. Enn så lenge koser vi oss med å åpne julekalenderen jeg fikk fra jobb. Kindèr sjokolade. Det er Mads` tur i dag, og jeg vet at han får et av de store eggene. Urettferdig!!! :) Og vi tenner julelyset som vi fikk av Lene og Hilde. Et slikt som teller ned til julaften.. :)

Kia Orana taeake

Kia Orana :)

Nå kommer vi fra Markedet. Hver lørdag er det marked her, sist lørdag fant vi det ikke, men nå har vi blitt kjent med folk her slik at vi har fått det forklart. Vel, kjent med er vel kanskje å overdrive, men vi har snakket med mange siden sist jeg var på bloggen. Det å gå på markedet kommer nok til å bli en vanlig lørdagsforeteelse fremover. Selv om vi kke handlet noe denne gangen, så er det veldig ok å kikke på alle bodene med suvernier, mat, grønnsaker og frukt – og masse folk. I dag var det også kåring av en eller annen miss. Flere søte, unge jenter som konkurrerte om missetittelen.

Vi har truffet et norsk ektepar som er på «jorda rundt» reise, som stopper her i åtte uker på veien. Og da vi handlet brød i en av disse butikkene som egentlig ikke er en butikk, men et utbygg fra eget hus hvor de har et sparsommelig utvalg av de rareste ting, fra to par truser, via noen dvd filmer og spagetti på boks til...heldigvis brød og juice.. Vel, Anna, i butikken fortalte oss at det er et norsk par med to barn som skal bo her i nesten et år – vi har ikke truffet dem enda, men har funnet ut hvor de bor; i et strandhus på ..ææh, ja, stranda :) Og i går kveld mens vi skulle spise makaroni- og tomatsausmiddagen vår, så hørte vi ei dame rope «hallo»på norsk i hagen vår. Rope «hallo» på norsk er ikke veldig forskjellig fra det engelskspråklige, men ja, hun var norsk. Hun hadde snakket med Petter (som jobber på UIA, og har bodd her tidligere), som igjen hadde fortalt om oss. SÅ koselig og godt det var å spørre & prate med ei som har bodd her i ti år!! Hun er gift med en Tom, en Cook Islander, og har permanent oppholdstilatelse på Rarotonga. Grete heter hun. Vi har jo klart oss to uker alene, det er ikke det, men likevel fint å kunne få svar på et par-tre koder vi ikke helt har skjønt. Hun skal reise om to uker og bli borte i to måneder, men har likevel rukket å invitere på sjokoladekake, til min sønns store begeistring :)

Andre vi har blitt kjent med.. Jo, da Mads og jeg gikk med den store vannbeholderen ned mot butikken for å fylle den, så hoppet det en mann utav buskene, og tilbød seg å fylle den for oss. Gratis. Vi ble så glade for den gesten, og ble med han inn på «fabrikken» hvor han jobbet med å plukke en spesiell type frukt, som det ble presset juice utav til medisinsk bruk, før frukten skulle tørke så-og-så lenge for så igjen å brukes til jord. Organisk og flott!! Jeg kunne forresten gjerne tenkt meg å hjelpe til med å plukke frukt!!! Jobbe og svette blandt meter på meter av alle disse trærne. Helt sant, jeg vil gjerne det!! Denne mannen, Andy, kjørte oss hjem med vannet, viste oss hvor han bodde, og skravlet i vei.. Kjempekos! En times tid senere kom han på mopeden med tre kokosnøtter til oss. Kokosnøtter han hadde skrelt og åpnet slik at vi drakk frisk kokosmelk rett fra nøtta på vei til stranda. DA kjente vi at vi er på ei Sydhavsøy!! :)
Mads åpnet et par kokosnøtter fra hagen vår her en dag. Det var vanskelig, tok både tid og krefter, men han klarte det. Var så tålmodig.. Flink atte :) Men nå har Andy sagt at han skal vise guttungen hvordan man gjør det på en lettere måte..

Så må jeg skrive litt om alle gekko`ene igjen. Blir jo så vandt til at disse dyrene bor i samme hus som oss, så det går bra, men Mads har et sterkere vennskapsbånd til dem, han gir dem navn som Dracula, Kristine, Abbdul og Per Ivar (Per Ivar, hahaha..). Han holder dem i hånda, og stryker dem over den slimete kroppen (med mas fra meg hele tiden om å vaske hendene med såpe..) og han prater med dem. Så hadde det seg sånn her en kveld at Linn skulle på badet sitt (det i 1.etg, det med alt tenårinngsrotet..) og ikke fikk lukket døren. Hun prøvde, døren gikk opp igjen, så hun smalt den hardere – og da..der inne i døren, ble en gekko klemt i hjel, den datt på gulvet med et «smell», og lå der med innvollene på utsiden, og den sprellet. Og sprellet.. Dødskrampe var det visst. Blod på gulvet, blod på døren.. Utrolig hvor mye som er inne i en slik gekkokropp. Linn holdt for øynene, ville ikke se, Mads ble skikkelig lei seg, og jeg tenkte bare på hvordan jeg skulle klare å fjerne den.. Litt av et scenario i huset til familien Kvalvik for å si det mildt..

Min venninne, Anita, har bursdag i dag. På en lørdag.. Håper den blir feiret, for hennes fødselsdager har hatt en tedens til å «forsvinne», folk er opptatt av å ordne julekalendere, gå på julebord, gjøre klart til første søndag i advent o.l. Men i fjor ble hun feiret skikkelig, da hun fylte 40 år. Kjempegøy!!Rart å tenke på at hun kanskje blir feiret akkurat nå; det er lørdagskveld/ natt i Norge, men klokka er bare halv tolv på dagen her. Skulle gjerne vært der og drukket kaffe & Baileys med deg, Anita :)
Og Kenneth, kjære Kenneth, blir voksen til tirdag. 2.des. fyller han førr. Det har vært en drøss 40-års fester de siste årene, og nå er det altså hans tur. Lurer på hvem som skal synge og spille for Kenneth siden det alltd er han som er artisten på fester.. Ingen i verden har flere bilder av Kenneth med gitaren enn jeg.. Kenneth med kort hår, Kenneth med krøller, Kenneth med «Marge Simpson-høyt» hår, og alltid; Kenneth med munnen åpen slik hans store idol Mick Jagger har når han synger..
Grattulerer såååååå mye med dagen, begge to. :) :)

Kia Orana :)

Er i byen igjen, har funnet oss en kjempekoselig kafe midt i hjertet av denne travle handlegata. Ha, ha, not. Byen er så liten, så liten, tar ikke mange minutter å gå gjennom, men det er veldig koselig å sitte her. Mads Emil sier at de har verdens beste miilkshake her, han har prøvd de fleste smakene allerede. Jordbær er favoritten :)
Jeg har enda ikke klart å laste ned bilder til å legge inn på bloggen, de er nok for store. De gangene jeg har prøvd så laster det så lenge at strømmen går på pc`en. Utrolig irriterende! Så nå har vi laget dem mindre, og skal prøve igjen. Hvis ikke det går her, så prøver jeg på Facebook.
I går hadde vi en kveldstur på stranda. Det er så utrolig deilig å gå barfot i sanda.. Mads badet, svømte, hele veien, mens Linn og jeg spaserte med sand mellom tærne :) Mads får hele tiden nye kjæledyr, han gir dem navn å greier :) For et par dager siden var det ei lita firfirsle som han kalte Amadeus, han hadde den i en kopp. Herregud, som om ikke huset er fyllt opp av dem uansett, behøver ikke å holde dem i fangenskap heller. I går var det en kreps han fant i sjøen. Åh, volsomt stas det var med den! Navnet ble Ole. Ole Kreps..
Alt er stengt på søndager har vi blitt fortalt, så vi ble overrasket da vi gikk fra stranda til veien, og så et bittelite butikkaktig hus hvor det sto «open» skilt på. Gikk inn, og der var ei søt gammel dame med blomst i håret. De har, seriøst, blomst i håret, bak øret, her. Så sydhavsk lissom, jeg blir så glad. En kan ikke annet når en møter disse menneskene :) Vi ville leie en film, og dette illustrerer hvor liten denne øya er.. Vi valgte en dvd, skrev navnet mitt på et ark, måtte ikke vise no id, eller skrive hvor vi bodde eller noe. Hun sa vi kunne komme tilbake med den i morra, eller the next day :) Det skulle vært hjemme.. Ha, ha..
Linn har klippet håret nå, på en salong ledet av en transvesitt som gjerne ville putte highlights i mitt hår :)
Toril har gebursdag i dag, så til slutt, gratulerer med dagen, Toril :)

mine venner der hjemme..

Kio Orana, hei, hei :)

Vil bare si tusen takk til alle dere som følger bloggen, facebook og som skriver mail til meg. Kjempegøy å lese, håper dere fortestter å sende mail og kommentarar til meg, selv om dere til nå har fått lite tilbakemlding. Grunnnen er rett og slett at det ikke er mange plasser å gå på nett her, og når vi først finner et sted med trådløst nett så går det så sinnsykt sent at alt jeg klarer å gjøre er å publisere et nytt innlegg + lese litt, så er det ikke mer strøm på pc`en. Så sånn er det :) Vi har enda ikke hilst på de vi leier hus av, så er veldig alene med å finne utav ting, vi tar det bare på sparket, og det er sikkert den tregeste veien. Så fort vi blir kjent med området, åpningstider og annet så blir vi nok mer tilgjengelige.
Så..fortsett å skrive til meg, jeg setter veldig pris på det, så kommer det nok svar etterhvert..

Har fått lov å bruke postkontoret i byen, så om noen føler for å sende gode gammeldagse brev, eller julekort blir vi veldige glade, kan love at de blir hengt opp på veggen hos oss, har ikke no skriver til pc, så derfor;

heidi kvalvik
Cook Island Post
Avarua
Rarotonga
Cook Island

Ingen snakker om været..

I Norge er det vel ikke et annet tema som blir snakket mer om enn været. Alltid været, det er enten for varmt, for kaldt, det blåser for mye, eller for lite, vi regner bort, eller det er for tørt og dermed fare for brann. Husker at jeg som barn ble forundret over at det første de voksne spurte om, etter vi hadde vært på ferie, var «været?..hvordan var været..??» Som om det betydde noe – for oss som barn ville vi heller snakke om hva vi hadde gjort, hvem vi hadde blitt kjent med, og hvor lenge vi kunne holde pusten under vann.. Men nå er det jo slik da, at i Norge har vi mye vær, fire årstider å greier.. Her på ei Stillehavsøy burde ikke været være et slikt stort tema, her er det jo varmt året rundt, ikke store forandringer lissom.. Men, Oh My God, her er det vær..!! Når det regner, så regner det! Skikkelig! Sinnsyke mengder med vann som kommer fra oven.. Og det lyner, ikke bare «sikksakk lyn» slik vi er vandt til, men lyn som lyser opp hele himmelen. Utrolig fasinerende å se på, men litt skummelt for oss tre nordboere fordi vi ikke vet om det er farlig. Skal kontaktene ut av alle hull? Er det farlig å stå ute midt i været? Bør vi holde oss langt bort fra vann? Slike, og flere, spørsmål for gjennom hodet mitt i natt. Det var så varmt, så varmt, svetten rant av oss i senga (fremdeles alle tre i ei seng, tenk deg svettemengden.. :)). Vi prøvde å lese i lommelyktlys, men boka ble også svett – utrolig fuktig luft. Varmen overvant eventuell fornuft, og vi gikk utpå verandaen i stormen for å avkjøle oss, tok med dynelaknet også slik at det ble blaut og dermed nedkjølt.
På dagen i går kom det også et skikkelig regnskyll, men det så ikke ut til å affektere de innfødte i det hele tatt, de bare vasset rett uti store, digre vannpytter (les. små innsjøer) uten å tenke på at sko ble ødelagt eller at de dermed dro med seg mengder av vann inn i butikkene.. Regnet kommer veldig plutselig, det bøtter ned, og like plutselig er det over – og borte. Ja, helt sant, det tørker bort på minutter, og bakken er helt tørr igjen. Linn sa at det ligner på det regnet de konstruerer på film, det som ser helt villt ut, litt sånn «ja, akkurrat, som om det går ann, typisk B-film, lissom». Men du skal se det, Linn, at det faktisk er sannheten vi ser når uværet kommer i den mest skumle delen av filmen.. :)
Neida, ingen snakker om været på ei Sydhavsøy, men jeg skal love dere at det er på plass :)

.

Morgestund...

Sitter på takterassen, utenfor soverommet, og venter på at sola skal stå opp. Tenk at dette er meg, Heidi, som er oppe sammen med hanen..!! :) Det er nok en del kollegaer som ikke ville trodd det .. Jeg, det typiske B-menneske, som er oppe om nettene, og som synes morgenstund er tull i grunn :) Jeg har opplevd noe lignende før, da vi var i Carribien. Da sto Tippi og jeg opp i 05-tiden og skikkelig nøt fuglekvitter og stillheten :) Vidunderlig, sa Tippi hver morgen, og det er helt sant! Det handler nok også om varmen, det var 32 grader på soverommet da vi la oss i går, men vifta i taket hjelper slik at vi sovner..
Nå står sola i ansiktet mitt, og en ny dag er i gang. I dag skal vi inn til byen, det er en slags mat- og blomsterfestival som begynner i dag Mat, ja.. Mads sa i går at han ikke egentlig hadde spist siden han var i Norge.. Det er det litt sannhet i, han har ikke spist skikkelig siden da. Vi har ikke vært ordentlig sultne mens vi har vært her, sikkert også pga varmen, så det har gått i toast, frukt og drikke – også pga det faktum at vi ikke har funnet dagligvarebutikker, kun små butikker som selger drikke, frukt og...akkurat toastbrød :) så i går kveld fant vi en restaurant nede i gata, og hadde et herremåltid. For Mads betydde det kun en sideorder med pommefrites (som han forøvrig mistet halve saltkaret oppi..), mens Linn og jeg hadde middag. Jeg var kjempespent, for bestillte no vegetargreier jeg ikke visste hva var, men Gudd, så godt det var!! Skikkelig hot! :) På vei tilbake var vi glade for at vi hadde fått med oss lommelykter fra venner i Norge, for ellers hadde vi ikke funnet hjem igjen. Det er så innst inni granskoggen, nei, jeg mener, innst inni palmeskogen mørkt her!! Før vi skal inn til byen, så går vi ned i lagunen, spaserer så en morgen-trim-tur i den myke hvite sanden,før vi slenger oss i det varme vannet..
På disse få minuttene jeg nå har sittet på takterassen, så har har sola steget til godt over palmene, og jeg tenker; det er godt å «være» :)
-heidi-

Ps. har tatt masse flotte bilder, men klarer ikke å legge dem til. Vet ikke hvorfor, men skal finne ut av det..

Det er kun myggen som biter..

Vi er omringet av dyr..!! I alle størrelser..!! Små maur som samler seg på badet og rundt beina på terassen . Hvis det er en liten smule mat på kjøkkenbenken, så har de fest der.. Det er en god del firfirsler, eller gekko`er eller hva det nå heter, disse øglelignende vesnene som har en tendens til å vise seg når vi skal legge oss. Første natta så vi kun en i taket på soverommet, men i natt var resten av familien hans på besøk, på veggen og i taket. Og det værste av alt er at vi ikke er redd dem, nei, Mads synes de er ganske så kule :) Når det gjelder kakkerlakker, så synes han ikke at de er fullt så kule, så der måtte mor trå til og «sloss» litt før vi fikk en, type stor, ut fra kjøkkkenet. Den lignet veldig på den plastikk-kakkerlakken jeg har hatt klistret til pc`en på jobb det siste året for å venne meg til slike skapninger. De første ukene jeg så den så kvakk og hylte jeg hver gang, men etterhvert ble det en vane at den hang der, som et smykke, på pc`en. Og nå har jeg altså bevist at jeg ikke er redd :) Så er det høner og haner. Hanene våkner oss kl.05.30 på morraen, på tide å starte dagen gaper de. Og snakk om frittgående høner.., de er overalt, men likevel ikke i veien på en måte.. De er bare koselige. Fuglene koser seg også i hagen, fugler med farger og lyder.. Så er det fisker, også de i massevis og med fine farger. For ikke å snakke om krabber, sandkrabber. Vi ser hullene i sanda på stranda, og opp derfra kommer noen øyne på stilker. Ganske festlig egentlig! Dyr overalt, men de eneste dyrene vi ikke liker er myggen. Myggen kommer med mørket, og setter seg på oss, men bryr seg ikke om oss jenter så lenge Mads er innen rekkevidde. Som alltid, så er det han som blir stukket. På leggene, tærne, ryggen, ansiktet. Han klør som besatt om nettene, stakkars.. Men vi smører han med no mirakelstoff, så det går bra. Og han smiler og sier at «myggen liker meg best, for jeg har det beste blodet» :)

All alone

Vi er midt i drømmen, men helt alene, har ikke engang truffet eieren av huset enda.. Uten mobil, internett eller klokke så lever vi i vår egen verden. Vet at klokka er 05.30 når hanen våkner oss, og sola er på vei opp, men etter det er vi «lost». Virrer rundt i det nydelige huset vårt, spiser litt, slapper av, leser høyt fra bok, tar en labbetur ned til vår egen lagune. Og jeg mener «vår egen lagune», helt seriøst, det er ingen andre der. Kun oss, palmer, hvit sand og blått hav. Passer oss fint slik at vi kan kle de hvite kroppene i bikini uten at noen ser oss.. Når vi så tar en av de to bussene som er på øya, så vet vi ikke hva klokka er.. Det er på en måte deilig, vi trenger jo ikke begrep om tiden, siden vi ikke har noe å rekke. Tiden flyr ikke her nede, den kommer.. :)

Sans og smak..

Så mye nye, fremmede lukter.. Jeg er superfasinert, alt lukter, og det lukter godt. Blomster og planter dufter, skikkelig dufter, eller er det bare meg som har alle sansene åpne..?? Fra vi ble møtt på flyplassen med blomsterkranser har duftene stått i kø. Jeg vet ikke hva blomstene her heter, har aldri vært spesielt interessert i slikt, men de er i alle størrelser og fasonger, og i alle regnbuens farger. Vakkert! Nancy hadde hatt peiling :) Og trær, frukttrær, masse, masse frukttrær – de er også uten navn foreløbig, for de er fremmede for meg, hvis vi ser bort fra mango, vannmelon og bananer da, som jeg faktisk vet hvordan ser ut – og smaker :) Plukket min første banan fra egen hage i dag morges, og det var en utrolig opplevelse, jeg mener, fra et tre i hagen, vår hage :) og bananen var varm, og smakte søtt og godt.. Det er mangotrær i hagen også, men de ser ikke modne ut.

En annen duft er det asurblå vannet, sjøen, Stillehavet. Smaker salt.. :)

Skremmende mørkt

Nå er vårt første døgn over, og vi må prøve å komme i Raro-modus. Jeg mener, ikke har vi mobil, ikke internett og ikke klokke, så vi er skikkelig desorientert :) Vi klarte å holde ut til kvelden i går, etter å ikke ha sovet mer enn små "dupper" på flyet på 2 døgn.. Men gudd, så mørkt det blir her når sola forsvinner, bekmørkt i løpet av minutter, skikkelig ordentlig mørkt, svart, ikke et eneste gatelys, eller billys eller annet lys som viser at vi er i sivilisasjonen.. Vel.. Med andre ord, så var det ganske skummelt, så vi valgte å ligge i samme seng :) Mange og tyve grader, og tre personer i ei seng, haha, svetten rant av oss.. Og det siste vi så mens det var lys på var en gekko, eller firfirsle, på rommet, i taket - og tusen ukjente lyder utenfor. Vi sovnet fodeom, men jeg våknet av at Linn rister i meg og sier "det ligger noe i senga min som egentlig ikke skal være der" Vi turde ikke slå på lyset, og jeg prøvde å slå det med ei bok, men neida.. Tilslutt slo vi på lyset, og der var det; mini skatebrettet til Mads. For en lettelse, og for en latter vi satte i gang :) Alle tre var oppe med hanen (ja, vi har hane i hagen..) og utenfor kl.05.30. Vi har enda ikke forstått at vi virkelig er her, og det å hente seg en tropisk liten søt frukt i hagen er ganske surrealistisk, dog ikke vondt :)
Det er bare få minutter slow walk ned til nyyydelig srand, vi prøvde vannet litt i går. Deilig! Folkene vi har møtt har vært veldig imøtekommende, og vi har truffet en ung Tarzan, en kjekk solbrun ung mann som jobber i en åker rett ved huset. Den som hadde vært 17 år, sa jeg til min datter - som jo er 17 år, og fikk et lurt smil av henne tilbake..

Skal prøve å legge inn noen bilder fra vårt første døgn..

Am I still dreaming..??

Tenkte jeg skulle skrive litt om den laaaange flyreisa saa fort jeg fant en Internettkafe, men det hopper jeg glatt over, for naa er vi fremme. Drommen er begynt :)
Vi ble mott paa verdens soteste flyplass, omringet av palmer og hav, Stillehavet, Sydhavet, The Pacific Ocean, og fikk hver vaar krans med nydelig duftende kranser, Veldig varmt, og klokka var ikke mer en 06 paa morraen. Ikke no vits aa skrive om hva klokka var i hodene vaare, vi som hadde reist i ett i etogethalvt dogn.. :) Naar vi kom til huset vi skal bo i det naermeste halve aaret, ble vi stumme: Oh my God..!! Det var mye, mye mer en hva vi forventet, kjempeflott..!! Vaart eventyrhus er omringet av farger, planter, palmer, frukt, hane og hund..
Siden det er viktig aa holde ut saa lenge som mulig i dag for aa komme inn i riktig dognrytme, saa tok vi turen for aa lete etter en internettkafe. Paa vei hit har vi allerede erfart at postkortene lyver. Det er MYE finere i virkeligheten! Vi daffet i noen faa minutter for vi var ved hvit sand, blaatt hav og palmer som smyger seg som kulisser over stranda. Og nesten ingen folk aa se, men det har vel kanskje med tidspunktet aa gjoere. Fantastisk vakkert!!
Naa maa vi lete etter en butikk slik at vi kan faa oss noe aa spise.
-heidi-

Fremdeles på drømmestadiet..

Dette skal bli en slags dagbok mens vi er på reise. Har hørt rykter om den moderne tiden, og det papirløse samfunn, og underforstått så vil det si at jeg skal skrive logg på pc, ikke penn på papir. Den aller største forskjellen blir jo at andre kan lese hva jeg skriver, og den tanken tar nok litt tid å venne seg til. Men, samtidig så sier min datter på 17 år at det kun er unge personer inne på blogger, så det blir vel ikke et stort problem.. Men, iallefall, så er greia at mine to barn og undertegnede skal flytte til Rarotonga, Cook Island, Stillehavet, for en periode på 6 måneder; bort fra vinter, jobb, skole, foreldremøter, og alt som kjemper om tiden vår. Nå skal vi leve på en annen måte, vi skal leve "slow", våkne opp uten å ha planer. Litt sånn; hm..lurer på hva vi skal gjøre i dag...veeel, det vil dagen vise.. Deilig!! Vi skal leve en drøm, ikke bare drømme den :)
Det har vært en lang prosess for å få dette til, det krever en del planlegging og ikke minst penger.. Men det er utrolig hva en får til hvis en bare vil sterkt nok. Prioriteringer og organisering, for ikke å snakke om gode venner som trår til :)
Nå er det kun dager igjen før det hele begynner,