Linn is getting better :)

Jeg begynner der jeg slapp sist søndag, nemlig da vi ble invitert på storlunsj. Jeg hadde jo syklet rundt øya (bare nevner det litt tilfeldig..) med mattelæreren til Mads, og hva var vel da mer naturlig enn å komme til hans familie for å spise.. Joda, sånn er det her. Og det var masse folk, alt av aunts, uncles and cousins, og det viste seg at vi allerede kjente en del av dem. Som skrevet ved en tidligere anledning så er jo alle i familie med hverandre her. Hvis du er onkel til en person, altså biologisk, så er du onkel til den personens ektefelle og barn i tillegg. Det vi kaller søskenbarn, kaller de brothers and sisters, og tremenninger, firmenninger etc. er cousins. Ikke rart at den «nære» familien blir megastor :) Og mat! Det er så mye mat! De spiser, pauser, spiller sport and games, spiser igjen osv, osv. Bruker alltid søndager sammen, hele bunsjen. I denne familien var det en del politikere, eleve av dem bor på ei øy som heter Manihiki, og ligger litt nord fra Rarotonga, avstanden er lik fire døgn i båt, og inneholdt bl.a the major of Manihiki. Han som holdt hus denne søndagen har jeg truffet ved flere anledninger, og han sitter i The Parlament her på øya. Det er veldig spennende og interessant å bli kjent med kulturen på øya på slike direkte måter. De synes også det er spennende med oss fra Norge, så jeg slipper å sitte i en krok alene lissom.. :) Spiste «Ika Mata» til den store gullmedalje. I love it!! Det er Raw fish in coconutcream. Delicious!!

Litt av folket og hagen


Vi har bakt boller!!! Joda, tenk det!!! Jeg kan ikke bake boller, har en familie som baker boller som ser ut som om det er falske så fine er de, mens når jeg har prøvd så lurer folk på hva jeg «egentlig» har prøvd å bake.. Men ungene elsker det, og siden vi har fått gjær og rosiner i Norgespakke, så spurte vi Silje etter oppskrift, og satte igang. De ble gode! Vi var riktig så fornøyde mens de gled ned i magen, og var enige i at bollene var akkurat som de til bestemor, tante Nancy, tante Karen og Anita, hvis en så bort fra at de ikke var fullt så runde, fullt så gyldne, fullt så luftige, fullt så fine, eller fullt så gode.. hahaha :)
Jeg skal vedde mye på at det er ei jente i Norge som også har bakt i uka som har gått, helt sikkert mye større mengder. Harald fylte nemlig de store førr, gratulerer!!, og Titti har nok brukt en del tid på kjøkkenet i den forbindelse, til det store familieselskapet .. Og sikkert fest i stua med venner en sen natt, dog uten bakverk.. :)


Så litt om situasjonen til Linn. It`ll be alright..!! :) Jippi, hurra og alt det der. De snakket jo om operasjon, så vi var fryktelig spente før timen med kirurgen, men det gikk altså bra, om en 4 ukers tid så vil hun kunne kaste krykkene. Eller kanskje noen andre trenger dem, det er jo bare to par på øya.. Det var både leger, sykepleier og studenter til stede da de undersøkte foten til min datter. Tror hun følte seg veldig på utstilling. Fikk beskjed om å prøve å bevege foten litt daglig i svømmebasseng denne uken, og siden vi ikke har basseng her vi bor så har vi sneket oss inn på et par resorter. Bare latt som om vi er gjester, haha, men alle gir krykkejenta så mye oppmerksomhet at det ikke har vært noe problem (untatt på Little Polynesian der vi først spurte om lov..). Så mens Mads har vært på skolen så har vi altså hatt noen timer ved hotellbassenger :) På «Rarotongaen Resort» traff vi på en kjempehyggelig familie fra Norge, vestlandet, som vi har hatt et par dager sammen med. De har barn på 11 og 12 år som Mads har badet og hatt det gøy med. De har vært på Jorden Rundt reise, og fløy videre til USA i natt.

Linn på utstilling :)


Vi har sneket oss inn til et pool :)


Linn at Rarotongan Resort


Jeg leker turist, her sammen med Gunn :)


Mads har løpt lykkelig avsted rett over 07.00 hver dag denne uken fordi han har hatt rugbytrening før skolen begynner. Det er så deilig å se at han virkelig elsker den sporten, selv om han ikke visste noenting om regler for litt siden. De hadde minigames på fredag, og jeg troppet opp for å stelle istand Kai (mat) til Kai kai`en (spise mat). Det var fint å være tilstede på skolen hans. Dominic og jeg kuttet grønnsaker, kylling og rolls. Fikk så hjelp av Toks og Linn. Vi ble til et samlebånd, hadde hver vår jobb, og etter et par-tre timer var det mat til 120 elever. Utenfor åpnet himmelen seg no så enormt akkurat da kampene begynte, men det så ikke ut til å bekymre de unge rugbystjernene. De synes vel heller det er kulere jo mer mud det er å rulle seg i :) Etter kampene skulle hvert lag vise frem «kampdansen sin», og laget til Mads vant.. Jeg måtte også vise meg frem, heldigvis slapp jeg å danse, haha, men ble takket flere ganger, og måtte opp for å ta imot en flott blomsterkrans rundt nakken. Linn fikk sin takkekrans sittende, siden hun..ja, dere vet..krykkene..
Det var skolesang, tale, latter og gøy – en kjempefin dag på Titikaveka Collage :)

Kampene er i gang, fin skolegård :)


Etter kampen


Jeg har vært «around the Island» på sykkel igjen i dag!! Fantastisk! Og denne gang tok vi inn en time fra sist søndag, mest fordi vi begge hadde gode sykler. Tohe hadde lånt en fra en kamerat, så min sykkel (som forøvrig mangler en pedal etter forrrige tur) hvilte hjemme :) Den gale mannen har tanker om at jeg skal fungere som en syklende guide for turister som har lyst til å sykle rundt. Hm..får se åssen det vil funke, han har allerede «ordnet en jobb» i neste uke; da skal jeg ha med meg et par fra New Zealand. Haha, vittig..!! Men , jodda, jeg tar utfordringen :)
Det vanket en deilig smoothies etter endt tur også i dag. Tohe har besøk av søsteren med familie, og i dag plantet de ei ny palme, til minstemann. Alle i storfamilien har egen palme, som blir plantet når de er babyer. Utrolig fint! Jeg vil også ha en egen kokospalme :)

Her får den nye babyen sin palme..


Vi er invitert på middag i kveld, og vil lage vafler som vi kan ta med oss. Norske vaffelhjerter har gjort suksess de gangene vi har servert det, så nå må vi avgårde å kjøpe ingredienser – og mate katten vi passer.
Da snakkes vi :)

Her er en video fra Titikaveka Collage mens elevene synger skolesangen..

Kia Orana :)

Jeg har syklet rundt øya..!! Det har vært et mål for meg. Egentlig så skrøt jeg av at jeg skulle gjøre det flere ganger i uka siden jeg skulle ha så mye tid her på Rarotonga.. Men den gang ei, tiden flyr her også nå som vi har fått rutiner. Jeg hadde en sykkeldate med mattelæreren til Mads, så det var hans idè å begynne syklingen klokka 06.30 om morraen. Hallooo, tidlig på en søndag..!! Men joda, jeg var klar, og det var en fantastisk tur. Min sykkel mistet en pedal, og var i det hele tatt ikke særlig samarbeidsvillig, men da gav Tohe (det er navnet hans, ja..) meg hans sykkel, type ny og kjempegod. Han insisterte på sykkelbytte, men tror han angret på det de neste timene. Haha, han svettet og strevde, mens jeg fløy avgårde :) Vi hadde et stopp der han bodde, en fantastisk plass med utsikt over lagunen. Der disket han opp med iskaldt hjemmelaget smoothie. Deilig! :)

Et søtt motiv på sykkelturen


Dette har vært ei spesiell uke. A week to remember..eller, kanskje ikke..
Vi er blitt kjent på sykehuset, for å si det mildt, etter å ha vært der nesten hele uken. Det som har skjedd er følgende;
Linn har hatt vondt i halebeinet/ bunnen av ryggraden/ øverst på rompa ei ukes tid. Det ble så ille at jenta ikke klarte å stå, sitte, ligge eller gå skikkelig. En byll vokste til, og jeg kjente smerten igjen i meg selv etterhvert da jeg så det lignet på hva jeg slet med for et par år siden (det året jeg fylte førr, da det ene tok det andre.. :)). Tilslutt var det så ille at vi reiste opp på sykehuset med denne «tvilling-tingen». Infeksjon, men null hull, så det ble antibiotika på henne også. Neste kveld var det blitt større, og Linn hadde så vondt at alt var bare kjipt. Toks kom, hentet oss, og vi kjørte på sykehuset igjen. Mads ble levert hos en klassekammerat. På sykehuset «tappet de Linn», stakkars jente så vondt hun hadde..!! Sykepleieren sa «sorry Linn» hvert annet minutt. Hun fikk sterkere antibiotika + painkillers, og min datter følte seg veldig mye bedre neste dag. Heldigvis! Nå kunne hun bevege seg igjen, og gale jenta var så glad for den bevegeligheten at hun likegodt tok avgårde på håndballtrening. Med det resultat at vi tilbringte også den neste kvelden på sykehuset! Hun hadde spilt litt røft, falt, og foten var blitt helt deformert. Denne gang fikk vi ikke tak i Toks, så ringte «østersfamilien» som vi visste hadde bil. Østermuskelmannen Pittman kom, bar min datter i bilen, og avgårde med oss. Denne gang med Mads på lasteplanet :) Samme lege på vakt som kvelden før, haha, han synes det var fint å se at Linn kunne sitte igjen, problemet denne gang var jo at hun ikke kunne stå eller gå. Hun ble bandasjert, og fikk time til x-ray neste morra. Da var det kona til Pittman som kjørte oss. Folk er så snille, caring, ikke snakk om å bare slippe oss av, nei, alle har ventet for å kjøre oss hjem igjen. Denne gang var det legen som behandlet Linn første gang som var der. Hun var også glad for at «tvillingtingen» så bra ut, og lo litt da det nå var foten som skulle behandles. Det viser seg at hun har røket sener og leddbånd. Fryktelig kjipt å skulle gå bandasjert/ gispet i 6 uker her i varmen, men får håpe at det er alt hun trenger. Vi har time hos kirurgen i morra tidlig, så da vet vi mer. De kan ikke gjøre noe før «tennisball hevelsen» er gått ned.. Så nå går altså min kjære datter på et av de to parene med krykker de har til disposisjon her på øya :) og er ganske så avhengig av andres hjelp.

Linn på sykehus..


Det har ikke bare vært tragedier, selv om barn og bad er syke.. Uken har også vært veldig hyggelig, og veldig norsk :) Plutselig kommer det post. Kjempegøy! Forrige uke kom jo ei gedigen pakke fra Edda. Denne uken kom det pakke fra Silje, og sjokolader fra Trine :) :) Silje sin pakke hadde tatt turen innom Island, og dermed tatt laaaang tid. Sammen med matvarer kom det et nydelig kort som hun har laget. Tusen hjertelig takk! Laaange brev fra Trine, fra Edel og fra Maya var kjærkomment, og det kom tilogmed telefon hjemmefra denne uken. Henning ringer jevnlig til barna. Og natt til lørdag norsk tid kom det telefon fra Elin, Jens og Sol. De hadde hatt et par tre Irish foran peisen og var godt «i slaget». Gøy!! :)

Nydelig håndlaget kort fra Silje :)


Ellers..hm, uka har i grunnen gått med til sykehus.. Ja, og så er scooteren fixset. Den som ikke er vår, men som vi har hatt fordi vi «babysitter» en katt. Kan du tenke så typisk, mens den er i «vår eie», så stopper den plutselig. Er helt død. Måtte jo få den i gang igjen før eierne kommer tilbake, uten at jeg har peiling på når det er. Jeg trillet den til et verksted. Ikke særlig tungt å sku en scooter i denne varmen! Joda, det var workout for den dagen, det. Mekanikeren skrudde fra hverandre hele greia, ville ikke gi seg, og fikk den tilslutt i gang igjen. Hurra! Og hva betalte jeg for det, mon tro..? Jo, hele NZ §5..!! Er det mulig?? 20 kroner..!! Har skjønt senere at det var «a special price for me», for de sier at slik jobb egentlig er veldig dyrt på øya. Jeg tar det dermed som et kompliment, og neier og takker :) Behøver vel ikke si noe om at når mekanikeren spurte hvor mye jeg trodde det ville koste, så sa jeg at det uansett kom til å gå utover my milk and bread money.. men jeg sa det på en veldig tøysete måte altså.. :)

Lørdag er markedsdag, og også denne lørdagen tok vi en tur. Hjalp Linn inn på bussen, mens Mads og jeg kjørte dit. Fikk sånn skikkkelig godfølelse der, for pluselig ser jeg at vi kjenner folk. Local folk. De vinker, eller hilser, eller stopper og prater, og gir seff Linn enda mer oppmerksomhet nå som hun hinker rundt på krykker. Mads har kjøpt seg rugbyball, og da vi traff gymlæreren hans, så ble det litt ballspill på gresset der. Me too :) selv om jeg ikke skjønte særlig mye av spillet som læreren prøvde å lære meg reglene til. Det endte nå opp i at jeg har lovet å være med å hjelpe på skolen til fredag. Da skal det være en minitournament i rugby, og Mads skal spille. Det med frivillighet og dugnad står ganske sterkt her. Mens vi står og prater, så kommer Papa Jake, som er den syngende trubaduren på øya. Det er han som ønsker folk velkommen når de lander med flyet på Rarotonga. I over 30 år har han gjort det, ved hver ankomst :) Vi kjenner han fordi han er far til hun vi leier hos, og da han stoppet ble han spurt om å synge på skolen etter rugbykampene.. Han fikk se om det passet inn i avtalene sine sa han, men han var mest interessert i å snakke om noen planter (medisin) som kunne hjelpe til for å få Linn`s leddbånd til å gro riktig..haha..

Linn foran standen til dyrebeskyttelsen, på Markedet


Jeg fikk en del «svar» fra dere ifm hvilke blomster jeg hadde bilde av forrige uke. Både Engletrompet og Hawaiirose vokser flittig her på øya, men de blomstene på bildet heter Alamanda, dvs det er slik det uttales på engelsk..

Det kommer spørsmål hjemmefra om hvordan jeg «har det» her, sånn egentlig, siden det visstnok er Linn og Mads som blir beskrevet på bloggen. Jeg har det veldig bra, men det er klart at når en reiser med barn, så blir min største rolle å være mamma, det er nok mest det det handler om. Men må si at denne søndagsformiddagen, flere timer sammen med et annet voksent menneske, har vært oppbyggende. Fint med en venn som er alene, slik at vi kan gjøre ting sammen. Vi har allerede pratet om å gå over fjellet til andre siden av øya :)
Nå fikk vi en telefon med en lunsjinvitasjon :) Så gøy! Nye folk å treffe. Så må slutte av..

Ka kite til dere alle :)

Kia Orana, tapati varu peperuave :)

Kia Orana tapati varu peperuave, betyr hei,søndag 8.februar:)

Det har vært ekstremt varm i det siste!! Dere er sikkert lei av å høre at det enten øspøsregner, eller er for varmt, men jeg må bare skrive det likevel. Å sitte ute er et problem fordi det renner svette i strie strømmer, og jeg tør nesten ikke begynne å forklare hva det gjør med håret mitt.. Blandingen av varm svette og salt sjø i masse hår blir til naturlig drads på en to tre, så hver gang jeg skal vaske det så tar det meg en time å klare å gre gjennom det i forkant. Og kroppslukta...vel, kan ikke beskrive den, men det er som om solsvetten borer seg inn i porene, og stritter imot i dusjen, selv etter skrubbing med såpe.. Hm.. Så lenge alle lukter likt, så er går det jo greit. Omtrent som når alle har spist hviitløk – da er det helt al`right :) Dette hørtes fælt ut, vi lukter godt etter en dusj altså.. :)
Sjøen er deilig, selv om den ikke avkjøler lenge av gangen, og ikke er det lett å bli blaut heller om en tilfelidgvis skal bade når det er low tide. Da er ikke sjøen i strandenden av lagunen særlig høy, noen få cm bare. Haha, det ser jo morsomt ut når vi ligger der, og vannet ikke dekker kroppen. Legger inn et par bilder av Linn som prøver å avkjøle seg mens det er low tide...

Ut mot revet og Stillehavet


Inn mot land


Vi har fått post denne uken også, pakke fra både Edda og Torill. Tusen millioner hjertelig takk!! Dere skal vite at det blir satt sinnsykt pris på!! Og brev i pakkene, jeg nikoser meg der jeg setter meg godt tilrette for å lese :)

Mads går på skolen med ren uniform hver dag, om ikke nystøken.. Har fått en del tilbakemeldinger på strykingen min :) Det viser seg at flinke husmødre der hjemme bet seg merke i (på bilde fra Mads første skoledag) at skjorten til min sønn vitterlig ikke var helt slett.. Hm.. haha, han har ikke fått gjensitting eller anmerkning for det, så frem til det skjer så kommer jeg til å fortsette å bare henge opp skjorta etter daglig vask, og ferdig med det. :) De hadde rugby i gymmen her om dagen, og det likte han. Derimot synes han ikke det var like gøy da de hadde flere timer i kirka på fredag. Han synes det var varmt, og kjedelig. De startet alltid dagene med bønn, det gjør de ved de fleste anledninger her egentlig. Før måltider, fester eller hva det måtte være. Linn går på håndball her, og de starter også med bønn.. Det er ei veldig religiøs øy, likevel på en helt annen måte enn bedehusreligion hjemme. Jeg var på middag i går. En hel masse folk, enda mer mat, og ustanselig skravling. Her begynte også måltidet med at en av gjestene priste maten og forøvrig alt annet i livet. Timene rundt det store bordet ble fyllt opp av historier, alle snakket i munnen på hverandre. Festlige greier. Det kom ganske tydelig frem at selv om religion er en stor ting i livet deres, så hadde f.eks sex ingenting med avholdenhet før ekteskapet å gjøre.. Å, neida, de er så frimodige og fri i tankene når det gjelder det sexuelle at jeg fikk helt hakeslepp. Det virker som om alle på øya er familie med hverandre på et eller annet vis, det er papa meg her og mama meg der. Jeg hadde store problemer med å følge med.. Det viser seg også at de får en del barn, noen blir oppdratt av besteforeldre eller tanter, mens de selv tar til seg f.eks søserens baby. Hard to belive? I det store og det hele er kulturen slik at de er store familier, og alle drar lasset sammen, barna er alles barn på en måte. Jeg hadde aldri i livet klart å gi fra meg mine, for å få et annet i bytte. Store kulturforskjeller dette..

Linn har sluttet på skolen, og begynt som fulltids voluntør på Esther Honey, øyas dyrebeskyttelse og vetrinærklinikk. Jeg ser at dette er midt i blinken for henne. Hun rengjør bur, mater og medisinerer dyr, tar hundene med for å bade, går tur med dem, og ellers det man gjør med sløve, nyopererte og/ eller eierløse dyrevenner. Den viktigste jobben på klinikken er for tiden å få folk til å sterilisere dyrene sine, for det kryr av straydogs- and cats here.

Vi har nå vært på Rarotonga hospital. Skulle bare mangle at vi ikke fikk en tur på sykehuset mens vi bor i Sydhavet. Mads er jo med.. :) He stabbed himself with a knife..!! Joda, han brukte en spiss, skummel, biffkniv til å åpne ei boks med kattemat. Tok skikkelig sats, og bang, au, au, au, spissen borret seg rett ned, dypt, mellom tommelen og pekefingeren. Hvorfor føler jeg at det er no kjent med denne historien..?? :) Han kunne ikke sy, for det var allerede kommet infeksjon i såret, så nå går han på antibiotika.
Sykehusets beliggenhet er forresten fantastisk, der det troner høyt opp under fjellene som ligger i midten av øya. Helt utrolig utsikt derfra!

Jeg har skrevet en del om alle de nydelige plantene her, og det er spesielt en type som minner meg så om «mor». De ser skikkelig «bestemor-gammeldagse» ut. Som putetrekket på sengetøyet til ei gammel dame.. Prøvde å forklare det til min blomsterelskede søster Nancy, og ble enige om at jeg setter inn bilde, så skal hun finne navnet på dem :)
Fikk problemer med å finne bilde av dem i rosa, har så sinnsykt mange bilder å lete i, men her fant jeg ett med gule blomster..


Ellers så har jeg brukt timene på dagtid til bevegelse, men har enda ikke syklet rundt øya. Saltwater Cafè er åpnet igjen, så har hatt et stopp der. Jeg har begynt på en murstein av ei bok, tusen sider (!!), den heter «Svermen», og den er spennende som bare det. Du kan låne den til sommeren, Nancy :)
Pittman, han som jobber med østers og fisk, har vært på besøk med den søte familien sin.. Mads disket da opp med vafler og brunost, til denne mørkeste Cook Islanderen, og det gled ned på høykant. Så lærte han ham et kortspill, og den store mannen og min sønn spilte til Mads` store begeistrelse. Vi spiller mye kort, Mads og meg. Linn liker det ikke, og sier hun har arvet tape-i-kortspill-genet av sin far :)

I natt var det fullmåne igjen, og himmelen i går kveld var nydelig. Full av farger. Jeg tok som vanlig bilder, men klarer ikke å gjengi det. Men nå skal jeg få hjelp til å lære dette med manuell bruk av apperatet, av to fotografer på øya, så følg med videre :)


Mads skulle fortelle om Norge på skolen, dette er ting som blir skrevet ned, og nevnte ikke særlig mye om fjell, fjord, snø, olje, reinsdyr, konge etc, men derimot at Norge er kjent for de blå krukkene i Nupen.. Jeg ble spurt av en forelder hva det betydde, og synes egentlig det var så søtt, at jeg vil spørre her om noen kan bli sendt bilde, postkort e.l av Nupens kunstverk – slik at Titikaveka Collage på Rarotonga, Cook Island kan ha «sannheten om Norge» på veggen.. :)

Så vil jeg avslutte med et bilde av en hjerteformet stein, eller korall, som jeg fant på en av mine vandringer langs lagunen. Vet ikke helt,..men tolker det som jeg vil..altså LOVE :)

Første fulle skoleuke på Rarotonga

Kia Orana :)

Denne uken vil jeg skrive type-dagbok, altså mandag, tirsdag, onsdag osv, siden det er første uken med full skole. Hva blir det til med meg når jeg har dagene for meg selv, lissom..

Mandag.
Opp med hanen igjen. Fint å komme tilbake til «gamle vaner» :) Mads hadde ikke lyst til å på skolen, han var redd for at han ikke ville skjønne hva Mr.Pepe sa, og at han ikke ville klare å skrive alt på engelsk. Mr.Pepe er læreren, og Mr.Pepe skal han tiltales som. Ikke som i Norge der elevene er på fornavn med lærerne.. Jeg fikk nå overtalt han etterhvert, og snart sto han nydusjet, og ren & pen i skoleuniformen – med god ånde.. :) Jeg kjørte han ned også i dag fordi vi var ikke sikre på hva klokken var. Vi har fremdeles ikke klokke, og telefonen vår har vært stengt i nesten ei uke. Utrolig irriterende uten telefon siden vi har expected flere calls fra bl.a rektoren på Linns skole. Den er stengt fordi regningen ikke er betalt!!! Jeg har betalt til Kathy (som styrer utleien min), men det har tydeligvis ikke gått videre. Neste gang går jeg direkte til Telecom å betaler selv.. Vel nede ved butikken ved skolen slapp jeg Mads av, hadde klump i magen da jeg så han gå alene bortover, men det tok 20 sekunder, så kom det et par gutter løpende mens de ropte «hei Mååds» :)


Så var det Linn. Vi kjørte til hennes collage, Tereora, og fikk snakke med Mr.D (husker ikke navnet) som har ansvaret for hennes år, Year 13, form 7. Der fikk vi orden på det hele, og Linn valgte fagene Art, Sport, Engelsk, Historie og Geografi, og fikk beskjed om å møte i morra kl.08.00.
Videre til Flyplassen, der vi fikk ordnet opp i billettene hjem til riktig dato, og beskjed om at det var nye regler for å komme inn i USA. Dette visste vi faktisk fra før, fordi Eilert hadde fortalt det, og det sto i avisen her.
Neste stopp; sykkelkjøp :) Jeg kjøpte meg sykkel for bursdagspengene, så nå skal det bli trening her i gården, haha.. De måtte ha en ekstra time på seg for å sette på ei kurv (Island time), så vi brukte den timen på å lete etter syfabrikken hvor de syr på skolenavn på skoleskjorten til Mads. Herremingud, at det er mulig; vi fant det til slutt, langt inni jungelen..og der måtte vi vente i tusen grader. Det har regnet i flere dager, men er over nå. Sola stekte, vi ventet. Uten vann. Ille. Systua i seg selv var som å gå 100 år tilbake. Ikke at jeg har kunnskap om symaskiner, langt derifra, men det så «steinaldersk» ut sammenlignet med det som er på Gateakademiet, eller i systua til min tante Marit.. Vel, det ordnet seg til slutt, måtte kjøpe nye skjorter, og hente dem en annen dag.


Tilbake til sykkelen, halvannen time senere var den klar. Jeg syklet hjem. Pustet som en valross. Oh, My God, det var tungt! Og varmt! Og vondt! Fant ikke utav girene, så trødde sånn superlett, tråkket hundre ganger pr.meter lissom. Jeg er vant til et godt, stort sete formet som ei rumpe, dette setet var tynt. Og spisst. Jeg kom likevel hjem, men de 15 kilometerene var harde..!! Det løsner nok etterhvert :)

Fint på sykkeltur..


Mads kom hjem fra skolen, hadde fått enda flere venner, og hadde sin første lekse; skrive om seg selv :) Telefonen virket igjen, og Kuki ringte og ba meg ut på middag. Så jeg dusjet av meg svetten, tok på kjole, og traff Kuki på «Spot». Det er en fin plass, med servering på begge sider av baren; på sanda, eller ved bassenget. Vi valgte sanda :) Det var kjempekoselig!! Vi drakk, skravlet og åt. Spesiell type, men veldig underholdende da han fortalte om livet som team manager for et Italiensk Formel 1 lag i 30 år. Vi begynte å snakke stjernetegn, og da jeg sa at den eneste «kjendisen» jeg visste om som er født på samme dato som meg er Prinsesse Caroline av Monaco, så begynte han å fortelle om prinsesse Stephanie.. Og, Maya, hvis du leser dette, så husker du hvor opptatt vi var av hennne i ungdommen, opprørsk og gal som hun var.. Mannen hennes kjørte på Kuki`s lag, så Stephanie var en del av gjengen; det samme var seff livvakten hennes, Daniel – som hun senere giftet seg med. Han fortalte om Stephanie som ei flott jente, smart, og med ben i nesa. Ikke at det er så interessant nå lengre, men jeg nikoste meg med alle historiene :)
Vel hjemme så barna på film sammen med vennen til Linn; Guden Ethen :) De har truffet hverandre hver kveld i det siste, og er bare SÅ søte (selv om de sier at de ikke er kjærester..)

Aidan



Tirsdag.
Sinnsyk varm natt. Ikke alltid like lett å sovne når det er 30 grader på soverommet om natta. Vi er så absolutt avklimatisert når det gjelder varmen, men likevel....når gradestokken ikke går nedover, så er noen nettter verre enn andre..

Jeg brukte dagen på en tur til byen. Alene. Helt merkelig å fritt jeg kunne gå, eller stoppe, for å kikke på ting. All by my self :) Fikk spørsmål om hvor barna var både på apoteket og på postkontoret.. I dag kom pakka fra Henning, 8 uker etter at den var sendt, den har nok vært innom andre øyer på ferden rundt jorda. For Linn og Mads ble det julaften igjen da de endelig kunne åpne den. Og det ble Toro gryterett til middag :)


Første skoledag for Linn ble litt blandet, tror jeg, da hun likte noen av fagene og lærerne, mens andre fag var helt uforståelige, sa hun. På Rarotonga er sport viktig, og en av agendaene for dagen var å velge kaptein og leder for de forskjellige skoleteamene. Hun var ikke sikker, men trodde hun var i Team 1. De skal ha skole/klassekamper jevnlig hele året. Hun har valgt sport som et fag, men visste ikke timeplanen før hun kom i går. Det viste seg at sport var i første time, og siden hun ikke hadde med gymtøyet, så ble det løping i skjørt, haha.. Hun mente at Art var faget som virket best – selvfølgelig, det er jo Linn.. :) Skoleuniformen hennes består av hvit Tereora Collage skjorte som må kneppes tekkelig, og blått firkantet skjørt som er høyt i livet og må gå nedenfor knærne. Hun får ikke bruke sminke, smykker,eller piercinger, og må ha håret i hestehale bundet i blått eller sort strikk.. :)

På vei til skolen :)


Det blir nok mye læring for meg også fremover når jeg skal hjelpe med leksene. Måtte frem med ordboken i dag..
Vittig med skolen hans, Titikaveka, vet dere hva slags signal som sier at det er friminutt? Hjemme er det jo skoleklokka som ringer med sterk styrke, en følger egen klokke eller så er det en lærer som sier fra. Men her, ja, her trommes det! Så tøft! Det står en fyr utenfor som trommer, så det ljomer rundt hele nabolaget :)
Mads`skolebøker


Linns timeplan


Kvelden gikk til å hente skjortene til Mads på systua langt inni jungelen, spise, lese høyt inntil Linn kjørte for å treffe Guden sin, med et navn jeg har stavet feil hele tiden. Han heter Eydan :)

Onsdag
Kykkeliky..kykkelikyyyy.. I Norge må det nok klokkealarm til for å stå opp, men her er det hanene som våkner meg slik at jeg kan gå i skytteltrafikk mellom Linn og Mads for å få dem opp om morraen.. For Mads er det bare noen minutter å gå til skolen, men Linn må kjøre en halv time for å komme til sin. I dag var det hun som ikke hadde lyst til å gå på skole her likevel, men hun kjørte nå avgårde, etter at hun småsur hadde lagt igjen den «barnslige» lunsjen jeg hadde laget til henne.. Her kjøper de lunsj, jeg glemmer litt at nistepakkeopplegget er veldig norsk..

Jeg ryddet, vasket opp, ordnet klesvask etc – ja, tenk at alle de kjedelige husmorsyslene må gjøres selv om man bor på ei Sydhavsøy. Eller, spesielt om man bor på ei Sydhavsøy, heller, fordi pga varme så svettes det noen liter, og dermed må klær og sengetøy vaskes ofte. I tillegg må gulvene feies fritt for småkryp og gekkobæsj hver morra :) Men alt det derre gjør ingenting, for jeg løper ikke mellom jobb og andre økter for å rekke det, og det er en stor forskjell. Her har jeg god tid..

Var i hagen og tok bilder, det er knopper overalt, lurer på om det er ny blomstringstid på gang eller no.. Ser at mangoene er på vei igjen, og at avocadoene begynner å bli klare. Sitron- og limetreet holder stand, det samme gjør bananene, og på hageplantene rundt om så begynner det altså å blomstre på nytt. Nydelig!




I dag ville jeg sykle igjen, så satte meg fornøyd på setet, og....au..!! Rompa gjenkjente setet i løpet av 2 sekunder, og nektet. Først da kjente jeg hvor sår jeg var blitt fra jomfruturen, men jeg «tvang» meg til å ta en liten tur likevel. Må nok ha en del småturer for å bli vant til setet før jeg sykler øya rundt. Jeg tok backroaden til Muri, der ser jeg ikke lagunen, men derimot masse vakre planter, og selfølgelig traktorer, høner, haner, kyllinger, hunder og griser. Helt naturlig :) Vel fremme på Muri rastet jeg på en liten kafe før jeg syklet hjemover igjen på hovedveien. Stoppet ved Fruits of Rarotonga, tok meg en dukkert, og la meg ned for å lese en halvtime. Helt utrolig deilig å bare gjøre som det faller seg – alle burde ha anledning til det, bare å nyte :)

sykkeltur, backroad


Leksetid.. Mads har hatt sin første time med Maori, som er det opprinnelige språket her. Dere har vel alle forstått at Kia Orana betyr hei, velkommmen, bless you.. Nå vet jeg i tillegg at kai betyr mat :)

Linn har begynt på håndball. De spilte kamp i kveld. Tre personer på banen, jenter mot gutter, ingen dommer...ja, i det hele tatt..haha.. Håndball er en ny sport her, så det er ikke helt innarbeidet. Hun hadde glemt å ta med sokker, så føttene hennes var helt ødelagt etterpå; fulle av gnagsår og store blemmer. Alle vet at en ikke går barbent i joggesko, og spesielt ikke når man løper rundt i 30 varmegrader. Stakkars jenta mi! Den siste del av kvelden tilbragte hun hos Eydan som helt sikkert trøstet henne :)

Og som en avslutning på dagen, så var himmelen stappfull av stjerner, Mads og jeg var helt overveldet der vi sto uti natta og bare så..

Torsdag
Blå lapp i posten på næbutikken, Kanostore, vil si at det ligger nok ei pakke å venter på oss på Cook Islands Post Office i byen Avarua. Vet at både Karen og Edda har sendt pakke, men hadde ikke ventet den allerede etter at par-tre uker med tanke på at den fra Henning tok et par måneder.. Jeg sa til mannen i butikken, som jeg aldri husker navnet på, at jeg skulle spasere inn til byen. Han smilte og sa at jeg var gal. Ingen bruker bena her, bare i forbindelse med sport, ikke for å komme frem til et sted. Nei, da bruker de scooter.. Jeg vandret med freidig mot, på stranda, i bikini. Det i seg selv er en bragd, det kunne ikke falle meg inn å gå i bikini i Norge, iallefall ikke i en liten knyttebiki allà sånn som Nina måtte kjøpe da bagasjen hennes kom på avveie på ferietur. Jeg har ikke hatt sol på midten av kroppen på maaaange år (vel, når en ser bort fra da Trine og jeg besøkte Isefjær..haha), men her er det ikke farlig. Her bryr jeg meg ikke. Etter å ha gått i en times tid så kom regnet, og vinden. Holdt på å blåse på havet. De fargene som kom på himmelen mot lagunen da sola etter litt tok av fra regnet var helt ubeskrivelig vakre. Jeg prøvde å fange øyeblikket med mitt Canon 1000 D, men var ikke i nærheten engang. Det vil nok ta en god del øvelse før jeg skjønner hvordan det kameraet funker.. Men det var ikke alt som var vakkert på min vandring. Plutselig sto jeg rett ovenfor en fryktelig stygg, skummel skapning av en fisk. Stonefish, type ugly, med ekle skarpe pigger.. Den var sikkert blitt skylt inn på land av vinden, og var sikkert død. Jeg vet ikke, tok bare et bilde av den, og gikk videre.. Det begynte å regne igjen, så jeg knyttet rundt meg sarongen, og gikk opp på veien der jeg fikk skyss av en lokal mann i løpet av et par minutter :)

Spasertur langs lagunen


Stonefish


Pakke fra min søster, og buss hjem igjen. De første ukene etter vi kom kjørte vi mye buss, var ofte i byen, og hadde ikke annet fremkomstmiddel. Busskort er da den rimeligste måten å bruke bussen på. Det er gult, har 10 klipp, og koster NZ 25. Det finnes også et rødt busskort, billigere, for The Locals.. Og gitt hva?? Joda, jeg fikk rødt denne gang. Wow..!! :)
Busskort som viser at jeg ikke er turist :)


Da skolen var over, åpnet vi pakka. Jeg holdt den høyt, og Mads trakk fra den store konvolutten. Brynhilds Supermix..!! Nam, nam. En egen pose til Mads, som gikk ned på høykant, mens min skal spares – og nytes.. Det finnes jo ikke gotteri her, eller det vil si, det finnes litt, som ikke er godt :) Og så har de krukker med tyggis som koster 10 cent a piece – det er lørdaggsgotteriet, lissom.. Det betyr samtidig at jeg, som er sjokoholiker av rang, nesten ikke har spist sjokolade på to og en halv måned..!! Så var det Fiskesuppeposer, åh, takk, kjære lillesøster – gleder meg til å lage suppe med fisken herfra :)

Mads og jeg stjal vann på skolen hans. Vi har slik en kjøleting med stor vannkanne på, som vi enten får fylt opp på Nonifabrikken, eller kjøper fulle beholdere til på Wigmores. Vi var tomme, orket ikke helt til Wigmores, så stjal rettogslett vann på skolen... Vi drikker sinnsykt mye vann, mange liter om dagen, må kompensere for svetten og varmen. Vannet i krana kan ikke drikkes, ikke er det bra til vasking heller egentlig, for ingenting blir rent her. Det lukter rent, og er vel på en måte det, men flekker på klær er like mye flekker etter en tur i vaskemaskinen, så det blir dobbel jobb; først legger jeg flekkete klær i vann med flekkfjerner, så vasker jeg det. Oh, well.. :)


Fredag
Ingen gå- sykle- eller busstur i dag, holdt meg hjemme, leste. Tok meg fri, hehe..

Mads kom hjem etter skolen og synes det var innmari teit at de fikk lekser til mandag. Lekser i helgene, hallooo, det går jo ikke! :)
Linn fortalte at det alltid skjer noe i midttimen på skolen, valg, kamp eller andre spesielle ting, og i dag hadde det vært religion. Hun ble spurt om hvilken religion hun tilhørte, og svarte «ingen». Akkurat det spørsmålet husker jeg godt fra da jeg bodde i USA som 17-åring. Jeg var så lite opplyst at når folk spurte : What`s your religion? (noe som var like naturlig som at de spurte om navnet ditt), så skjønte jeg ikke hva de mente, og svarte; eh, the normal religion..haha Linn valgte å kolnfirmerte seg borgerlig, og svarte riktig da hun sa «ingen», men ble puttet sammen med de kristne. Det var tale og sang – en del ble i tillegg sagt på Maorisk – men hun synes det var helt ok, :)

Mads og jeg satt på kjøkkenet da vi plutselig hørte et digert smell, og lyden av fossefall.. Vi løp inn på vaskerommet, og der.. Trodde jeg så syner. Det fosset vann fra taket og ned på gulvet. I strie strømmer. Diger dråpeformet bul i taket på størrelse med en utslagsvask. Med hull i midten. Hull i taket! Linn var i dusjen, så jeg løp opp der. Oversvømmelse! Hull i taket! Må si det igjen; hull i taket. Type stort! Mangfoldige liter vann på gulvet i vaskerommet, og følelse av maktesløshet. Hvordan stopper en sånt? Fikk tatt en telefon, og bare minutter senere var gården full av biler som kom for å sjekke det ut. Tenker de var happy, fredags ettermiddag lissom.. Typisk! Gamlefar (far til the landlord) kom med verktøy, skrudde opp, og fant seff masse hår. Byggherren mente heldigvis at mye av vannet hadde ligget i taket ei stund. Så er det ikke bare vår feil, mener jeg. Rørlegger kommer i morra.

Lørdag
Åh, i dag har vært en deilig dag! Bare sløvet, og da mener jeg skikkelig sløvet. I en varme som egentlig har vært helt uholdbar å sitte ute i, har jeg likevel gjort det. I skyggen, og i sola, og under hageslangen. Med ei bok som jeg leste ut. Frelseren, av Jo Nesbø. Drakk ei øl. Og en smoothie. Og flere liter vann. Deilig!! Mads og Linn gikk på markedet på morraen, og senere var Mads og Sean ved Fruits og snorklet. Linn er ute i sola noen minutter av gangen før hun full av svette må gi seg, for så å prøve igjen.. :)

Vi har fått nye naboer. Igjen. Et par fra Argentina denne gangen. Hadde det ikke kommet folk der så hadde sannsynligvis vi flyttet over, for lekkasjen fra badet handlet ikke bare om hår i sluken.. Rørlegger, byggherre og en til har vært her og jobbet i dag, og nå viser det seg at badet må rives opp. Festlig! Er det noe jeg vet en del om så er det et revet bad! Ikke akkurat det jeg så for meg her, har nok med tanken på hvordan det så ut hjemme mens jeg holdt på med badet. I to år..!!

Jeg er barnevakt for Sean og Jacopita i kveld, og sitter nå utenfor i natta og venter på foreldrene; Toks og Dominic mens barna ser dvd. Toks og Dominic har endelig noen timer for seg selv, viktig med litt romantikk når man bor på ei øy som dette, så håper de koser seg :) Det er første gang jeg har sett Toks med sminke, hun var helt nydelig!Jeg, for min del, er blitt så vant til å gå uten sminke at det skal bli rart å engang begynne igjen. Jeg har ikke øyne lengre, vippene og brynene er blitt helt lyse av solen. Og håret er helt til rompa. Må få gjort no med det; ser ikke ut, men det er så deilig å ikke behøve å bry seg med sånt :) Anyway; jeg var med dem de første to timene, vi var på Pawpaw Patch og hadde coctails. Jeg hadde a black man! Det vil si; jeg hadde to black men, haha.. For også denne gangen kom det en hilsen fra bartenderen.

Tror dette er eneste gang jeg gidder å skrive dagbok, liker bedre å skrive om hva jeg vil, når jeg vil :)
Unntil next time, take care.
Og helt til sist; gratulerer med dagen i dag, Edda :)