Bla, bla, bla..

Vi har vært her i 10 uker. Det har gått kjempefort, fatter det ikke. Trodde jo tiden kom til å snegle seg avgårde, men nei.. Seff har det vært noen lange dager innimellom, spesielt når regnet setter i gang, men da har vi lest eller sett på film, og det er jo deilig å ha tid til å gjøre det også da. Å bli kjent med The local`s har ikke vært så lett. De har nok sett på oss som turister, ikke som noen de kan komme på døra til titt og ofte. Folk som jobber her, i de små butikkene, eller de som selger frukt og annet langs veien prater vi med daglig – for ikke å snakke om der posten kommer. :) Men de vi har brukt mest tid sammen med er fra New Zealand. New Zealand – Rarotonga. Har inntrykk av at de fleste reiser til New Zealand når de er ferdige med skolen her, enten for å studere videre eller for å jobbe. Mange har en forelder fra hvert land, bor gjerne i New Zealand, men er her om sommeren (altså nå).
Toks er så absolutt den personen jeg har blitt best kjent med her, vi har nesten daglig kontakt. Hun har mor fra New Zealand og far fra Rarotonga. Hennes fulle navn er Tokarahi, og betyr «big stone», noe som er vittig med tanke på at hun er bitteliten :). Hun forteller at hun misunte alltid sin søster som het Ioana, for det betyr «purple flower». Jeg ser den :) Det er sikkert den følelsen jeg hadde som barn da jeg ble snauklipt med skakk pannelugg og så ut som en gutt, mens min søster hadde nydelige lokker som omkranset det pene ansiktet hennes. Ingen som var i tvil om at hun var jente.. Jeg har kommet over det nå altså (eller kanskje ikke med tanke på hårlengden min som voksen..) :) Hvorfor begynte jeg å skrive om navn og pannelugg nå..?? Vet ikke. Hm.. Mistet helt tråden – skulle vel skrive om folk vi er blitt kjent med. Mange av dem har kommet og gått. Til New Zealand. Og til Norge. Vi har truffet et hyggelig og vakkert ungt par fra Oslo. Han er leder for Centrum Scene (fint å få jobbrelaterte kontakter på øytur..). De har vært på øya i 5 uker, reiste hjem i går. Flotte mennesker, gøyale, og Eilert hadde kunnskap om det meste. Noen kan det bare, huske alt de har lært, eller er det bare interessen som avgjør..?? Kommer til å savne dem, og håper de stikker innom Kristiansand til sommeren :)
Maria Carlton er ei spesiell dame, en morsom, festlig person som jeg har trives sammen med. Hun var på Rarotonga for å holde workshops/ foredrag om bl.a motivasjon. Jeg skjønte fort at det var tæl i dama, skilt, enke, forfatter, forelegger osv, osv.. Veldig åpen var hun også, det ble en del «girltalk». Da jeg gikk inn på nettsiden hennes skjønte jeg at hun var mer enn det. Jeg googlet henne. Uff, ikke gøy å innrømme at en er en «titter», men ble bare nysgjerrig. Og tror du ikke; hun ble «Business person of the year 2008» og hun har skrevet bestsellers. Blir så imponert over hva folk får til..!! Kjæresten hennes er italiensk, driver restaurant og er i racerbilkjøret, kjente godt Solbergbrødrene.. Jaja, jeg har jo hilst på Bruce Springseen, ingen som topper det, hahah.. :)

Nå sitter jeg og skal spise BananaSplit, som min sønn har laget til meg. Vi kjørte til den ene butikken som er åpen om søndager for å kjøppe is. På tilbakeveien måtte Mads sitte bakpå og holde på en 15 liter vannkanne + kanne med bensin. En blir vant til ikke å ha bil.. og til å kjøre forsiktig..

Linn har hatt sin andre kjøretime i dag, med Dominic, og sier at nå skjønner hun litt mer om gir :) Får bare håpe at det går bra når hun kommer til Norge, og skal lære seg å kjøre på høyre side av veien..

Selma og hennes kattepuser har nå fått et nytt hjem; EasterHoney, som er type dyrebeskyttelse på øya. Så får vi håpe at det kommer noen som peller ut akkurat våre små skjønne nøster til å bo hos seg :) Både Mads og jeg ble triste etter å ha levert dem, men jeg glemte det fort når jeg kom hjem, for da måtte jeg nemlig gjennom nedvask av kattepiss- og bæsj – og fysj og fy.. Det er lissom et av mine lodd i livet det derre kattegreiene..

Våre fem katters nye hjem..

Happy birthday to me.. :)

Det er gøy å ha bursda, veldig gøy! Selv om man fyller 43, og ikke 13, så er det en barnslig glede og go`følelse i magen når man våkner på denne dagen som er sin egen. Min dag. 23.januar er min dag! :) Tidlig morra kommer det en bil som bruker hornet, det er Bjørg og Rolf og ei sjokoladekake : ) Så kos! Minner jo nesten om hjemme, der får jeg også kake fra andre som kan det derr.. Utpå dagen kom Toks med gave; sarong med Cook Island påskrift :) Av Linn fikk jeg gavekort som gikk utpå at hun skal være slaven min for en dag. Jeg gleder meg til å bruke det! Mads gav meg ei såpe som han hadde blandet av andre såper i huset, haha – luktet godt gjorde den iallefall.. Den eneste planen, og ønsket mitt, for dagen var å sitte på verandaen til Eilert og Linn, drikke øl og se på solnedgangen. Og der var jeg invitert. Men for å overvære ei solnedgang, så må det være sol som skal ned, og for å si det sånn, så var sola long gone på Sydhavsbursdagen min. Det var pøsplaskregnvær..!! Troperegn, kalles det. Men veranda ble det, og øl ble det, og hyggelig selskap ble det :) Eilert hadde vært på det lokale garagebryggeriet, og kjøpt det han kalte skikkelig hjemmelaget øl. Han serverte det fra ei 3 liters vannkanne :) og det var kjempegodt. Det var det virkelig, og alt grumset forsvant i våre ganer. Linn og Mads kom også, fullstendig gjennomvåte. Vi spilte Scrabble, og jeg ble ikke favorisert selv om det var min dag. Gutta vant suverent. Dette var siste kvelden på Rarotonga for våre nye venner. Takk for at dere feiret bursdagen min :)

Eilert serverer hjemmelaget øl.. :)




Så er det på tide å si tusen millioner hjertelig takk for alle graulasjoner, hilsner og mail jeg har fått. Helt utrolig gøy!!!! Og tusen takk til Trine for gave og gøyalt kort :)

Og i morra har min kjære bestemor bursdag. «Mor på Haus på Strai» Den aller beste «mor» i hele verden, hun har vært alltid vært unik, og ei bestemor i ordets beste forstand, ikke bare for meg, men også for alle mine venner er hun «mor». Gratulerer med dagen!
Og, Silje er .... hvor gammel i dag? Alder er uansett bare et tall (rart at ingen under tredve sier det..), og gratulerer masse til Silje.

Meg, 43 år, med sarong og musserende :)

Skolen..

Første skoledag.. Jeg prøver å huske den følelsen, følelsen av å glede og grue seg på ei gang. Glegrue seg. Mads sin første skoledag startet med regn, selv om værmeldingen sa 30 grader og sol. Kanskje det var for å gå i ett med min sønn.. Magen hans var nemlig også «grumpi» denne morraen. Han løp på toalettet jeg vet ikke hvor mange ganger på den timen fra han våknet til vi gikk. Stakkars, min lille store gutt! Å begynne på en ny skole kan gjøre hver og en nervøs, men når det atpåtil er i et nytt land med et annet språk...ja, da gjør magen et opprør. Frokosten klarte han ikke å spise. Men tennene fikk stell, de ble pusset to ganger, og det ble brukt både tanntråd og flourskyll denne morraen :)Han fikk på seg skoleuniformen, som er mørkblå shorts og hvit skjorte. Nistemat og penal i den nye Quiksilver-sekken hans, sandaler på føttene, and off we went. Til Titikaveka Collage. Tenk, collage.. Skolesystemet er ikke som i Norge, men jeg kan ikke nok til å forklare det enda. Han begynner iallefall i 7.klasse, yngste klassen på Collage – som her blir som en ungdomsskole. Jeg kjørte han ned i dag, men skolen ligger bare noen minutters gange herfra, så han skal spasere til vanlig. Han traff Sean, som han forhåpentligvis skal i samme klasse med, og sammen gikk de sent mot noen benker i det jeg gikk utav skoleområdet. Jeg kan nesten ikke vente til han er tilbake for å høre hvordan det har gått – og om han er den eneste blåøyde (i dobbel forstand) på Titikaveka Collage..
Min datter begynner på skole i morra, men skal innom i dag for å forandre søknaden sin over til siste klasse på videregående skole. For å komme inn i siste klasse må studentene ha bestått en test jeg ikke husker navnet på, og denne testen har jo seff ikke Linn tatt – men forhåpentligvis vil det likevel gå bra siden hun ikke er her for å fullføre dette skoleåret..

Kveld;
Første skoledag er over, og guttungen kom hjem med et smil rundt munnen. Så bra!! Han boblet over mens han fortalte om regler som at de må ordne klasserommene hver dag; guttene feier og jentene vasker. De får gjensitting hvis ikke de leverer, må skrive «I`m not going to be late again» mange ganger om de kommer for sent (gjelder ikke «Island time» på skolene, mon tro..), skoleuniformen må alltid være ren og nystrøken (Hjææælp..), de skal ha fire timer med Maori i uken and so on.. Neglene på tær og hender, samt ånden blir sjekket, og de må selvfølgelig være nydusjet på morraen. Mads fikk beskjed om at håret hans var for langt, så det må vi gjøre noe med..

Linn sin skole er også full av regler, som hun forhåpentligvis må følge. Det gjenstår å se om det ordner seg ifm papirene hun trenger.. :)

Mads`første skoledag - før hårklippen.. :)

Østers and love :)

En kan lære en del når en tar en tur rundt i nabolaget. Jeg har jo allerede fortalt om alle fruktplantasjene, og om Nonifabrikken, men i går var jeg innom Østersfarmen og fiskeoppdrettet som ligger rett nedenfor oss. Det hele begynte med at en kveld jeg var sammen med Maria og Kuki (joda, det er et navn,haha.) for å drikke ei øl på stranda mens vi så på solnedgangen, så så jeg i tillegg til sand, og palmer, to geiter. De små geitekillingene bada sammen med ei søt lita jente og hennes far. Kunne ikke dy meg, og tok frem kameraet :) Sånn ble jeg kjent med familien som dyrker østers, og som de imøtekommende menneskene de er så ble jeg selvfølgelig invitert til å stikke innom når det måtte være. Og i går tok Mads og jeg turen. Det er imponerende nok å høre om østersbabyer som legges i store vanntanker, om hvordan de gror, blir flyttet, gror videre til de er klare for å pakkes og selges, for så å renne nedover halsen til nygifte romantikere som mener at østers er erotisk føde. Det får meg til å tenke på at jeg ikke så det erotiske i det den gangen jeg prøvde å la østersen gli ned i halsen min i Namibia for noen år siden.. Men når det ble grillet, med sitron, ost og tabasco – da var det dødsgodt! :) Men, det var et sidespor (jeg har en tendens til det, kan ikke hjelpe for det) denne østersfarmen hadde også fisk, masse, masse fisk i store bassenger som de solgte. Jeg har sett skiltet hver dag «Yes, we also have fresh fish». Østers, fisk og ål (!!) var jobben deres, men det som imponerte meg var dem selv. De som familie. Har aldri truffet maken. Peace and love. Da vi kom, hørte vi; oh, it`s our friend from the beach :) Hun; bitte lita, rødhåret, fra Australia. Han; større, svart, muskler som så falske ut, fra Rarotonga. Sammen har de den søteste lille rødhårede jenta med brune øyne og det største smilet jeg har sett. De hadde to geitekillinger, en hund og en gris. Grisen het Babe – selvfølgelig. Jenta, Merè, hadde ei hytte i et tre, med stige opp. Vel oppe, så var det fullt møblert med seng, pult, stol og hyller. Alt i rosa. Huset til familien var ikke stort større enn hytta i treèt, og alt på innsiden var...rosa. Helt sant! Rosa. Jeg så brudebilde, og brudekjolen var også rosa. Er det mulig..?? Vi gikk derfra smilende, kunne ikke annet, og er blitt invitert med dem på stranda til søndag, og var ellers alltid velkomne, Mads kunne jo take a shortcut from school every day to say hi to the pig :) og de pleide å ha bål og gitar om kveldene, og.. Fantastisk! :)

Pittmann, Merè, Bella og Ella bader :)

Menn å sånn..

Jeg har fått en del spørsmål fra Norge som omhandler menn.. Er det ikke mannfolk på sydhavsøya di, Heidi?? Hvorfor skriver du ikke noe om menn?? Har du truffet noen kjekke menn? Er prinsen å finne på stranda?? And so on.. Spådommen til Gary om at jeg finner meg en «Hottentott» her har altså ikke skjedd. Det er mange flotte menn her, og ikke er de så små som jeg trodde de skulle være heller.. Men om jeg skulle se en kjekk fyr, så er han sammen med ei dame, eller en av samme kjønn, eller er han veldig ung. Jeg leter ikke, selv om jeg må innrømme at dette absolutt er stedet for romantikk tatt i betraktning palmer, varme og lagune; altså sunset on the beach with a bottle of wine..

Noen ord om de spesielle menn som jeg har truffet;
en utrolig kjekk mann med polynesisk tatoo over det ene ryggbladet. Han var sjarmerende, og flott å hvile øynene på. Inviterte på a drink, det var bare å komme innom, sa han, mens han forklarte hvor han bodde. Det viste seg i etterkant at Linn og jeg , ja altså oss begge, synes at han var sexy. Hun tror han er i tyveårene, mens jeg hardnakket påstår at han er i slutten av tredveårene.. haha..
Så har vi Clay, som driver Saltwater Cafè, veldig hyggelig fyr, men jeg tror han er gift. Dessuten har han stengt kafeèn nå fordi han er i Australia. Åpner ikke igjen før i februar.
Den neste flotte mannen har jeg vel skrevet noen ord om, Paul, han som padler..
Dett var dett av interesante mannlige personer. Det vært et par stk som har vist interesse, men som jeg overhodet ikke ønsker å «bli bedre kjent med». :) Har tilogmed fått Mads til å lyve å si «she`s out» når telefonen ringer, haha..

Men så har vi Linn da.. Min datter.. Jepp! Hun har hatt noen beilere siden hun kom, og akkurat i dette øyeblikk er hun ute med en av dem, Marino. Hun er ikke interessert i han, men har derimot et godt øye til en av gartnerne her. Han heter Ethen, og er superkjekk!! Han sluntret unna det meste av gartnerarbeidet her i dag fordi han valgte å prate med Linn. Så kom han kom hit nå i kveld, bare minutter etter at hun hadde dratt med Marino. Og jeg, hennes mor, måtte fortelle ham at hun desverre var ute med Marino, men at hun egentlig ikke ville... Joda, det sa jeg, snakk om å blande seg.. Det er jo så spennende, vil at hun skal oppleve å gå hånd i hånd med en kjæreste i lagunen, på ei sydhavssøy :)

Fortsettelse;
Siden jeg skrev har gartneren, Ethen (uttales «eiden») og min datter, Linn, truffet hverandre hver dag. Det er overhodet ikke normalt at jeg skal «leve gjennom henne», men dette liker jeg. De er et nydelig par. Vel,, de er visst ikke kjærester, men jeg kan, som den modne kvinne jeg er (!!), si at de liker hverandre veldig godt :)

Ellers er det ikke mye spennende å fortelle om når det gjelder romantik.. :)

sunday is a fun day :)

Det er søndag, nettdagen vår, men langt på kveld uten at jeg har fått skrevet noe her. Det har faktisk gått så i ett i det siste at jeg ikke har skrevet noe som helst. Når jeg sier «i ett» så er det ikke helt samme meningen som når det blir sagt hjemme i Norge. Jeg mener; det går i ett med bading og skravling og eting her lissom, ikke løping og stressing.

Vi kom akkurat fra «Sails» nå. Det er ikke mye vi har vært på restaurant, har ikke råd til slikt, men i kveld var vi der. Barna hadde «øya`s beste pommes frites» og Moctails, som er en smoothieaktig drink. Veldig godt. Det er så koselig å gjøre slikt, vi satt på verandaen på Sail, så på solnedgangen, og pratet om venner hjemme i Norge. For nemlig så savner Mads alle sine venner fremdeles, sånn er det bare, men likevel...han glemmer det litt når han har det fint. Og det tror jeg han har hatt mye av i det siste, for det har ikke vært så mye mas om det lately.. Det gøyeste han vet er å bade ved «The Black Rocks», for der kan han hoppe fra steinene. Være veldig gutt. Gal. Ta bomba. Hoppe, hoppe, hoppe. Og der kommer det bølger.. Deilig vann, som av en eller annen grunn ikke er like varnt som på stranda. Eller kanskje det bare føles slik fordi steinene er så sinnsykt varme..

Mads i lufta..



Jeg holder meg nede..



Vi har hatt et nydelig vær i det siste. Sol fra skyfri himmel. Og når det ikke er skyer som skygger for sola innimellom så blir det innmari varmt. Veeeldig varmt!! Så kokospalmene gjør mer nytte enn å være til strandpynt nå; de gir skygge. Deilig skygge. Det har blitt en del kokosnøtter innvendig også etterhvert. Juicen er kjempegod, og selve kokoskjøttet enda bedre. Nam, nam, og det er jo bare å forsyne seg – for dem som kan kunsten med å få åpnet nøttene. :) Så der ligger jeg da, leser og koser meg mens Mads svømmer i lagunen med dykkermaske. Han svømmer, tar tusenvis av salto`er i løpet av en dag, og ser like mange fisker. Tegneseriefisker. Masse fisker. Små, Nemilignende, stripete, fargerike fisker, og store stripete, nydelige fisk. Jeg kan si det for jeg ser også fisk, men jeg ligger ikke ute i vannet i evigheter slik som visse andre. Jeg er mer sånn at jeg løper uti for å avkjøle meg, så er det opp og inn i skyggen igjen, for så å avkjøle meg i sjøen igjen.. Om att og om att.. Jeg leser en del. Har lest noen bøker mens jeg har vært her. Er så glad for alle bøkene jeg fikk i gaver fra venner før jeg reiste. Tusen, tusen takk. Og jeg leser avisen. Hver dag. «Cook Islands News» - as solid as the Island we stand for – Der står alt det er verd å vite om det som skjer på øya. Siden Rarotonga er Cook Islands hovedøy, så blir det for det meste veldig lokalt det som er å lese. Og, nå som vi har vært her i to måneder, så kjenner vi til steder, navn og vet hva vi leser om. :) Her gjelder ikke «journalistenes vær-varsom-plakat», for her bruker de fullt navn på personer, uansett hva artikkelen handler om. Samme gjelder kriminalitet.
Et eksempel er en plakat som henger i en bitteliten butikk. Butikken er rett ved et sted i lagunen hvor det er fint å snorkle, derfor er det alltid folk der. Denne plakaten har bilder av personer som, gjennom dom, ikke har lov til å kjøpe alkohol. Med fullt navn under bildene. Sprøtt!



Jeg har prøvd de lokale padlebåtene, husker ikke hva de heter, ...jo, Vakaeiva. En sitter seks personer i en smal kano, og padler. Var utrolig gøy! Og tungt. Ikke rart at alle padlegutta her har så store muskler, skikkelig tungt i armene. Men for en følelse det var, ute i alt det blå, i lagunen, med sola stekende på caps`en. Padle på høyre side, høyre ben rett ut, tunge tak, så ved tegn fra sjefspadleren; bytte side, åra til venstre, venstre ben frem, tyngden fremover, å, taaaa i... Svetten rant for å si det mildt. God trim. Kanskje jeg skulle begynne å trene det. Paul, en stor, sterk, flott fyr med muskler på utsiden av sin solbrune kropp er eneren på øya når det gjelder denne sporten, og siden både Mads og Linn har drømt at vi blir kjærester (!!) så er kanskje det et ok sted å starte,haha..
Som om.. :)

I går kveld var Toks og jeg på Little Polynesian og hadde en drink. Det stedet ligger rett nede i gaten her, i lagunen, og er bare fantastisk. De spesialiserer seg på Honeymoon`s. Skikkelig romantiske greier, og SÅ fint. I går hadde de satt et bord med to stoler rett på stranda, med lys rundt, og champagne på bordet. Wow, så flott det var. Alle som var der var par, unntatt Toks og jeg da.. :) Vi lå i noen solsenger utav en annen verden og drakk drink. Og så på solnedgangen. Nyyyydelig.


Little Polynesian..


Kjenner jeg bobler over av skrivelyst, men må gi meg for denne gang. Har lovet å se en film sammen med Linn og Mads nå i kveld. Ha det fint, og until next time; take care :)

Det koster å være kar..

Mads og jeg har plukket skjell. Her er litt av utvalget :)

Kia Orana.

Nå har det seg altså slik at det ikke bare var jippi-jippi-og-hurra å få Internett i hus. Det koster nemlig fletta av oss, og hvis vi skal ha pæng til andre ting så må vi ta noen tak. Her er det slik at vi betaler for det vi bruker, og det kan fort komme opp i svimlende summer - noe jeg ikke har hverken i lomma eller på kontoen. Regning for fem(5)dager; kr.2000,-!!!!
Så, derfor, fra nå av logger vi oss på nettet ei gang i uka, og vi har valgt søndag som den store "sjekke ut Norge dagen". :)

Jeg kommer til å skrive når det passer meg, og faller meg inn, men publiserer det på bloggen på søndager. Så det vil si at det kan komme ingen, eller flere, innlegg samtidig :) Okeydokey!? Håper på mail, brev, bilder og kommentarer i fleng - slik at jeg kan skikkelig kose meg med det ei gang i uka.

Vi skal ut å gå en tur nå. Dere får ha det fint i januarvær og vind :)

Snakkes.

Et aldri så lite klagebrev :)

Har ikke skrevet på ei stund. It has it`s reasons.. Jeg har rettogslett hatt litt uflaks lately. Hør her; en dag (jeg går faktsik litt surr i dagene her nede) jeg skulle kjøre Mads til Sean var jeg uheldig og kom litt vel fort inn i en sving da jeg skulle ta av til høyre (husk, det er venstrekjøring her). Det hadde regnet litt om morraen, så veien (som ikke er fin og asfaltert som i Norge) var blaut, småsteiner & grus hadde samlet seg i hauger, og derfor....klarte jeg ikke svingen. Rart åssen det neste sekundet gikk i slow-motion, sånn; åi, det virker som om jeg velter, nå velter jeg snart, jeg velter, velter...Kaaa-booom!! Der lå jeg, med scooteren og Mads over meg, og skrek at min sønn måtte få bort scooteren fra foten min som lå vridd under det hele. Det klarte han. Sekundet etter kom a local man som hjalp meg opp fra min akk, så lite tiltalende stilling, og støttet meg noen meter bort til et sted hvor han renset utsiden av kroppen min for blod og grus :) Det hele gikk bra, men det så skummelt ut for foten min der ei stund. Den var hoven, blåsort, og helt ubrukelig. Jeg kunne ikke trø på den, og det banket, verket, gjorde vondt. Høyre side av kroppen var..hm, full av sår og blåmerker. Så litt ut som Mads på en sommerdag :) Stygge skrubbsår på typisk albue og kne som jeg har måttet ta alvorlig – pga temperaturen her nede som ikke lar sår gro, men heller elsker infections. Så det har blitt renset hyppig + hatt noen «sviturer» i sjøen :)
Men så...et par dager senere, etter lunsj på Fruits of Rarotonga, hvor jeg tygget i meg et velsmakende tunfiskmåltid, så begynte innsiden å reagere. Herregud, der hinket jeg rundt på et bein, og følte meg skamslått på høyresiden av kroppen, så begynner det altså å buldre no innfernalsk i magen. De krampene! Au, au, au..!! Bare prøv å løp til toalettet ,om igjen og om igjen, når du ikke kan løpe, og egentlig ikke kan ligge i fosterstilling heller fordi du alltid legger deg på et blåmerke eller et sår. Haha, skikkelig dårlig film – og vittig å tenke på nå som det er over :) Toks er jordmor og jobber på sykehuset, så hun kom innom med no for babykollikk, som hjalp. Halleluja! :) :) Men at jeg var fullstendig tømt i kroppen er et ingen tvil om. Nå, derimot kan jeg spise, gå og le igjen. :) Store blåmerker vil forsvinne, og om jeg får arr...who cares..
Snakker om arr, Mads kommer nok til å få med seg noen minner herfra i form av arr.
Han har hjemlengsel, gutten min. Veldig! Han savner alt og alle. Jeg synes det er så synd, men skjønner jo at han ikke ser det samme her som jeg gjør. Han er elleve år, og snakkker om bursdagsfeiringer han går glipp av, skatetrening han ikke får gjort, kattene og hunden hjemme, han lengter etter pappaen sin, vennene, det å ligge i et kaldt rom med dyne (!!), smågotteriet, ja, det meste. Han ser ikke de verdiene som Linn og jeg ser med denne reisen. Håper det går over når han begynner på skolen, da vil det jo bli full aktivitet hver dag :)
En siste ting på dette syteinnlegget :) Strømmen. Dyr. Fikk min første strømregning, og den var firedobbelt av hva jeg hadde forespeilet/ budsjettert med. Og det uten at vi føler vi bruker noe. Ikke bruker vi strøm til fyring (det hadde tatt seg ut her i Tropevarmen, haha..), og ikke bruker vi strøm til varmt vann.. Og vi bruker te-lys på kveldene. Merkelige greier..
Sånn, ikke mer syting i dag. Nå skal jeg feie ut maurene fra gulvet, så skal Mads og jeg på tur langs stranda for å samle skjell.. :)

Litt av arrene fra Mads`myggstikk


Linn nyter iallefall livet.. :)

Bilder til innleggene

Nå har jeg gått inn på gamle innlegg og lagt til bilder som sånn hører til det jeg skriver om. De fleste bildene er nå så små at det bare er å klikke på dem, og de vil passe inn dataskjermen :) Noen er fremdeles så store at en bare ser en liten del av bildet når en klikker. Sorry! Skal skjerpe meg.

E te Mataiti on :)

Det er 1.januar 2009. Nytt år, nye muligheter. Jeg starter aldri et nytt år med masse foresetter, har for lav viljestyrke til å klare å holde de vanlige; slutte å røyke, spise sundt og trimme mer. Det er løfter jeg gir meg selv på nytt hver søndag likevel, så hva er vitsen? Men jeg starter alltid et nytt år på jobb med ei ny kladdebok. Blanke ark.. Veldig rart å ikke skulle gjøre det i år. Men et løfte til meg selv om å ta vare på evnen til å nyte de nære ting, det skal jeg holde :)

Vi feiret nyttårsaften på en veldig annerledes måte enn hva jeg har gjort tidligere. Å feire sammen med venner og barna er for meg den ultimate måten å ringe inn et nytt år på. God mat, gitar og kyss, klapp og klem ved midnatt. For noen år siden smalt vi Champagnen på toppen av et fjell på Grim (!!). Det var frost, snø på trærne, votter på hendene, lue godt nedover panna, barna med fakler, venner samlet. Det er et flott minne, men står i sterk kontrast til i natt da vi feiret på stranda.. Vi var tre familier samlet; fra New Zealand/ Cook Islands, Italia og Norge. Ingen av oss kjente hverandre for to uker siden, men hadde likevel «vennefesten» sammen. What a good way to start a new year, making new friends, sa Dominic, og det har han helt rett i :) Vi spiste middag hos Italieneren, og det var selvsagt pasta. Fantastisk god pasta!! Aldri smakt maken! Jeg holder på med ei bok for tiden som heter «Eat, Pray, Love », og første delen forteller om fire måneder i Italia. Det handler om mat, mat, mat, og jeg har SÅ lyst til å reise til Italia nå (Bjørn, leser du dette..?? haha..). Fikk beskjed fra Cookie, Italieneren, om å spise pastaretten først. Salaten etterpå. Dette var viktig, og i riktig rekkefølge å spise på ifølge han. Så det gjorde vi. Etter middag og dessert bar det ned til stranda. Der hadde de pyntet opp med lamper (er det laterner det heter..??) i palmene, og det var folk over alt. Så fantastisk å gå barbent i sanda i kort kjole. Utendørs! På nyttårsaften! Gikk med kort kjole, type søt og hvit. Linn og jeg handlet oss hver vår nye kjole i går, som vi valgte å ikke gå med. Heldigvis. For vi kjøpte type festkjoler. Trine, du hadde vært så stolt av meg hvis jeg hadde tatt den på! Haha.. Men, som sagt, heldigvis gjorde vi ikke det, og var dermed casual som resten :) Det var folk over alt på stranda, sittende på sanda, eller i stoler, eller på palmerøtter, eller på kokosnøtter, eller på store isbokser fulle av alkoholholdig drikke. De sang, de danset, de smilte. Ja, vi også, vi var ikke bare statister må vite.. Det var flammedansere. Det var musikere som spilte trommer. Det var både gutter og jenter med blomst bak øret. :) Unge, vakre jenter som poserte med diadem på hodet. Glade, feststemte mennesker. Så var det nedtelling før et stort kor fra tusenvis av mennesker ropte «Happy New Year» som de siste i hele verden (!!), og forsamlingen smeltet sammen i kyss og klemmer mens et fyrverkeri lyste opp sommerhimmelen, og lagunen, og vi gikk inn i totusenogni :) Åhhh...det kan absolutt anbefales å feire nyttår on da` beach :)
Helt til sist bar det tilbake til Italienerens hus for å spise ei Italiensk kake som var 3 meter høy. Neida, men høy var den, stekt på en spesiell måte, slik at den hevet seg begge veier, eller no sånt. Den smakte først kjempetørt, så ble den kjempegod. Merkelig, but interesting. Og god. Pandoro het den. Den ble skyllet ned med Champagne, og ønske om et godt nyttår på fire språk:
Happy New Year
Buon Anno
E te Mataiti on
Godt nytt år.