Jeg måtte på ny til varmere strøk før jeg klarte å sette meg ned for å skrive avslutning på sydhavsbloggen min. Nå er jeg nemlig på ferie i Tyrkia, i noenogførti grader, og ble våknet av en hane igjen :)
Det er to og en halv måned siden jeg kom hjem til good ol`Norway, to og en halv måned siden jeg sist kjørte scooter rundt den lille øya mi langt der ute i Stillehavet. To og en halv måned siden jeg fikk klemmer av lokalbefolkniingen, og i de samme to og en halv månedene har jeg savnet dem. Har lengtet! Vært fryktelig rastløs. Hatt lengteklump i magen. Den derre «er det over nå?-følelsen», ikke uik følelsen jeg hadde da OL i Lillehammmer tok slutt i 1994. Eller når jeg som barn våknet opp 1.juledag og skjønte at julaften var over.. Jeg har prøvd å sette meg ned for å avslutte bloggen flere ganger, men har ikke klart å skrive. Skrivesperre?? Nei, det har vært for vondt – har ikke ønsket å avslutte – vil mer, mer! Ikke at det er noe galt med Norge, langt derfra, det er jo akkurat det faktum at en er norsk som gjør at en kan oppfylle drømmer, at det er mulig å realisere dem – fordi en alltid kan komme tilbake hit. Så Norge er fint, og jobben min er super, og vennene mine fantastiske. Det er meg det er no galt med – det er meg som vil no mer – det er meg som aldri blir kvitt eventyrlysten.
Etter å ha reist fra Rarotonga hadde vi ei lita uke i Hollywood, LA. Det var kjempegøy for alle tre. Vi shoppet, spiste godt, lå på et sentralt hotel rett ved Walk of Fame, og vi var turister til tusen, noe som innebar diverse sightseeinger, på jakt etter stjerner, foto med «stars lookalike», Guinnes world of Records, Waxmuseum og en lang dag på Universal Studios. Alt var topp!
Kom hjem 17-mai helgen, og det ble, for min del, ei helg på sjampagnerus. Full av jetlag, frysen i kroppen av et temperaturfall på vedlig mange grader møtte jeg opp hos venner, der venner hadde samlet flere venner. Utrolig gøy overraskelse! Tusen milllioer takk for den kvelden som innebar skravlings, latter, gitarspill, fiskesuppe, gaver og ikke minst litervis av flytende musserende i glasset :) Jobb 18mai – som om ikke jeg hadde vært borte mer enn en vanlig ferie. Det har helt sikkert skjedd en masse mens jeg var i Sydhavet, og, det kan nok diskuteres om jeg i det hele tatt gjorde no forskjell der jeg satt første uken– for var fremdeles jetlag`d de luxe – men pulten min var ryddig , ørten tusen mail ventet, og hverdagen begynte..
Fra å gå i shorts daglig til å pakke seg inn i lange benklær og jakke var ikke særlig gøy. Pledd på kvelden, lissom. Nei! Heldgvis kom jeg tilbake på rett tid ift det, så tempen har sånn sirka gått riktig vei – opp og ned, det skal sies, men sommmer, ferie og glade nordmenn er ikke å forakte :)
Quartfestval i strålende sol, konserter i Ravnedalen, båttur med venner, Bragdøya Blues, Fiskebrygga, dyre reker, kaldt CB-øl, tur til hovedstaden med kultur på alle nivåer... Jo, sommeren har vært fin, den :)
Mads Emil var glad for å være hjemme, og har brukt hvert ledige minutt til å være sammen med kompiser – og skating :) Han skal begynne på sitt siste år på barneskolen i august, og jeg er temmelig sikkker på at han før eller senere vil se tilbake på Sydhavsoppholdet med gode tanker. Han er klar til å reise dit allerede nå, men bare på ferie ;)
Linn Jeanett har jobbet masse, tjent penger, vært myndig (med alt det innebefatter av ungdomsuteliv) og er nå på venninnegjengtur til Rhodos. Hun har nok til tider savnet Raro på samme måte som meg, og det er ikke no tvil om at hun er tilbake på paradisøya vår om ikke altfor lenge. Jeg har nok sådd et eventyrlystent frø hos hennne :)
Vi er bedt tilbake neste sommer, fått spørsmål om å tilbringe 6 uker da. Det er ikke noe i verden jeg heller vil, but it`s always a question about money, thought.. Vi får håpe på flaksen, for har nemlig fått beskjed om hvis uventede penger dukker opp så kommer de til Norge og henter oss :)
Det ultimate for meg hadde vært å leve et liv utav å reise, skrive og ta bilder. Tenk å kunne gjøre det, og leve av det..!! Fantastisk! Når det er sagt, så reiser jeg gjerne ned igjen til Cook Islands når barna er ute av rede – for å jobbe med hva det måtte være :)
Som skrevet så sitter jeg nå i en liten, koselig by i Tyrkia. Deilig med sol og varme igjen, men dette kan ikke måle seg med min paradisøy selv om her er både koselig og fint på alle måter. Sjøen er kaldere, palmene er plantet, og det er diverse annet som hører «Syden» til.. På Rarotonga behøvde en ikke å sloss om solsenger – for det var ingen. Nydelig solmoden frukt er det her også, men jeg kan ikke plukke det rett fra treèt.. Her er det masse biler, på Raro var det 11 biler og 20 scootere rundt øya på en god dag :) Byen Avarua, eller sentrum av øya kan en vel heller kalle det, var bitteliten og oversiktlig. Her er det ei hovedgate og massevis av sjarmerende smug. Noe som i-og-for-seg er helt topp når man er på ferie, but still; I miss my Island! Følelsen av uberørt natur sammen med inkluderende mennesker og spennende kultur kommer til å sitte i meg forever.. I left my heart there
mandag 10. august 2009
mandag 11. mai 2009
..og hjertet ligger igjen..
Vi er ikke på ei lita øy lenger. Vi er nå i Hollywood, California, United States of America. De vi har snakket med her vet ikke hvor Rarotonga, Cook Islands, er. Jeg som har hatt øya som mitt rike i 6 måneder synes det er rart. Ikke å vite hvor det er.. Men kanskje Paradiset mitt kan fortsette å være nettop det så lenge ikke amerikanerne vet hvor det er..
Jeg savner øya. og folkene der, og lagunen, og revet, og havet, og sanda, og palmene, og fjellene, og blomstene, og scooteren, og shortsen, og singlet`en, og Matutu ølet, og fiskene, og maten, og å hente vann hos Mathew på Noni, kjøpe frukt hos jentene ved veien, avisen, hente post hos Curt på Kanostore, gå uten sminke, med tutt/hestehale, varme, være uten klokke, internett, tv og mobil, jeg savner alle nye venner, alle aktivitetene på skolen til Mads, Island Dance, sitte ute i varme på kveldene, hønene og hanene, grisene, hundene, bussene, brente dvd filmer, sydhavsmixmusikk, bananer i store klaser, badsko slik at vi ikke kutter oss på koraller, måten folk hilser på hverandre, ja, tilogmed bønn før og etter all slags aktivitet vil bli savnet. Dere skjønner tegningen?
Siste uke på Rarotonga bar preg av at vi skulle reise. Det regnet! Gikk mye tid til pakking. Fikk bare plass til litt av tingtangene vi har samlet opp. Gav bort en hel masse, men gøy å gjøre andre glad da.. :)
Mads var på skolen på dagtid, og sammen med kompiser på kveldene. Han hadde et par "siste kveld" feiringer med masse barn, lek og mat. Aller siste natta hadde han tre kamerater til overnatting. Linn tilbragte hele siste uken med Tarzan, som heter Matapo, men alltid vil være Tarzan for meg. De er kjempesøte sammen, og jeg kjente det skikkelig i magen da vi dro. Har aldri sett på maken slik han knuget min datter inntil seg.. Han hadde ikke mye lyst til å la henne reise fra Rarotonga, nei.. Young love :)
Flyplassventetiden er ofte litt trist, også dennne gang, selv om jeg var glad for oppmøte av dem som ville se oss vel avgårde. Toks hadde med seg drinker. Var viktig at vi fikk tatt vår siste "Black Man" sammen på flyplassen. Haha,en gøyal gest!
Jeg hadde tenkt å legge inn masse bilder på dette siste innlegget fra Rarotonga, men har ikke noen på denne pc`en - får se om jeg får lagt inn noen senere. Jeg slutter av nå, så skriver jeg vel et til om Hollywood før jeg er back in Norway til...hjelp...helgen.. :)
Det var ikke med lett hjerte jeg dro fra min drømmeøy etter 6 måneder. Jeg følte meg ikke klar til å dra. Som om jeg bare hadde vært borte ei langhelg.. Men, heldigvis vil Rarotonga være der, klar til å ta imot meg når jeg skal tilbake igjen.
For, mine venner på øya spør ikke OM jeg kommer tilbake, de spør NÅR.... :)
Ka Kite Rarotonga - låv u
tirsdag 5. mai 2009
Kom mai du skjønne..
Fra forrige søndagskveld, den eneste dagen de hadde med regn. Så da er det altså sant med "aften rød gjør morgen sød".. :)
Kia Orana :)
Det er søndag kveld, og tid for å skrive noen ord om uka som har gått. Skal prøve å komme meg på en internettkafè i morra for å få det ut på bloggen.
Denne dagen har vært stille og deilig. Mads og jeg har vært på besøk hos Bjørg og Rolf, spist kake, vært en liten tur på stranda før Mads fikk besøk av et par kamerater. De har spilt ballspill, hatt brytekamper, spilt kort, lekt gjemsel, skravlet og ledd i mange timer, mens jeg har begynt på rydding og sortering av tingene mine. Er overhodet ikke ferdig, har samlet en del i løpet av månedene, og må bruke litt tid på å bestemme hva som skal kastet, gis bort, selges – og hva som skal med videre.
Anita, Stina og Carmen forlot drømmeøya mi i går, midnatt. De retunerer til Norge med brunfarge, for har vært heldige med været denne uken også. Kun 1 dag med regn under hele ferien. Den som styrer været har hørt våre bønner.. Det store teltet jeg kjøpte i tilfelle regn ligger fremdeles uåpnet i pakka fra butikken :) Sola er også grunnen til at de så mest til lagune og hav mens de var her.
Mandagskveld var vi (untatt Linn og Carmen som alltid var opptatt med gutter på kveldene) på Chillis på «Open Mic» før vi gikk på Staircase på en slags dansekonkurranse, så der fikk Anita og Stina med seg litt uteliv.
Ellers så gikk det med et par dager for meg til pakking, flytting og nedvask. Det var rart å flytte fra det flotte huset hvor vi har bodd i et halvt år. Jeg vasket ikke vinduene en gang til (!!), men gikk fra det rent og pent. Kjørte tre lass med tingtang fra Titikaveka til Matavera hvor vi nå bor. Fikk hjelp av Tuhe, og av Tonje når det kom til bil. Tarzan og T-Pain kom også innom med stor bil og spurte om jeg trengte hjelp. Tarzan, ja.. Den føste unge, kjekke gutten vi traff på Rarotonga. Aller første dagen, vi hadde gått oss vill.. Nå har han vært sammen med Linn og Carmen hver dag på stranda. I dag har min datter spent hele dagen med Tarzan, sen fokost og lunch er fortært hos venner av han, og nå har hun såvidt vært innom og skiftet for å gå på BBQ med han og venner. Aner jeg en upcomming kjærlighetssorg når vi forlater vår paradisøy..
Vi bor altså nå i Matavera, rett ved sjøen, har en nydelige utsikt over palmer, lagune, rev, hav og himmel. Helt fantastisk å stå opp til. Anita har fått med seg hver soloppgang siden hun er oppe tidlig for å våkne hanene :) Det er familiehuset til Tuhe. Vi er kjempeheldige som kan bo her denne siste tiden, han er helt unik den mannen, vet ikke hva godt han kan gjøre for oss.
Linn ble myndig forrige torsdag, 18 år, voksen dame. Sprøtt!!! Jeg gav henne bl.a et smykke som skal minne henne om tiden her på øya. Hun valgte ut to perler, en stor sort og en mindre hvit, begge fra Cook Islands, som jeg tok med til en jewler oppe i jungelen. Han har håndlaget et par andre smykker til meg, av skjell vi har funnet på stranda. Nå lagde han et «kart», omrisset av Rarotonga, i sølv, og plasserte perlene på riktig geografisk plass der. Det er så gøy å gi helt personlige gaver :)
Hun feiret bursdagen sin på terrassen utenfor huset, og ved midnatt dro de til byen for å feire videre. Skjønte på Elisabeth neste dag at det hadde vært en del tafsete gutter. Sånn er det å være ung, blond og fager på ei sydhavsøy :) Hun ville ikke reise hjem, og har planer om å spare penger til neste tur :)
Selv om Linn og Elisabeth er såkalt voksne, så har praten til tider vært på nivå med små barn, det har vært mye tiss- og bæsjeprat. Tissetakk og bæsjegod ble en helt normal frase også for Anita før de reiste :)
Den kvelden de reiste hadde Tuhe invitert noen folk hit som vi spiste sammen med, før de showet for oss med «skuespill», sang og dans. De var alle kunstnere, og så slik ut også. Når det kommer fra meg så er det positivt ment altså. En av dem, Qrocks, var tatovert over hele kroppen, h e l e kroppen, utenom ansiktet og tissen. Ansiktet kunne jeg se, mens den midtre kroppsdelen fortalte han meg om.. :) Linn og jeg vil også få tatovering før vi drar, men det har vært et problem lately fordi alle tatovører er borte fra øya pr.nå. Men Qrocks skulle prøve å finne utav det for meg. Han er selv tatoartist, men han gjør det på den gamle måten, uten maskin, og det tør jeg ikke..
Nordmennene er fremdeles på vei hjem, laaaaang reise, håper det gikk bra med Stinas ører på flyturen, og at det ikke var for mye stress i forbindelse med the swineflu fra da de landet i London etter å ha vært i transit i LA.
Det er ikke lenge til jeg ser folka igjen, fatter ikke at vi allerede har vært borte et halvt år, tiden har flydd. Det skal bli spesielt godt for Mads å komme hjem til kamerater, familie, skating og det normale aktive livet i Norge. Linn skal gå fra det dovne Island life rett til jobb og skole, kommer til å bli en mega omveltning for henne.. Når det gjelder meg...jeg gleder meg til å komme hjem, men gruer for å reise herfra.
Denne uken jeg har foran meg kommer til å bli travel, det er allerede satt opp flere lunsj og middagstreff.. I like it :)
Ka Kite.
Tuhe omringet av norske jenter :)
Tarzan og jentene..
Linn 18 år :)
Tarzan med gave fra Norge - beste sjokolade han hadde smakt..
Stina på Sails
Stina og Anita med ei bananklase
Vi nyter en voksen Iced Chocolate :)
Kia Orana :)
Det er søndag kveld, og tid for å skrive noen ord om uka som har gått. Skal prøve å komme meg på en internettkafè i morra for å få det ut på bloggen.
Denne dagen har vært stille og deilig. Mads og jeg har vært på besøk hos Bjørg og Rolf, spist kake, vært en liten tur på stranda før Mads fikk besøk av et par kamerater. De har spilt ballspill, hatt brytekamper, spilt kort, lekt gjemsel, skravlet og ledd i mange timer, mens jeg har begynt på rydding og sortering av tingene mine. Er overhodet ikke ferdig, har samlet en del i løpet av månedene, og må bruke litt tid på å bestemme hva som skal kastet, gis bort, selges – og hva som skal med videre.
Anita, Stina og Carmen forlot drømmeøya mi i går, midnatt. De retunerer til Norge med brunfarge, for har vært heldige med været denne uken også. Kun 1 dag med regn under hele ferien. Den som styrer været har hørt våre bønner.. Det store teltet jeg kjøpte i tilfelle regn ligger fremdeles uåpnet i pakka fra butikken :) Sola er også grunnen til at de så mest til lagune og hav mens de var her.
Mandagskveld var vi (untatt Linn og Carmen som alltid var opptatt med gutter på kveldene) på Chillis på «Open Mic» før vi gikk på Staircase på en slags dansekonkurranse, så der fikk Anita og Stina med seg litt uteliv.
Ellers så gikk det med et par dager for meg til pakking, flytting og nedvask. Det var rart å flytte fra det flotte huset hvor vi har bodd i et halvt år. Jeg vasket ikke vinduene en gang til (!!), men gikk fra det rent og pent. Kjørte tre lass med tingtang fra Titikaveka til Matavera hvor vi nå bor. Fikk hjelp av Tuhe, og av Tonje når det kom til bil. Tarzan og T-Pain kom også innom med stor bil og spurte om jeg trengte hjelp. Tarzan, ja.. Den føste unge, kjekke gutten vi traff på Rarotonga. Aller første dagen, vi hadde gått oss vill.. Nå har han vært sammen med Linn og Carmen hver dag på stranda. I dag har min datter spent hele dagen med Tarzan, sen fokost og lunch er fortært hos venner av han, og nå har hun såvidt vært innom og skiftet for å gå på BBQ med han og venner. Aner jeg en upcomming kjærlighetssorg når vi forlater vår paradisøy..
Vi bor altså nå i Matavera, rett ved sjøen, har en nydelige utsikt over palmer, lagune, rev, hav og himmel. Helt fantastisk å stå opp til. Anita har fått med seg hver soloppgang siden hun er oppe tidlig for å våkne hanene :) Det er familiehuset til Tuhe. Vi er kjempeheldige som kan bo her denne siste tiden, han er helt unik den mannen, vet ikke hva godt han kan gjøre for oss.
Linn ble myndig forrige torsdag, 18 år, voksen dame. Sprøtt!!! Jeg gav henne bl.a et smykke som skal minne henne om tiden her på øya. Hun valgte ut to perler, en stor sort og en mindre hvit, begge fra Cook Islands, som jeg tok med til en jewler oppe i jungelen. Han har håndlaget et par andre smykker til meg, av skjell vi har funnet på stranda. Nå lagde han et «kart», omrisset av Rarotonga, i sølv, og plasserte perlene på riktig geografisk plass der. Det er så gøy å gi helt personlige gaver :)
Hun feiret bursdagen sin på terrassen utenfor huset, og ved midnatt dro de til byen for å feire videre. Skjønte på Elisabeth neste dag at det hadde vært en del tafsete gutter. Sånn er det å være ung, blond og fager på ei sydhavsøy :) Hun ville ikke reise hjem, og har planer om å spare penger til neste tur :)
Selv om Linn og Elisabeth er såkalt voksne, så har praten til tider vært på nivå med små barn, det har vært mye tiss- og bæsjeprat. Tissetakk og bæsjegod ble en helt normal frase også for Anita før de reiste :)
Den kvelden de reiste hadde Tuhe invitert noen folk hit som vi spiste sammen med, før de showet for oss med «skuespill», sang og dans. De var alle kunstnere, og så slik ut også. Når det kommer fra meg så er det positivt ment altså. En av dem, Qrocks, var tatovert over hele kroppen, h e l e kroppen, utenom ansiktet og tissen. Ansiktet kunne jeg se, mens den midtre kroppsdelen fortalte han meg om.. :) Linn og jeg vil også få tatovering før vi drar, men det har vært et problem lately fordi alle tatovører er borte fra øya pr.nå. Men Qrocks skulle prøve å finne utav det for meg. Han er selv tatoartist, men han gjør det på den gamle måten, uten maskin, og det tør jeg ikke..
Nordmennene er fremdeles på vei hjem, laaaaang reise, håper det gikk bra med Stinas ører på flyturen, og at det ikke var for mye stress i forbindelse med the swineflu fra da de landet i London etter å ha vært i transit i LA.
Det er ikke lenge til jeg ser folka igjen, fatter ikke at vi allerede har vært borte et halvt år, tiden har flydd. Det skal bli spesielt godt for Mads å komme hjem til kamerater, familie, skating og det normale aktive livet i Norge. Linn skal gå fra det dovne Island life rett til jobb og skole, kommer til å bli en mega omveltning for henne.. Når det gjelder meg...jeg gleder meg til å komme hjem, men gruer for å reise herfra.
Denne uken jeg har foran meg kommer til å bli travel, det er allerede satt opp flere lunsj og middagstreff.. I like it :)
Ka Kite.
Tuhe omringet av norske jenter :)
Tarzan og jentene..
Linn 18 år :)
Tarzan med gave fra Norge - beste sjokolade han hadde smakt..
Stina på Sails
Stina og Anita med ei bananklase
Vi nyter en voksen Iced Chocolate :)
søndag 26. april 2009
..våre bønner ble hørt, det ble sol :)
Kia Orana :)
Nå er det snart ei uke siden Anita, Stina og Carmen Elisabeth ankom Rarotonga trøtte og «skitne» etter to døgns reise. Vi var på plass da de kom ut i ventehallen denne gang. Hadde fått lånt en truck av Steve slik at vi var sikre på å være på tiden – selv om flyet var nesten en halv time for tidlig.. Den modne Anita, fotballkledde Stina og rosa-genser-med-tutt-på-hodet Elisabeth kunne ta i mot blomsterkransene, gå ut i deilig temperatur og sette seg inn i trucken, og på lasteplanet, med Linn som sjåfør :)
Det regner i dag, innevær, men ellers har de vært skikkelig heldige med været. Litt regn, eller overskyet på morraen, men masse sol og varme. Soloppgang og solnedgang er dagligdags for denne gjengen :) De har alle blitt litt solbrente, men ikke i no farlig grad. På stranda har de yngste badet med fiskene, og laget sandfigur som er for «tacky» til å forklare :) Vi modne har sett Stingray, stor blå sjøstjerne og blekksprut. Anita oppførte seg ikke veldig modent da hun holdt i blekkspruten om jeg kan si det slik :) Mens jeg derimot.. :) Å, ja, Anita så visst hval også. Tror det var blåhval som viste seg for henne...
Anita og jeg har også labba på stranda hjemmefra til Mûri, og tilbake. En deilig tur selv om min venninne ble solbrent, og lemster i foten av det, for henne, uvante underlaget. Vi har også spasert på stranda til Saltwater cafè der de fikk hilse på innehaveren Carey fra Australia.
Elisabeth og Linn har holdt seg mye for seg selv. Hm..så rart.. Trodde 18 åringer likte best å omgås familie. Men, nei, det er gutter fra øya som trekker, så de har vært ute på kveldene. Og på dagtid har de funnet seg plass i lagunen bort fra oss, så kan ikke skrive mye om det – tenker det ligger på Linns blogg. Men må si at jeg er SÅ glad for at Linn har besøk av Elisabeth her nede, så gøy for henne å vise frem øya, og folket. De har det fint sammen!! For en halvtime siden kom «Tarzan» på døren, så de gikk med han og «T-Pain» hjem til dem :) Og, Edda, jeg har ikke fått levert gaven til dem enda, men du kan tro at Tuhe var et stort smil da han fikk håndballene og kortet fra deg :) Det var kjempegøy! Vi var hos Tohe på middag på torsdag sammen med noen Maorier, samt Sandra og Nancy. Mat, gitarspill og sang. Koselig! Vi ble spurt om å fremføre noe, og hva var vel mer naturlig enn at vi seks reiste oss, sto med hånda mot hjertet, og sang «Ja, vi elsker». Tror aldri Norges nasjonalsang har blitt sunget med mer sprukne toner og smålatter før.. :)
Vi har vært på Noni fabrikken flere ganger, først og fremst for å fylle vannkaggene, men også for å levere gave til Matthew fra forrige besøk. Tenker han gleder seg til å smake på «et lite stykke Norge», men jeg sa han måtte legge den i kjøleskapet først. Han gav Anita nonijuice, noe jeg tror hun ble veldig glad for. Hun har iallefall vært full av lovord og smil hver morgen når jeg kommer med noniflaske og skje for at hun skal få sitt daglige... hahahaha. Matthew ordnet også med kokosnøtter slik at de nyankomne kunne smake kokosnøttjuice :)
Vi har fremdeles to mopeder, men siden vi er seks personer så har vi leid bil i fire dager. Det ble en dyr affære! Vi leide en snerten liten grønn cabriolè, og med det fine været så var selvfølgelig taket nede. Da vi skulle ta det opp dag to, så var bakruta knust. Å gøy æ d..??!! Vi klarte også å punktere, levere bilen for sent (kontoret var stengt) og siden leveringsdagen var på en helligdag, så fikk vi heller ikke fylt opp bensinen slik vi skulle.. Uff, kjipt. Men vet at vi vil le av det etterhvert.. Ei gang.. Jodda, det vil vi :) Da vi sto i veikanten med punktert dekk, og ikke det riktige vertøyet, fikk vi hjelp av lokale med blomst bak øret før vi lykkelig kunne kjøre videre.
Krypdyr.. Oh, my.. haha.. Anita hadde vært her ca 40 sekunder før hun sto oppe på toalettlokket og hylte. Hahaha, det var nemlig en gekko som åpenbarte seg da jeg åpnet skapet på do. For et syn!! Ellers har de sett masse fler av samme sort, en kakkerlakk, et par edderkopper, ei ku, noen geiter, griser, høner og haner. Edderkopper størrelse whatever har ingenting å bety lengre, Elisabeth tar dem bare, no problem.
Anita står opp med hanen om morraen – hun vet iallefall at de begynner å gale klokka null fem null null. Hun har nemlig mobilklokke :) Mygg er det jo her, og pga denguefeberen som herjer så satte vi opp myggnett på soverommet nede. Det datt ned dag to :), men de har ikke vært plaget av myggstikk. Vel, Anita har fått en del, men ingen infeksjon, til nå iallefall..
Mens vi er inne på krypdyr, så må det sies at selv om ikke familehøna som har vandret rundt huset her siden tidlig i mars er et krypdyr, så er det ikke langt fra i hodet mitt. Har vært så sinnsykt lei av den høna!!! Og nå er ho borte. Stina fanget den i skittentøysdunken, haha, og så kjørte Linn og gjengen den avgårde i bilen, og satte den av et annet sted. Og det første den gjorde var å gå rett bort til et annet hus. Kjente et lite stikk av medlidenhet og dårlig samvittighet, men det er deilig å slippe all bæsjingen utenfor..
Stina var med på Titikaveka Collage fredagsettermiddag da hele skolen har sport. Denne gang var det både vollyball, baseball, fotball og rugby, og den brasen klarte frøken Svendsen med bragd.
Det er så gøy for meg å vise Anita øya, spesielt lagunen, siden hun også elsker å spasere. Her om dagen gikk vi den bitte lille turen ned til Little Polynesian, satte oss der blant palmer og basseng som ser ut som det går rett i havet, og hadde drink. Deilig! Ettersom hun prater så er hun aller mest begeistret for bølgene som slår mot revet, «Stillehavet som ikke er stille, men som brøler», og fjellene med alle palmene og «løvenes konge trærne». Jeg er enig – det er vakkert :)
Som jeg nevnte så har det regnet i dag. Håper det er bare en «annerledes dag», og at neste uke blir like fin som den forrige har vært. Alt er så mye bedre i solskinn (Når jeg ser ut nå så er det en nydelig himmel, jeg tar et bilde og legger det inn helt sist på bloggen.) Linn skal feire sin 18 års dag, Anita og jeg skal på «Open Mic» og, forhåpentligvis så skal Stina og Mads bade masse.
Nå er jentene altså hos Tarzan, de yngste er oppe og ser på video, jeg skriver blogg, og Anita holder på å lage pizza.
Jeg takker for meg nå, og overlater resten av spalten til Anita:
****************************************************************************************
Oh my..... :-)
Rarotonga er ei fantastisk øy!!!!
Vi har hatt stort sett fint vær - kun avløst av regnbøyer.
Men – i dag regner det. Typisk innedag med kort og lesing.
Vi har leid bil, cabriolet seff.
Hele bakruta knuste.... og vi punkterte.
Fikk god hjelp til å skifte dekk – selv om vi prøvde å gjøre det selv.
Men bilen manglet verktøy. ;-)
Det ble en sabla dyr bil etter hvert.
For å se bilder og lese om turen vår kan du også gå på Heidis blogg.
Sydhavsbrev.blogspot.com
Stillehavet står ikke til sitt navn – det brøler.
Helt «uberørte» hvite streder. Masse fine fisker. Har sett en stonefish på land, og rokker som svømte rett utenfor der vi badet. Og usensett hvor jeg ser så er det hav og himmel.
Vi er på denne lille øya in the middle of nowhere....
Stina er kjempe tøff og svømmer og snorkler blant alle fiskene. Det hadde jeg ikke trodd før vi reiste.
Her er mange kjæledyr. Gekkoer, digre edderkopper og annet kjass.
Har ikke lyst til å leke med dem. Har faktisk begynt å sjekke under ringen på dasslokket om det er noe der før jeg setter meg på do... Haha!!!
Og høna Ruth. Ei utrolig teit høne som var veldig husvarm.
Jeg synes synd på henne -men var den eneste her som tenkte sånn...
Jeg kan aldri huske å ha hørt Heidi snakke negativt om noen – men hun kalte høna for hønsehjerne stakkars....
Så det gikk som det måtte gå. Hun ble fanget av Stina og sluppet ut til en ny familie langt nede på Backroaden. Forundret over at Stina klarte å fange den??? ;-)
Det er egentlig vinter her. Så det er ikke så mange blomster. Men kokosnøtter i palmene, og bananer. Og en del annen frukt. Smaker himmelsk!!!
Linn lager smoothies hver morgen. Nam nam!!!
Alt er så nyyyyydelig grønt. Trærne oppe i fjellene er akkurat som i løvenens konge. Med palmer inn i mellom. Helt eventyrlig.
Og vi har fått med oss soloppgang og solnedgang. :-) :-)
Snodig så fort sola kommer og går her.
Og hver eneste morgen – uten unntak – kommer Heidi med ei skje med Noni-juice.
Har aldri smakt noe så dritt i mitt liv. Og faktisk så blir det ikke bedre i smaken...
Dere skal se den frøkenmina ho tar på seg når hun kommer med den skjea. Ikke snakk om å komme utenom.
Huset er deilig. Skikkelig moderne «sydhav». Med de fleste faciliteter. Vi er heldige som kommer til dekket bord på denne måten. De 3 siste dagene skal vi bo hos en som heter Tuhe. En lokal som er snill å låner oss husrom siden leien her går ut 30. april.
Heidi prøvde å leie et sted å bo, men det var fullt. Og veldig dyrt.
Jeg er jo barnevakt for Elisabeth. Ei venninde til Linn som reiste med oss ned.
Det går greit med henne... Hehe... Ikke mye bry med ungdommene. Linn har tatt lappen her – du kan ta lappen når du er 16. De har vært ute hver kveld og kost seg.
På fredag var vi på Turtles.
Stina handlet seg masse tøy og ny sekk. Følg med på kontoen pappa ;-)
Og vi handlet pakke til Oddleif. Lurer på om han skjønner seg på Australsk surfetøy????
Etterpå spiste vi på Aquarius. Etter maten badet Stina og Mads i bassenget midt i restauranten.
Det var lov og stupe men ikke hoppe for det kunne sprute i maten til de andre gjestene.
Vi henter vann på Noni fabrikken. Skikkelig hyggelige gutter.
Noni juice sies å ha helbrende effekt på det meste, både utvendig og innvendig.
Og de har også gitt oss ei flaske å ta med hjem til Norway. Drit dyr visstnok i Norge. Selv om jeg vet at jeg aldri kommer til å bruke ei krone på det grapset frivillig. (Prøver å ta med flaska til deg Vidar.)
Vi har late og fantastiske dager. Stina er snill som et lam. Lurer på om varmen gjør noe med henne:-)
I går kveld fikk jeg Pinacolada av Heidi. Har aldri kjent noe så innst inn i rompa sykt godt!!!!!
Åh.... Nam nam!!! I love it!
Har vært hos en sølvsmed langt opp i skauen. Bestilt en perleting.
De har sorte perler her.
Og skal innom Parfumes of rarotonga til uken.
Der selger de seper og all verdens mirakeloljer. Laget av kokosnøtt og Noni.
Så som dere skjønner har vi det veldig greit. Masse latter og masse hyggelige opplevelser.
Tiden går fort.
Har tatt masse bilder. Jeg har visst et bra kamera, så Heidi knipser med mitt.
Det betyr at vi får med oss masse fine bilder hjem.
Å ja... Fredag var Stina på skolen til Mads. Hadde med seg gymmen. :-)
Vi fikk tatt bilde av henne i skoleuniform. Lurer på om vi skal lage julekort av det?
Uniform, uten sminke og med alt håret stramt bak i nakken. Hehehehhhheeee!!!
Skjønn hun var :-)
Slutter av nå – og så snakkes vi når vi er hjemme.
Klem fra Anita
Plasker i Stillehavet :)
En bitte liten blekksprut :)
.jpg)
På Little Polynesian
Elisabeth og Linn :)
Soloppgang..
Vi har solnedgangen i vår hule hånd..
Tuhe er glad for ballene :)
Nå er det snart ei uke siden Anita, Stina og Carmen Elisabeth ankom Rarotonga trøtte og «skitne» etter to døgns reise. Vi var på plass da de kom ut i ventehallen denne gang. Hadde fått lånt en truck av Steve slik at vi var sikre på å være på tiden – selv om flyet var nesten en halv time for tidlig.. Den modne Anita, fotballkledde Stina og rosa-genser-med-tutt-på-hodet Elisabeth kunne ta i mot blomsterkransene, gå ut i deilig temperatur og sette seg inn i trucken, og på lasteplanet, med Linn som sjåfør :)
Det regner i dag, innevær, men ellers har de vært skikkelig heldige med været. Litt regn, eller overskyet på morraen, men masse sol og varme. Soloppgang og solnedgang er dagligdags for denne gjengen :) De har alle blitt litt solbrente, men ikke i no farlig grad. På stranda har de yngste badet med fiskene, og laget sandfigur som er for «tacky» til å forklare :) Vi modne har sett Stingray, stor blå sjøstjerne og blekksprut. Anita oppførte seg ikke veldig modent da hun holdt i blekkspruten om jeg kan si det slik :) Mens jeg derimot.. :) Å, ja, Anita så visst hval også. Tror det var blåhval som viste seg for henne...
Anita og jeg har også labba på stranda hjemmefra til Mûri, og tilbake. En deilig tur selv om min venninne ble solbrent, og lemster i foten av det, for henne, uvante underlaget. Vi har også spasert på stranda til Saltwater cafè der de fikk hilse på innehaveren Carey fra Australia.
Elisabeth og Linn har holdt seg mye for seg selv. Hm..så rart.. Trodde 18 åringer likte best å omgås familie. Men, nei, det er gutter fra øya som trekker, så de har vært ute på kveldene. Og på dagtid har de funnet seg plass i lagunen bort fra oss, så kan ikke skrive mye om det – tenker det ligger på Linns blogg. Men må si at jeg er SÅ glad for at Linn har besøk av Elisabeth her nede, så gøy for henne å vise frem øya, og folket. De har det fint sammen!! For en halvtime siden kom «Tarzan» på døren, så de gikk med han og «T-Pain» hjem til dem :) Og, Edda, jeg har ikke fått levert gaven til dem enda, men du kan tro at Tuhe var et stort smil da han fikk håndballene og kortet fra deg :) Det var kjempegøy! Vi var hos Tohe på middag på torsdag sammen med noen Maorier, samt Sandra og Nancy. Mat, gitarspill og sang. Koselig! Vi ble spurt om å fremføre noe, og hva var vel mer naturlig enn at vi seks reiste oss, sto med hånda mot hjertet, og sang «Ja, vi elsker». Tror aldri Norges nasjonalsang har blitt sunget med mer sprukne toner og smålatter før.. :)
Vi har vært på Noni fabrikken flere ganger, først og fremst for å fylle vannkaggene, men også for å levere gave til Matthew fra forrige besøk. Tenker han gleder seg til å smake på «et lite stykke Norge», men jeg sa han måtte legge den i kjøleskapet først. Han gav Anita nonijuice, noe jeg tror hun ble veldig glad for. Hun har iallefall vært full av lovord og smil hver morgen når jeg kommer med noniflaske og skje for at hun skal få sitt daglige... hahahaha. Matthew ordnet også med kokosnøtter slik at de nyankomne kunne smake kokosnøttjuice :)
Vi har fremdeles to mopeder, men siden vi er seks personer så har vi leid bil i fire dager. Det ble en dyr affære! Vi leide en snerten liten grønn cabriolè, og med det fine været så var selvfølgelig taket nede. Da vi skulle ta det opp dag to, så var bakruta knust. Å gøy æ d..??!! Vi klarte også å punktere, levere bilen for sent (kontoret var stengt) og siden leveringsdagen var på en helligdag, så fikk vi heller ikke fylt opp bensinen slik vi skulle.. Uff, kjipt. Men vet at vi vil le av det etterhvert.. Ei gang.. Jodda, det vil vi :) Da vi sto i veikanten med punktert dekk, og ikke det riktige vertøyet, fikk vi hjelp av lokale med blomst bak øret før vi lykkelig kunne kjøre videre.
Krypdyr.. Oh, my.. haha.. Anita hadde vært her ca 40 sekunder før hun sto oppe på toalettlokket og hylte. Hahaha, det var nemlig en gekko som åpenbarte seg da jeg åpnet skapet på do. For et syn!! Ellers har de sett masse fler av samme sort, en kakkerlakk, et par edderkopper, ei ku, noen geiter, griser, høner og haner. Edderkopper størrelse whatever har ingenting å bety lengre, Elisabeth tar dem bare, no problem.
Anita står opp med hanen om morraen – hun vet iallefall at de begynner å gale klokka null fem null null. Hun har nemlig mobilklokke :) Mygg er det jo her, og pga denguefeberen som herjer så satte vi opp myggnett på soverommet nede. Det datt ned dag to :), men de har ikke vært plaget av myggstikk. Vel, Anita har fått en del, men ingen infeksjon, til nå iallefall..
Mens vi er inne på krypdyr, så må det sies at selv om ikke familehøna som har vandret rundt huset her siden tidlig i mars er et krypdyr, så er det ikke langt fra i hodet mitt. Har vært så sinnsykt lei av den høna!!! Og nå er ho borte. Stina fanget den i skittentøysdunken, haha, og så kjørte Linn og gjengen den avgårde i bilen, og satte den av et annet sted. Og det første den gjorde var å gå rett bort til et annet hus. Kjente et lite stikk av medlidenhet og dårlig samvittighet, men det er deilig å slippe all bæsjingen utenfor..
Stina var med på Titikaveka Collage fredagsettermiddag da hele skolen har sport. Denne gang var det både vollyball, baseball, fotball og rugby, og den brasen klarte frøken Svendsen med bragd.
Det er så gøy for meg å vise Anita øya, spesielt lagunen, siden hun også elsker å spasere. Her om dagen gikk vi den bitte lille turen ned til Little Polynesian, satte oss der blant palmer og basseng som ser ut som det går rett i havet, og hadde drink. Deilig! Ettersom hun prater så er hun aller mest begeistret for bølgene som slår mot revet, «Stillehavet som ikke er stille, men som brøler», og fjellene med alle palmene og «løvenes konge trærne». Jeg er enig – det er vakkert :)
Som jeg nevnte så har det regnet i dag. Håper det er bare en «annerledes dag», og at neste uke blir like fin som den forrige har vært. Alt er så mye bedre i solskinn (Når jeg ser ut nå så er det en nydelig himmel, jeg tar et bilde og legger det inn helt sist på bloggen.) Linn skal feire sin 18 års dag, Anita og jeg skal på «Open Mic» og, forhåpentligvis så skal Stina og Mads bade masse.
Nå er jentene altså hos Tarzan, de yngste er oppe og ser på video, jeg skriver blogg, og Anita holder på å lage pizza.
Jeg takker for meg nå, og overlater resten av spalten til Anita:
****************************************************************************************
Oh my..... :-)
Rarotonga er ei fantastisk øy!!!!
Vi har hatt stort sett fint vær - kun avløst av regnbøyer.
Men – i dag regner det. Typisk innedag med kort og lesing.
Vi har leid bil, cabriolet seff.
Hele bakruta knuste.... og vi punkterte.
Fikk god hjelp til å skifte dekk – selv om vi prøvde å gjøre det selv.
Men bilen manglet verktøy. ;-)
Det ble en sabla dyr bil etter hvert.
For å se bilder og lese om turen vår kan du også gå på Heidis blogg.
Sydhavsbrev.blogspot.com
Stillehavet står ikke til sitt navn – det brøler.
Helt «uberørte» hvite streder. Masse fine fisker. Har sett en stonefish på land, og rokker som svømte rett utenfor der vi badet. Og usensett hvor jeg ser så er det hav og himmel.
Vi er på denne lille øya in the middle of nowhere....
Stina er kjempe tøff og svømmer og snorkler blant alle fiskene. Det hadde jeg ikke trodd før vi reiste.
Her er mange kjæledyr. Gekkoer, digre edderkopper og annet kjass.
Har ikke lyst til å leke med dem. Har faktisk begynt å sjekke under ringen på dasslokket om det er noe der før jeg setter meg på do... Haha!!!
Og høna Ruth. Ei utrolig teit høne som var veldig husvarm.
Jeg synes synd på henne -men var den eneste her som tenkte sånn...
Jeg kan aldri huske å ha hørt Heidi snakke negativt om noen – men hun kalte høna for hønsehjerne stakkars....
Så det gikk som det måtte gå. Hun ble fanget av Stina og sluppet ut til en ny familie langt nede på Backroaden. Forundret over at Stina klarte å fange den??? ;-)
Det er egentlig vinter her. Så det er ikke så mange blomster. Men kokosnøtter i palmene, og bananer. Og en del annen frukt. Smaker himmelsk!!!
Linn lager smoothies hver morgen. Nam nam!!!
Alt er så nyyyyydelig grønt. Trærne oppe i fjellene er akkurat som i løvenens konge. Med palmer inn i mellom. Helt eventyrlig.
Og vi har fått med oss soloppgang og solnedgang. :-) :-)
Snodig så fort sola kommer og går her.
Og hver eneste morgen – uten unntak – kommer Heidi med ei skje med Noni-juice.
Har aldri smakt noe så dritt i mitt liv. Og faktisk så blir det ikke bedre i smaken...
Dere skal se den frøkenmina ho tar på seg når hun kommer med den skjea. Ikke snakk om å komme utenom.
Huset er deilig. Skikkelig moderne «sydhav». Med de fleste faciliteter. Vi er heldige som kommer til dekket bord på denne måten. De 3 siste dagene skal vi bo hos en som heter Tuhe. En lokal som er snill å låner oss husrom siden leien her går ut 30. april.
Heidi prøvde å leie et sted å bo, men det var fullt. Og veldig dyrt.
Jeg er jo barnevakt for Elisabeth. Ei venninde til Linn som reiste med oss ned.
Det går greit med henne... Hehe... Ikke mye bry med ungdommene. Linn har tatt lappen her – du kan ta lappen når du er 16. De har vært ute hver kveld og kost seg.
På fredag var vi på Turtles.
Stina handlet seg masse tøy og ny sekk. Følg med på kontoen pappa ;-)
Og vi handlet pakke til Oddleif. Lurer på om han skjønner seg på Australsk surfetøy????
Etterpå spiste vi på Aquarius. Etter maten badet Stina og Mads i bassenget midt i restauranten.
Det var lov og stupe men ikke hoppe for det kunne sprute i maten til de andre gjestene.
Vi henter vann på Noni fabrikken. Skikkelig hyggelige gutter.
Noni juice sies å ha helbrende effekt på det meste, både utvendig og innvendig.
Og de har også gitt oss ei flaske å ta med hjem til Norway. Drit dyr visstnok i Norge. Selv om jeg vet at jeg aldri kommer til å bruke ei krone på det grapset frivillig. (Prøver å ta med flaska til deg Vidar.)
Vi har late og fantastiske dager. Stina er snill som et lam. Lurer på om varmen gjør noe med henne:-)
I går kveld fikk jeg Pinacolada av Heidi. Har aldri kjent noe så innst inn i rompa sykt godt!!!!!
Åh.... Nam nam!!! I love it!
Har vært hos en sølvsmed langt opp i skauen. Bestilt en perleting.
De har sorte perler her.
Og skal innom Parfumes of rarotonga til uken.
Der selger de seper og all verdens mirakeloljer. Laget av kokosnøtt og Noni.
Så som dere skjønner har vi det veldig greit. Masse latter og masse hyggelige opplevelser.
Tiden går fort.
Har tatt masse bilder. Jeg har visst et bra kamera, så Heidi knipser med mitt.
Det betyr at vi får med oss masse fine bilder hjem.
Å ja... Fredag var Stina på skolen til Mads. Hadde med seg gymmen. :-)
Vi fikk tatt bilde av henne i skoleuniform. Lurer på om vi skal lage julekort av det?
Uniform, uten sminke og med alt håret stramt bak i nakken. Hehehehhhheeee!!!
Skjønn hun var :-)
Slutter av nå – og så snakkes vi når vi er hjemme.
Klem fra Anita
Plasker i Stillehavet :)
En bitte liten blekksprut :)
.jpg)
På Little Polynesian
Elisabeth og Linn :)
Soloppgang..
Vi har solnedgangen i vår hule hånd..
Tuhe er glad for ballene :)
mandag 20. april 2009
Klar for Norges besøk igjen :D
I dag holdt jeg nesten på å glemme å skrive blogg – har vært opptatt med å gjøre huset klart til Anita, Stina og Elisabeth som er på vei over Stillehavet i skrivende stund. Vi gleder oss masse til å vise dem øya vår. Krysser fingrer for at de får oppleve solskinn. Sola har vært fremme denne uken også, med unntak av tirsdag og onsdag – og akkurat nå.. Please, pretty please :)
Har vasket vinduer!!! Ikke bare «i dag tok jeg vinduene» lissom, men vasket vinduer til den store gullmedalje. Det er 68 vinduer i dette huset, og siden de må vaskes utvendig og innvendig, så er det 136, ethundreogtrettiseks, vindusflater! Og 40 av dem (altså 20 vinduer) er store, sånne hele, nesten gulvtiltak greier. Godt en har Enjo produkter til slikt. Det blir uansett første og siste gang jeg gjør det!
Dengue feberen har nådd Rarotonga. En reisende hadde blitt smittet en eller annen plass i verden, og mer skal det ikke til før det sprer seg. En blir heldigvis ikke smittet fra menneske til menneske. Det er myggen, dagmyggen, som drar det med seg, så en må prøve å unngå dem. Ikke det letteste når man har en sønn som tiltrekker alt av mygg, men har sprayet han inn så godt jeg kan + han får en allergitablett hver dag. Rarotonga har satt inn det de kan av milder for å passse på at myggen ikke har lett for å finne ynglesteder, så kommunearbeidere har fått fri fra jobb for å rundt på øya å tømme vann som ligger i bøtter, trillebår etc. Selv har jeg ryddet og tømt der det går ann. Vi kan ikke annet enn å forebygge så godt som mulig, og håpe på det beste – no hysteri hjelper ikke. Nå er jo jeg så layd back i min Raro-time at det ikke er no problem :)
Hva har skjedd denne uken..?? Hm.. Jo, det var den 40 års festen med en haug av folk fra NZ +++ De hadde en 40års sportsdag på onsdag. Hele gjengen spilte fotball, rugby og volleyball på Mûri. I øs-pøs-enda-mer-øs-pøs-regnvær. Utrolig sporty å gidde i det været! Jeg satt på benken (ja, jeg er lat..) men begge mine håpefulle små var på banen.
Torsdag var selve festen. Den festen hvor jeg skulle mixe drinker. Ha!! Ha, ha..!! Herre Guddd!! Hvis coctailene skulle gjenspeilet festen så var det verdens værste fest. Dere vil bare ikke tro den smaken på den første coctailen!! Ikke om dere prøvde etter beste evne. Jo, kanskje Lene kan forestille seg det – husker jeg skulle lage drink til henne en gang som hun nesten ikke fikk lengre enn i munnhulen før hun løp på toalettet for å spy. Haha, men da var jeg ung og dum, nå er jeg ikke så ung lengre, og har laget flere drinker enn jeg kan telle. Gode drinker. Her skulle jeg begynne med Margarita, etter en oppskrift de gav meg – ganget dem med masse, blandet, og....fysj, så fælt! New Zealandere er høflige folk, så de drakk de, og snakket sikkert om meg bak ryggen min – helt ok, det, for senere laget jeg etter bestilling, en og en, og da hadde drinken en helt annen smak :) Vel, nok om det. Hovedpersonen takket meg i talen sin, synes det var stas med gjester helt fra Norway, og sa jeg var «off duty». Så jeg ble med på festen isteden :) Linn og Mads var også med. Masse folk, enda mer mat (helt som det skal være altså), sinnsykt med drikkevarer, dansegruppe som underholdt med Island Dance, svømmebasseng til barna som også ble brukt av voksne etterhvert som alkoholen gikk inn og vettet ut, mann som spilte gitar, alle som sang, blomstrete Stillehavsskjorter overalt en så, gaver, taler – i det hele tatt en vellykket fest :)
Vi har vært og handlet med Bjørg og Rolf. Vi pleier å være med dem når de leier bil slik at vi kan handle tungt. Denne gang handlet jeg et stort partytelt. Vil være føre var når det kommer besøk fra Norge. Hvis det bare blir regnvær, så har vi altså nå likevel et sted å sitte ute :) Rolf og Bjørg spanderte lunch på oss, på Aqarius. Snille de er! Og scampiene der var blandt det beste jeg har spist i mitt liv! Jeg kjenner enda smaken av dem. Nam! Synd jeg ikke visste det tidligere, slik at jeg kunne ta med Edda og mamma dit. Nam! :)
Mads og jeg har hatt litt av en jobb med å plukke blomster til kranser. Vi skal selvsagt møte våre jenter på flyplassen i morra tidlig, med kranser, slik tradisjonen er her. Når mamma, Edda og Morten kom så fikk de tre sett hver, fordi både Dora og Tuhe også hadde med seg. Denne gang har vi hvert sin krans, og en krone. Vi vet ikke hvem som fortjener å få kronen, finner ut av det når vi kommer på flyplassen. Sist var det Dora som gjorde all jobben med kransene. Denne gang har altså Mads og jeg plukket blomstene. Og det var ikke lett! Det er jo vinter i Sydhavet, og selv om vinter her fremdeles er 30 grader, så er det ikke spiring – ikke mye blomster å finne. Vi kjørte rundt på backroaden, stoppet når vi fant noe langs veien. Og så vi noen inne i hager til folk, ja, da stoppet vi også, banket på døra, og spurte om lov til å plukke. Så på den måten fikk vi blomster nok til å levere til ei eldre lokal dame som jeg traff på bursdagen torsdag, slik at hun kunne lage selve greia. Så håper jeg Anita og co setter pris på dette :) Vi skal låne truck`en til Steve for å hente dem og koffertene.
Mads spiller tromme. Høyt! Det er sånn «Cook Islands tromme», de uten skinn, bare wood og stikke. Vi var oppe hos Mike i går, han er øya`s mest kjente kunstner, lager alt fra store kano`er, til øyas fruktbarhetsfigur, via bilderammer, til trommer. Han maler også kunst og lager musikk. Han er stor, og er rød på det som skal være hvitt i øyet. Han bor i et merkelig hus, med ei seng midt i verkstedet. Vel, vi har vært der et par ganger, og i går lagde han altså ei tromme til Mads.
Nå skinner sola gjennom regnet, som om været ikke klarer å bestemme seg. Skal det skinne, regne, skinne, regne...som om det tenker at vi lar Heidi leve i uvisshet helt til flyet lander med jentene fra Norge.. :)
Har vasket vinduer!!! Ikke bare «i dag tok jeg vinduene» lissom, men vasket vinduer til den store gullmedalje. Det er 68 vinduer i dette huset, og siden de må vaskes utvendig og innvendig, så er det 136, ethundreogtrettiseks, vindusflater! Og 40 av dem (altså 20 vinduer) er store, sånne hele, nesten gulvtiltak greier. Godt en har Enjo produkter til slikt. Det blir uansett første og siste gang jeg gjør det!
Dengue feberen har nådd Rarotonga. En reisende hadde blitt smittet en eller annen plass i verden, og mer skal det ikke til før det sprer seg. En blir heldigvis ikke smittet fra menneske til menneske. Det er myggen, dagmyggen, som drar det med seg, så en må prøve å unngå dem. Ikke det letteste når man har en sønn som tiltrekker alt av mygg, men har sprayet han inn så godt jeg kan + han får en allergitablett hver dag. Rarotonga har satt inn det de kan av milder for å passse på at myggen ikke har lett for å finne ynglesteder, så kommunearbeidere har fått fri fra jobb for å rundt på øya å tømme vann som ligger i bøtter, trillebår etc. Selv har jeg ryddet og tømt der det går ann. Vi kan ikke annet enn å forebygge så godt som mulig, og håpe på det beste – no hysteri hjelper ikke. Nå er jo jeg så layd back i min Raro-time at det ikke er no problem :)
Hva har skjedd denne uken..?? Hm.. Jo, det var den 40 års festen med en haug av folk fra NZ +++ De hadde en 40års sportsdag på onsdag. Hele gjengen spilte fotball, rugby og volleyball på Mûri. I øs-pøs-enda-mer-øs-pøs-regnvær. Utrolig sporty å gidde i det været! Jeg satt på benken (ja, jeg er lat..) men begge mine håpefulle små var på banen.
Torsdag var selve festen. Den festen hvor jeg skulle mixe drinker. Ha!! Ha, ha..!! Herre Guddd!! Hvis coctailene skulle gjenspeilet festen så var det verdens værste fest. Dere vil bare ikke tro den smaken på den første coctailen!! Ikke om dere prøvde etter beste evne. Jo, kanskje Lene kan forestille seg det – husker jeg skulle lage drink til henne en gang som hun nesten ikke fikk lengre enn i munnhulen før hun løp på toalettet for å spy. Haha, men da var jeg ung og dum, nå er jeg ikke så ung lengre, og har laget flere drinker enn jeg kan telle. Gode drinker. Her skulle jeg begynne med Margarita, etter en oppskrift de gav meg – ganget dem med masse, blandet, og....fysj, så fælt! New Zealandere er høflige folk, så de drakk de, og snakket sikkert om meg bak ryggen min – helt ok, det, for senere laget jeg etter bestilling, en og en, og da hadde drinken en helt annen smak :) Vel, nok om det. Hovedpersonen takket meg i talen sin, synes det var stas med gjester helt fra Norway, og sa jeg var «off duty». Så jeg ble med på festen isteden :) Linn og Mads var også med. Masse folk, enda mer mat (helt som det skal være altså), sinnsykt med drikkevarer, dansegruppe som underholdt med Island Dance, svømmebasseng til barna som også ble brukt av voksne etterhvert som alkoholen gikk inn og vettet ut, mann som spilte gitar, alle som sang, blomstrete Stillehavsskjorter overalt en så, gaver, taler – i det hele tatt en vellykket fest :)
Vi har vært og handlet med Bjørg og Rolf. Vi pleier å være med dem når de leier bil slik at vi kan handle tungt. Denne gang handlet jeg et stort partytelt. Vil være føre var når det kommer besøk fra Norge. Hvis det bare blir regnvær, så har vi altså nå likevel et sted å sitte ute :) Rolf og Bjørg spanderte lunch på oss, på Aqarius. Snille de er! Og scampiene der var blandt det beste jeg har spist i mitt liv! Jeg kjenner enda smaken av dem. Nam! Synd jeg ikke visste det tidligere, slik at jeg kunne ta med Edda og mamma dit. Nam! :)
Mads og jeg har hatt litt av en jobb med å plukke blomster til kranser. Vi skal selvsagt møte våre jenter på flyplassen i morra tidlig, med kranser, slik tradisjonen er her. Når mamma, Edda og Morten kom så fikk de tre sett hver, fordi både Dora og Tuhe også hadde med seg. Denne gang har vi hvert sin krans, og en krone. Vi vet ikke hvem som fortjener å få kronen, finner ut av det når vi kommer på flyplassen. Sist var det Dora som gjorde all jobben med kransene. Denne gang har altså Mads og jeg plukket blomstene. Og det var ikke lett! Det er jo vinter i Sydhavet, og selv om vinter her fremdeles er 30 grader, så er det ikke spiring – ikke mye blomster å finne. Vi kjørte rundt på backroaden, stoppet når vi fant noe langs veien. Og så vi noen inne i hager til folk, ja, da stoppet vi også, banket på døra, og spurte om lov til å plukke. Så på den måten fikk vi blomster nok til å levere til ei eldre lokal dame som jeg traff på bursdagen torsdag, slik at hun kunne lage selve greia. Så håper jeg Anita og co setter pris på dette :) Vi skal låne truck`en til Steve for å hente dem og koffertene.
Mads spiller tromme. Høyt! Det er sånn «Cook Islands tromme», de uten skinn, bare wood og stikke. Vi var oppe hos Mike i går, han er øya`s mest kjente kunstner, lager alt fra store kano`er, til øyas fruktbarhetsfigur, via bilderammer, til trommer. Han maler også kunst og lager musikk. Han er stor, og er rød på det som skal være hvitt i øyet. Han bor i et merkelig hus, med ei seng midt i verkstedet. Vel, vi har vært der et par ganger, og i går lagde han altså ei tromme til Mads.
Nå skinner sola gjennom regnet, som om været ikke klarer å bestemme seg. Skal det skinne, regne, skinne, regne...som om det tenker at vi lar Heidi leve i uvisshet helt til flyet lander med jentene fra Norge.. :)
søndag 12. april 2009
Påskemorgen :)
Mads prøver "klatre i kokospalme kunsten" :)
Kia Orana :)
Nyyydelige, solfylte, varme, late dager – who can ask for anything more..??!! Store, energigivende smoothies om morraen.. Laget med ferske pawpaw`s, bananer, starfruit og isbiter, namnam :) Blir nok en vesentlig forandring når jeg kommer hjem, og må bruke dødsdyr frossenfrukt istedenfor å plukke den – smaker lissom ikke så mye sol da.. :)
Vi har dradd oss i sola denne uken også. Det har vært skikkelig påskevær, stor sol og 30 grader i skyggen. Vet ikke hvor mye det tilsvarer midt på dagen, i sola, men varmt har det vært :) Værmeldingen i avisen har stemt med virkeligheten. Men KvikkLunsj, varm kakao og skiutstyr har glimtet med sitt fravær. Og ikke no snø i luften.. :) Vi har vært på stranda hvor vi sløver med ei bok. Holder nå på med «Tusen strålende soler». Har lest en del bøker på engelsk, men fikk jo mange norske bokgaver før jeg reiste, og de skal jeg donere til biblioteket her tenkte jeg. Eller kanskje Backpacker hadde vært tingen, for det kommer jo nordmenn innom øya på Jorda Rundt reise. Jeg vil også på «Jorda Rundt reise»..!! Jeg vil reise, oppleve, være. Det er så fantastisk å treffe nye mennesker, og lære nye kulturer. Det får en til å skjønne at Norge ikke er verdens navle, selv om det, på den andre side, også får en til å skjønne hvor godt en har det i Gamle Noreg. Så det er en vinn-vinn situasjon :) But, it`s always a question abouth money, though..
Mandags kveld var vi med Østersfolka til Rarotongan Resort. Det var karaokekveld, og Jennie skulle synge. Trene litt på å stå på scene før neste Open Mic.. Da vi kom dit var det crabrace, en morsom konkurranse hvor en setter penger på krabber. Får ikke lov å satse mer enn NZ§2, så er ikke farlig ift spillegalskap :) Vel, Mads satset mine to doller, og vant tredve..!! Gøy!
Jennie sang med sin nydelige stemme, og hun og Pitman hadde i tillegg en duett. Åh, å se på det paret på scenen, så sinnsykt forelsket, de så hverandre dypt i øynene mens de sang, holdt hverandre i hendene.. Åhhhhh... :) Ble kjent med enda et nytt menneske, Sandra, ei nydelig dame fra NZ. Vi satt i lasteplanet på Pittmans truck, da hun kom jumping in, asking about Heidi.. Hadde hørt om meg, men altså ikke truffet meg før nå.. Øya er lita, folk vet at vi er her. Jeg mener; vi kjøper is på Markedet og mannen spør om vi er fastboende nå, for han har sett oss så lenge. Sånn har det vært mye av i det siste. The Norwegian lady that lives alone with her kids, lissom.. :)
Mary kom tilbake! Mary er halvt Cook Islander, og halvt norsk, og har vært på ferie i Norge noe måneder. Det er hennes katt vi har passet på. Tirsdag satt hun på terrassen på morra`n da jeg kom tilbake etter å ha fyllt opp drikkevannkagga på Nonifabrikken. Jeg kom dit akkurat når de holdt på med selve juiceprosessen, nonifruken ble skviset gjennom beholdere, og ble til juice. Edda; juicen kan stå i ca 2 år så lenge den er uåpnet :)
Vel, Mary satt nå der på terrassen min, og vi ble sittende et par timer med skravl og kaffe. De skulle samles en del på den organiske «Maire Nui Garden» nede ved hovedveien her rundt lusjtider, tv`en skulle være der og lage en reportasje om stedet med den nydelige hagen. Så vi gikk også dit. Tusen varmegrader, selv om vi satt under et stort tre som lagde skygge. Ungene drakk Iced Chocolate, favorittdrinken deres, mens jeg var med å dele ei flaske rosèvin som kjæresten til innehaveren av «Garden» hadde laget. Veldig god! Har truffet Mary flere ganger denne uken, men hun reiste igjen i går (lørdag), noe som var synd, for jeg trivdes å sitte å skravle med henne over kaffe, øl eller vin. Hun har begge kulturene i seg (en i hvert ben), både norsk og Cook Island, så det er interessant å prate med henne om folk, fe og kulturelle forskjeller. I går kjørte vi en tur rundt øya, og hun viste meg et sjarmerende spisested på strandsiden i Arorangi hvor vi fikk GT i et syltetøyglass. All drikke ble servert i slike glass :) Siden hun flytter fra øya for en periode så har vi vært så heldige å få låne masse utstyr til huset, og, ikke minst, scooteren hennes frem til vi drar. Tusen millioner takk :)
Det er et lokalt øl her på øya. Det heter Matutu. Jeg har vært på bryggeriet. Det ligger her i Titikaveka, rett ved Fruits of Rarotonga, og er lokalisert i en garage. I garagen brygger de ølet. Innehaverne er to menn som kjøpte opp utstyret i NZ, fraktet det hit i konteinere, og startet opp for to år siden. Utrolig hyggelige gutter som viste meg rundt (det tok to minutter), pekte og forklarte. En av dem, Eric, fortalte at han fikk navnet fra en viking, og visste at det egentlig skulle være en k på slutten. Den historien hadde han visst fortalt til kompanjongen, James, mange ganger. Haha.. Matutuølet smaker forskjellig fra gang til gang jeg har smakt det, og det fortalte jeg dem, hvor de da sa at...hallooooo, de hadde jo ikke hadde utdannelse som brew`ere. Haha.. Sjarmerende, da.. :)
Det som igjen illusterer størrelsen på øya er at samme dag som jeg var på bryggeriet, så inviterte Tuhe meg på middag hos noen venner som bor i byen, men hadde leid seg et hus for påsken, helt i strandkanten ved den nydeligste lagune. Og, ja, det var huset ved «min» lagune :) og jeg skjønner etterhvert at det ikke bare er meg som synes akkurat det stedet er så vakkert. Vel, en av eierne var der. Landeiedomslover er veldig komplisert iogmed at det kun er Cook Islandere som har lov å eie land, og alle i en familie har krav på et stykke. Med den familiestrukturen de har her, hvor det er hundrevis på et familietre, så kan det bli utfordringer.. Har blitt forklart opplegget flere ganger uten å ha helt kontroll på hvordan det funker. Men, iallefall, en av eierne var der, kom smilende og hilse med kyss på kinn slik de gjør her, og sa «Kia Orana, nice to see you again» Og det var James, fra Matutu Brewery :) Dere begynner kanskje å bli lei av å høre om mine spesielle øyeblikk, but well, here is one more.. Mens noen badet i sjøen, og andre styrte med middag, tok jeg en liten avstikker. Jeg dro meg meg en stol med deilig pute, dro den ned i vannkanten, og satte meg. Og der satt jeg, med et glass vin i den ene hånden, en sigarett i den andre, mens sola sa takk for i dag, og forsvant ned i havet. Fantastisk!!!!
Onsdager er det «Mama Mania» i Kent Hall. Den hallen ligger rett nedi gata, ved skolen til Mads, og der skjer det noe hver kveld, alt fra boksetrening til folkemøter. Mama Mania er trim, og det er Pitman som trener oss. Pittman er østers-og-fiske-mannen, han med store muskler, han har visst vunnet 17 store bodybuilderkonkurranser, og er ekspert i ernæring. Målet med Mama Mania er at vi (jeg mener de) skal opptre på slutten av året, i hûlaskjørt, og være stolt av seg selv som helhet. Ideèn kom med filmen Mama Mia – den scenen der alle damene på øya hiver seg inn i en gledessstrålende dans, full av ungdommelig energi, og til sist hopper i sjøen :)
Vi har jo vært på en del familiemiddager rundt forbi. Det liker jeg veldig. De er jo så mange, og flere ganger har vi vært invitert et sted for første gang, men treffer likevel kjente, som også er i familie der. Så forskjellig fra hjemme, der et familiselskap betyr familie i en liten kontekst. Vi snakker jo slektsstevne hvis det kommer folk som er lengre ute enn tremenninger. På disse samlingene, som alltid har mye mat, lærer jeg mye om kulturen. Historiene kommer mens de ler, og spiser mat med fingrene. Helt sant! Mener ikke at de lokale ikke spiser med kniv og gaffel, for det gjør de selvfølgelig, men bruker også fingrene. Og vifter bort fluer, lissom.. :) Jeg «sluker» historiene, ei av dem fortalte om da hun ble brannskadd. Hun skulle brenne søppel (det gjør de her, det brennes overalt) og tente opp ei fyrstikk. Det hun ikke visste var at noen hadde helt på masse parafin, og når hu tente på så smalt det. Hele høyresiden av kroppen hennes brant, og hun fortalte om intense smerter. Dette var på Manihiki, ikke no sykehus der. Men de gamle visste råd, og blandet sammen ei masse av spesielle løvblader og kokosnøtt, som de smurte på henne med ei kyllingfjær, om og om igjen i et døgn. Smerten forsvant, og hun har ikke antydning til arr etter brannen. Utrolig, hæ..??!! Eller historien om ei bestemor som de brukte nesten 3 måneder for å få begravd – hun skulle jo innom flere øyer før selve begravelsesstedet – med båt. Det er 15 øyer her i Cook Island, og når folk dør så skal de hjem til familiestedet, der de blir begravd i hagen. Jodda, det er graver i de fleste hager her. Synes det var litt skummelt at first, med opphøyde graver rundt husene, men det synes ikke de lokale. Det skal være slik, de døde «våker over» dem, passer på, gir dem fred..
Det er ei religiøs øy, noen fortalte meg at det er ca 200 kirker her. Kan ikke fatte at det er så mange, men at det er kirker med få meters mellomrom.., ja. Alle tilhører ei kirke, og «alle» går i kirka på søndager.
Jeg har fatisk selv vært i kirka denne søndagspåskemorraen, hørt på nydelig sang, og tatt del i «after chirch tea» etter prekenen. Jeg er ikke flink til å få med meg hva presten sier på engelsk (heller ikke om det er på norsk for å være ærlig..), så tenk deg hvordan det er på Maorisk.. :) Etter en og en halv time (!!) inne i altfor mange varmegrader (jeg tenkte jo ikke på å ta med meg egen vifte..) var det masse mat og drikke utenfor, og mye folk. En sang jeg har hørt noen ganger får «hårene til å reise seg» fordi det er så vakkert. Menn og damer synger hver for seg, høyere og høyere, sterkere og sterkere. Også i dag, i kirka. Det er en tradisjonell låt som jeg også har hørt elevene på Titikaveka synge :)
Jeg er blitt spurt om å mixe coctails 16.april, og det har jeg sagt ja til. Tar med meg Linn og lærer henne opp :) Det er stor 40 års fest på gang, og, i tillegg til familie og venner fra Raro, så kommer over 40 personer fra New Zealand for å være med å feire. For en god idè! Hvis jeg inviterer til bursdagsfeiring her ei gang i fremtiden, er det noen som vil komme da..?? Mads hadde jo Norgesbesøk på sin dag, og det samme vil Linn ha på sin 18 årsdag. Gøy!! Jeg sa ja til å være bartender, ble spurt av en mellommann. Men etter det har jeg truffet jubilantene, og blitt invitert til selve partyet. Så det betyr at jeg blir en coctailmixende gjest :)
Torsdag hadde vi nok en fantastisk dag. Vi var invitert på Picnic on da Beach, så det ble en dag med masse mat, sol og bading. Jeg er forferdelig på navn. Flink til å huske hendelser, detaljer, ansikter å sånn, men navn, nei. Når jeg var ung, så var det Maya som tok seg av den slags. Om hun hadde glemt ei hel helg, så husket hun likevel navnene på alle. De lokale bader slik barn bader, altså de går i vannet, og blir der i timesvis. Bare blir. Hvis ikke de snorkler eller svømmer, så sitter de bare der. I sjøen. I timesvis. Også i går. Når de kom opp av vannet, så var det mer mat, før de tok til med rensing av kokosnøtter. Opp i palmene med dem, for å riste nøttene ned. Det er faktisk veldig vanskelig å klatre i kokospalmer!!!! Det ser likevel lekende lett ut når de gjør det. MP (husker ikke navnet, men han er a «Member of Parlament, derfor MP») kuttet og åpnet nøtter til oss slik at vi kunne drikke den søte juicen før kjøttet ble fortært. Han tok også med en del nøtter til grisene sine. Sundt med grisekjøtt her, nesten vegetarmat, siden de blir fort opp med kokosnøtter og frukt.. Det er viktig å rense palmene for kokosnøtter, for det er farlig om de pluselig faller ned, folk har blitt drept av det, å få kokosnøtt i hodet. Så selv om en kan drømme seg bort når en ligger under ei kokospalme, så er den beste måten å bevare drømmen på å flytte seg bort non meter.
Det er 1.påskedag, og de fleste av dere har vært på fjellet, eller hatt hjemmepåske og tatt årets første utepils. Den deilige følelsen når våren er på gang.. Tenk på den, og tenk så på at den gode følelsen har jeg nesten daglig :) Påsken blir feiret her til øy`s også, med helligdager, kirkemøter både morra og kveld, familiepicnic`er på stranda, og lang skoleferie. Påsken blir også brukt til mye sport her, folk fra de andre øyene har vært her for å delta på Cook Islands Games, og trener ellers mye til Pacific Mini Games som skal være her på Rarotonga i september. 121 days to go.. Det er nedtelling i avisen daglig – for dette er en stor happening for øya, som får store utfordringer med å plassere utøvere, infrastruktur, og ellers alt som skal til for å arrangere en så stor event. Hadde vært gøy å få med seg, men desverre..
Til slutt; månen. Åh, månen..!! Har vært fullmåne denne uken igjen. Vet ikke hvilken kveld den var helt full, for den har lyst flere netter på rad. Hvorfor la jeg aldri merke til månen hjemme?? Er det fordi alle sansene mine er åpne her, eller fordi det ellers er så fryktelig mørkt at når den først lyser så blir kveldene fortryllet? Eller er det bare det at jeg var for opptatt med andre ting hjemme at jeg ikke la merke til den?? Samme med stjernene, det er så innmari mange på himmelen her. Det er jo samme måne, samme stjerner.. Nei, ikke helt, jeg har sett den stjerneformasjonen som bare kan seès fra disse breddegrader, som er formet som ei rett pil mot et kryss. Husker selvfølgelig ikke navnet, big..something, tror jeg..
Men mest av alt elsker jeg solen :)
Ka Kite :)
Pitman & Jennie <3
The Matutu Brewer`s
Cook Island Christian Church
After church tea
Vanlig transport :)
Picnic on the beach
Kia Orana :)
Nyyydelige, solfylte, varme, late dager – who can ask for anything more..??!! Store, energigivende smoothies om morraen.. Laget med ferske pawpaw`s, bananer, starfruit og isbiter, namnam :) Blir nok en vesentlig forandring når jeg kommer hjem, og må bruke dødsdyr frossenfrukt istedenfor å plukke den – smaker lissom ikke så mye sol da.. :)
Vi har dradd oss i sola denne uken også. Det har vært skikkelig påskevær, stor sol og 30 grader i skyggen. Vet ikke hvor mye det tilsvarer midt på dagen, i sola, men varmt har det vært :) Værmeldingen i avisen har stemt med virkeligheten. Men KvikkLunsj, varm kakao og skiutstyr har glimtet med sitt fravær. Og ikke no snø i luften.. :) Vi har vært på stranda hvor vi sløver med ei bok. Holder nå på med «Tusen strålende soler». Har lest en del bøker på engelsk, men fikk jo mange norske bokgaver før jeg reiste, og de skal jeg donere til biblioteket her tenkte jeg. Eller kanskje Backpacker hadde vært tingen, for det kommer jo nordmenn innom øya på Jorda Rundt reise. Jeg vil også på «Jorda Rundt reise»..!! Jeg vil reise, oppleve, være. Det er så fantastisk å treffe nye mennesker, og lære nye kulturer. Det får en til å skjønne at Norge ikke er verdens navle, selv om det, på den andre side, også får en til å skjønne hvor godt en har det i Gamle Noreg. Så det er en vinn-vinn situasjon :) But, it`s always a question abouth money, though..
Mandags kveld var vi med Østersfolka til Rarotongan Resort. Det var karaokekveld, og Jennie skulle synge. Trene litt på å stå på scene før neste Open Mic.. Da vi kom dit var det crabrace, en morsom konkurranse hvor en setter penger på krabber. Får ikke lov å satse mer enn NZ§2, så er ikke farlig ift spillegalskap :) Vel, Mads satset mine to doller, og vant tredve..!! Gøy!
Jennie sang med sin nydelige stemme, og hun og Pitman hadde i tillegg en duett. Åh, å se på det paret på scenen, så sinnsykt forelsket, de så hverandre dypt i øynene mens de sang, holdt hverandre i hendene.. Åhhhhh... :) Ble kjent med enda et nytt menneske, Sandra, ei nydelig dame fra NZ. Vi satt i lasteplanet på Pittmans truck, da hun kom jumping in, asking about Heidi.. Hadde hørt om meg, men altså ikke truffet meg før nå.. Øya er lita, folk vet at vi er her. Jeg mener; vi kjøper is på Markedet og mannen spør om vi er fastboende nå, for han har sett oss så lenge. Sånn har det vært mye av i det siste. The Norwegian lady that lives alone with her kids, lissom.. :)
Mary kom tilbake! Mary er halvt Cook Islander, og halvt norsk, og har vært på ferie i Norge noe måneder. Det er hennes katt vi har passet på. Tirsdag satt hun på terrassen på morra`n da jeg kom tilbake etter å ha fyllt opp drikkevannkagga på Nonifabrikken. Jeg kom dit akkurat når de holdt på med selve juiceprosessen, nonifruken ble skviset gjennom beholdere, og ble til juice. Edda; juicen kan stå i ca 2 år så lenge den er uåpnet :)
Vel, Mary satt nå der på terrassen min, og vi ble sittende et par timer med skravl og kaffe. De skulle samles en del på den organiske «Maire Nui Garden» nede ved hovedveien her rundt lusjtider, tv`en skulle være der og lage en reportasje om stedet med den nydelige hagen. Så vi gikk også dit. Tusen varmegrader, selv om vi satt under et stort tre som lagde skygge. Ungene drakk Iced Chocolate, favorittdrinken deres, mens jeg var med å dele ei flaske rosèvin som kjæresten til innehaveren av «Garden» hadde laget. Veldig god! Har truffet Mary flere ganger denne uken, men hun reiste igjen i går (lørdag), noe som var synd, for jeg trivdes å sitte å skravle med henne over kaffe, øl eller vin. Hun har begge kulturene i seg (en i hvert ben), både norsk og Cook Island, så det er interessant å prate med henne om folk, fe og kulturelle forskjeller. I går kjørte vi en tur rundt øya, og hun viste meg et sjarmerende spisested på strandsiden i Arorangi hvor vi fikk GT i et syltetøyglass. All drikke ble servert i slike glass :) Siden hun flytter fra øya for en periode så har vi vært så heldige å få låne masse utstyr til huset, og, ikke minst, scooteren hennes frem til vi drar. Tusen millioner takk :)
Det er et lokalt øl her på øya. Det heter Matutu. Jeg har vært på bryggeriet. Det ligger her i Titikaveka, rett ved Fruits of Rarotonga, og er lokalisert i en garage. I garagen brygger de ølet. Innehaverne er to menn som kjøpte opp utstyret i NZ, fraktet det hit i konteinere, og startet opp for to år siden. Utrolig hyggelige gutter som viste meg rundt (det tok to minutter), pekte og forklarte. En av dem, Eric, fortalte at han fikk navnet fra en viking, og visste at det egentlig skulle være en k på slutten. Den historien hadde han visst fortalt til kompanjongen, James, mange ganger. Haha.. Matutuølet smaker forskjellig fra gang til gang jeg har smakt det, og det fortalte jeg dem, hvor de da sa at...hallooooo, de hadde jo ikke hadde utdannelse som brew`ere. Haha.. Sjarmerende, da.. :)
Det som igjen illusterer størrelsen på øya er at samme dag som jeg var på bryggeriet, så inviterte Tuhe meg på middag hos noen venner som bor i byen, men hadde leid seg et hus for påsken, helt i strandkanten ved den nydeligste lagune. Og, ja, det var huset ved «min» lagune :) og jeg skjønner etterhvert at det ikke bare er meg som synes akkurat det stedet er så vakkert. Vel, en av eierne var der. Landeiedomslover er veldig komplisert iogmed at det kun er Cook Islandere som har lov å eie land, og alle i en familie har krav på et stykke. Med den familiestrukturen de har her, hvor det er hundrevis på et familietre, så kan det bli utfordringer.. Har blitt forklart opplegget flere ganger uten å ha helt kontroll på hvordan det funker. Men, iallefall, en av eierne var der, kom smilende og hilse med kyss på kinn slik de gjør her, og sa «Kia Orana, nice to see you again» Og det var James, fra Matutu Brewery :) Dere begynner kanskje å bli lei av å høre om mine spesielle øyeblikk, but well, here is one more.. Mens noen badet i sjøen, og andre styrte med middag, tok jeg en liten avstikker. Jeg dro meg meg en stol med deilig pute, dro den ned i vannkanten, og satte meg. Og der satt jeg, med et glass vin i den ene hånden, en sigarett i den andre, mens sola sa takk for i dag, og forsvant ned i havet. Fantastisk!!!!
Onsdager er det «Mama Mania» i Kent Hall. Den hallen ligger rett nedi gata, ved skolen til Mads, og der skjer det noe hver kveld, alt fra boksetrening til folkemøter. Mama Mania er trim, og det er Pitman som trener oss. Pittman er østers-og-fiske-mannen, han med store muskler, han har visst vunnet 17 store bodybuilderkonkurranser, og er ekspert i ernæring. Målet med Mama Mania er at vi (jeg mener de) skal opptre på slutten av året, i hûlaskjørt, og være stolt av seg selv som helhet. Ideèn kom med filmen Mama Mia – den scenen der alle damene på øya hiver seg inn i en gledessstrålende dans, full av ungdommelig energi, og til sist hopper i sjøen :)
Vi har jo vært på en del familiemiddager rundt forbi. Det liker jeg veldig. De er jo så mange, og flere ganger har vi vært invitert et sted for første gang, men treffer likevel kjente, som også er i familie der. Så forskjellig fra hjemme, der et familiselskap betyr familie i en liten kontekst. Vi snakker jo slektsstevne hvis det kommer folk som er lengre ute enn tremenninger. På disse samlingene, som alltid har mye mat, lærer jeg mye om kulturen. Historiene kommer mens de ler, og spiser mat med fingrene. Helt sant! Mener ikke at de lokale ikke spiser med kniv og gaffel, for det gjør de selvfølgelig, men bruker også fingrene. Og vifter bort fluer, lissom.. :) Jeg «sluker» historiene, ei av dem fortalte om da hun ble brannskadd. Hun skulle brenne søppel (det gjør de her, det brennes overalt) og tente opp ei fyrstikk. Det hun ikke visste var at noen hadde helt på masse parafin, og når hu tente på så smalt det. Hele høyresiden av kroppen hennes brant, og hun fortalte om intense smerter. Dette var på Manihiki, ikke no sykehus der. Men de gamle visste råd, og blandet sammen ei masse av spesielle løvblader og kokosnøtt, som de smurte på henne med ei kyllingfjær, om og om igjen i et døgn. Smerten forsvant, og hun har ikke antydning til arr etter brannen. Utrolig, hæ..??!! Eller historien om ei bestemor som de brukte nesten 3 måneder for å få begravd – hun skulle jo innom flere øyer før selve begravelsesstedet – med båt. Det er 15 øyer her i Cook Island, og når folk dør så skal de hjem til familiestedet, der de blir begravd i hagen. Jodda, det er graver i de fleste hager her. Synes det var litt skummelt at first, med opphøyde graver rundt husene, men det synes ikke de lokale. Det skal være slik, de døde «våker over» dem, passer på, gir dem fred..
Det er ei religiøs øy, noen fortalte meg at det er ca 200 kirker her. Kan ikke fatte at det er så mange, men at det er kirker med få meters mellomrom.., ja. Alle tilhører ei kirke, og «alle» går i kirka på søndager.
Jeg har fatisk selv vært i kirka denne søndagspåskemorraen, hørt på nydelig sang, og tatt del i «after chirch tea» etter prekenen. Jeg er ikke flink til å få med meg hva presten sier på engelsk (heller ikke om det er på norsk for å være ærlig..), så tenk deg hvordan det er på Maorisk.. :) Etter en og en halv time (!!) inne i altfor mange varmegrader (jeg tenkte jo ikke på å ta med meg egen vifte..) var det masse mat og drikke utenfor, og mye folk. En sang jeg har hørt noen ganger får «hårene til å reise seg» fordi det er så vakkert. Menn og damer synger hver for seg, høyere og høyere, sterkere og sterkere. Også i dag, i kirka. Det er en tradisjonell låt som jeg også har hørt elevene på Titikaveka synge :)
Jeg er blitt spurt om å mixe coctails 16.april, og det har jeg sagt ja til. Tar med meg Linn og lærer henne opp :) Det er stor 40 års fest på gang, og, i tillegg til familie og venner fra Raro, så kommer over 40 personer fra New Zealand for å være med å feire. For en god idè! Hvis jeg inviterer til bursdagsfeiring her ei gang i fremtiden, er det noen som vil komme da..?? Mads hadde jo Norgesbesøk på sin dag, og det samme vil Linn ha på sin 18 årsdag. Gøy!! Jeg sa ja til å være bartender, ble spurt av en mellommann. Men etter det har jeg truffet jubilantene, og blitt invitert til selve partyet. Så det betyr at jeg blir en coctailmixende gjest :)
Torsdag hadde vi nok en fantastisk dag. Vi var invitert på Picnic on da Beach, så det ble en dag med masse mat, sol og bading. Jeg er forferdelig på navn. Flink til å huske hendelser, detaljer, ansikter å sånn, men navn, nei. Når jeg var ung, så var det Maya som tok seg av den slags. Om hun hadde glemt ei hel helg, så husket hun likevel navnene på alle. De lokale bader slik barn bader, altså de går i vannet, og blir der i timesvis. Bare blir. Hvis ikke de snorkler eller svømmer, så sitter de bare der. I sjøen. I timesvis. Også i går. Når de kom opp av vannet, så var det mer mat, før de tok til med rensing av kokosnøtter. Opp i palmene med dem, for å riste nøttene ned. Det er faktisk veldig vanskelig å klatre i kokospalmer!!!! Det ser likevel lekende lett ut når de gjør det. MP (husker ikke navnet, men han er a «Member of Parlament, derfor MP») kuttet og åpnet nøtter til oss slik at vi kunne drikke den søte juicen før kjøttet ble fortært. Han tok også med en del nøtter til grisene sine. Sundt med grisekjøtt her, nesten vegetarmat, siden de blir fort opp med kokosnøtter og frukt.. Det er viktig å rense palmene for kokosnøtter, for det er farlig om de pluselig faller ned, folk har blitt drept av det, å få kokosnøtt i hodet. Så selv om en kan drømme seg bort når en ligger under ei kokospalme, så er den beste måten å bevare drømmen på å flytte seg bort non meter.
Det er 1.påskedag, og de fleste av dere har vært på fjellet, eller hatt hjemmepåske og tatt årets første utepils. Den deilige følelsen når våren er på gang.. Tenk på den, og tenk så på at den gode følelsen har jeg nesten daglig :) Påsken blir feiret her til øy`s også, med helligdager, kirkemøter både morra og kveld, familiepicnic`er på stranda, og lang skoleferie. Påsken blir også brukt til mye sport her, folk fra de andre øyene har vært her for å delta på Cook Islands Games, og trener ellers mye til Pacific Mini Games som skal være her på Rarotonga i september. 121 days to go.. Det er nedtelling i avisen daglig – for dette er en stor happening for øya, som får store utfordringer med å plassere utøvere, infrastruktur, og ellers alt som skal til for å arrangere en så stor event. Hadde vært gøy å få med seg, men desverre..
Til slutt; månen. Åh, månen..!! Har vært fullmåne denne uken igjen. Vet ikke hvilken kveld den var helt full, for den har lyst flere netter på rad. Hvorfor la jeg aldri merke til månen hjemme?? Er det fordi alle sansene mine er åpne her, eller fordi det ellers er så fryktelig mørkt at når den først lyser så blir kveldene fortryllet? Eller er det bare det at jeg var for opptatt med andre ting hjemme at jeg ikke la merke til den?? Samme med stjernene, det er så innmari mange på himmelen her. Det er jo samme måne, samme stjerner.. Nei, ikke helt, jeg har sett den stjerneformasjonen som bare kan seès fra disse breddegrader, som er formet som ei rett pil mot et kryss. Husker selvfølgelig ikke navnet, big..something, tror jeg..
Men mest av alt elsker jeg solen :)
Ka Kite :)
Pitman & Jennie <3
The Matutu Brewer`s
Cook Island Christian Church
After church tea
Vanlig transport :)
Picnic on the beach
mandag 6. april 2009
Jeg velger meg april.. :)
Jeg nyter livet :)
Linn spurte meg i dag om hva som egentlig hadde skjedd denne uken, for hun følte det var sånn ca nothing.. Hun har helt rett for utenom å gjøre rent et par bur og mate noen dyr, så har igrunn hun ikke gjort noe annet ann å sløve, mens jeg derimot har hatt ei ganske så travel uke.
Mandag stilte jeg opp på Saltwater cafe for å feire Toks førtiårsdag. Der satt hun, så så ung og vakker ut, og følte at tallet 40 ikke hadde noe som helst med henne å gjøre. Get used to it, lady, it`s not that bad really, sa jeg med min mest modne og medfølende stemme.. :) Vi statet opp med Frozen Margarita, type stor og sterk. Klokka var bare 12 på dagen, but who cares.. Dagen gikk til mat, gaver og mer drinker – og var kjempekoselig!
Samme kveld skulle Jennie (rosa østersdama) synge på Waterline, og jeg hadde SÅ lyst til å gå. «Open mic» er et helt nytt konsept her på øya, og funker på samme måte som «åpen scene» med at artister melder seg på på forhånd. De andre kunne ikke gå, så jeg ringte Tohe som stilte villig opp. Gitt om han var glad for ideèn min!!! Det var en fantastisk kveld! Virkelig bra! Mitt første bekjentskap med Waterline, og jeg forelsket meg sporenstrek. Det var så flott, liggende helt i strandkanten med palmer som «tak». Verandaen var scene, og folk satt der, og i trappene, og på stranda. Dennne øya er så liten at de fleste lokale kjenner hverandre – eller er i familie – og det merkes godt når det gjelder oppbakking og applaus før og etter en opptreden. Det var bare så gøy, og fint, og...for ei stemning!! Noen av dem på scenen var utrolig flinke, og de som sang velkjente låter fikk hele publikum med seg på allsang. Jeg sier det igjen; FOR ei stemning!! Jeg fikk ikke høre Jennie, desverre, for hun var førstemann ut, og jeg var sen – fordi Tohe går på Island Time (fint å ha andre å skylde på..) Neste Open Mic er i slutten av april, og da tar jeg med Anita. Og blir vel en time for tidlig.. hahaha. De skal skifte plass hver måned, og neste blir på Chilli Bar, som ligger ved byen, på andre siden. Gled deg, Anita!! Snakket med masse folk, drakk øl, og hadde skikkelig feelgood følelse. Har savnet å gå på konsert, tydeligvis :) En av gutta i lokalet ligner så sykt på Kenneth, jeg har sett ham et par ganger tidligere, på Markedet å sånn, og måtte bare le når jeg så han på scenen. Selvfølgelig var han en entertainer, og fikk med seg publikum på låtene han dro :) Et kabarestykke utført av en lærer, Nancy, var også helt fantastisk, jeg lo så det gjorde vondt i kjevene, virkelig morsomt og tacky – hun hadde publikum (og spesielt mennene) i sin hule hånd :) Nancy satt på med oss hjemover, og hun var en gøyal person. Too bad I get to know all this lovly people now – har bare 6 uker igjen. Men sånn er det, har jo ikke vært mye ute uten barna, må ta det igjen nå den siste tiden :)
Tirsdag på dagtid øspøste det igjen. Noe så vannvittig! Store bekker over hele hagen! Og det blåste! Skikkelig storm! Vannet kom opp i toalettet, og det buldret og bråket over alt! Men det var kun noen timer, så var sola tilbake..
Onsdag gikk jeg ned på skolen og «stjal» sykkelen til Tuhe for å sykle rundt øya. Hadde masse ærend i byen, og tenkte jeg kunne ta «dagens trim» samtidig. Det er SÅ fint å sykle her. Vel, veiene er ikke av de beste, men utsikten er fantastisk. Blir aldri lei av å se på sjøen eller på fjellene. Det er så vakkert her! Tror ikke jeg har nevnt det før, har jeg..?? haha.. Vel inne i Avarua, rød i ansiktet og med bløt shorts fra svette (æsj, ja, høres ikke bra ut, men en kan ikke unngå å bli bløt i rompa når en sykler..!!) sto jeg i laaaaanng kø for å ordne med årsavgift å sånn for scooteren vår. 1.april er dagen det skal betales for ny «sticker», og det var tydligvis flere enn meg som visste det :) På Telecom for å betale internett, og på Immigration office for å hente passene våre tok også sin tid. Var det noen som snakket om det offentliges sendrektighet?? Her tror jeg bare det handler om Island Time. Det er bare sånn det skal være lissom.. :)
Den stygge, teite, rødbrune høna, (eller hønene, for å være nøyaktig, venninna er der også avogtil) vanker fremdeles rundt huset, og i går kom den på innsiden igjen. Fullstendig uten retningssans (jeg tror fremdeles den er blind) løp den fra rom til rom og kaklet. Inni dusjen fikk den panikk da den krasjet hodet i dusjveggen i sin iver etter å finne veien ut. Papa Jake (som spiller for alle fly som lander på Rarotonga) var her, og prøvde å få tak i den, men tilogmed han måtte gi opp. Det sprøeste er at hun oppfører seg som om hun er kjæledyret vårt, der hun kommer løpende til døra når vi står opp om morraen, eller når hun legger seg ved siden av stolen som Linn sitter og leser i.. :) VI VIL HA BORT DEN STYGGE HØNA!!!! Og det vil de flotte hanene også. De jager henne når hun prøver å innordne seg, ha..!, da er det ille altså :)
Det har vært skikkelig varmt igjen de siste dagene, sånn «nå-svetter-jeg-av-meg-skinnet-trope-varmt». Mars kom, og gikk, med kaldere luft, masse regn og vind, mens nå.. Jeg velger meg april :)
Temperaturen tvinger oss bort fra huset, og ned på stranda. Ikke at vi gjør det motvillig altså, ...det er jo bare fantastisk deilig å bli avkjølt av den vidunderlige sjøen :) Aberet med å svette så mye da, er at hvis en prøver å tørke det bort, eller klør seg på huden så sitter en igjen med masse brun hud under neglene. En skraper rettogslett brunfargen av – den som sitter helt ytterst på kroppen og vil bort lissom.. Rare greier det der. Og, ja, vi har hørt om peelingcream, og vi bruker det og!!
Var på bursdasfest hos Nancy (hun preformancedama jeg møtte på Open Mic kvelden) i går, lørdag. That was wierd. Kind of.. :) Nesten bare lærere der, satt litt ordentlig i rekke og pratet lavt sammen. Så kom jeg..kjente ingen...hadde med musserende til bursdagsbarnet uten å vite om hun drikker alkohol en gang.. Flaut var det. Måtte stå foran alle og presentere meg, og så late som om jeg husket navnene på alle der. Hvorfor kom jeg ikke først slik at jeg kunne sitte og se på at andre ble presentert sånn i plenum.. :) Oh, well, it turned out ok, lærerne drakk alkohol, og etter ei stund var det skravl, taler, latter, underholdning, dansing, mat og gøy. Jeg smakte blekksprut for første gang, har tasted friterte greier før, men dette var en rett lissom. Litt skummel rett faktisk, men var dødsgodt!!! Og seff spiste jeg Ika Mata :)
Traff Art-læreren til Linn fra hennes skolekarriere på øya, som kommenterte tegneferdighetene til min datter, hvordan hun hadde «streken» inne. Gøy!
Det har vært mye sjø denne uken pga varmen, men jeg har også hatt en tur langt oppi bushen, i jungelen, oppi fjellene. Var skikkelig flott, villt, urørt. Denne øya har både fjell og laguner, and I love it! - itilfelle dere ikke har fått det med dere :) På labbeturen opp mot fjellene traff jeg på mange griser, villgriser, sorte store griser, litt skumle, men de gikk uinteressert videre uten å angripe meg :)
Tuhe har tatt meg med til en kunstner som lager ukueleler, og jeg har bestilt, det blir et helt personlig instrument som Charlie «snekrer» from scratch. Han skulle ut i skogen og hente wood og kokosnøtter i morra for å begynne å lage instrumentet. Nok ei gang; er så gøy å treffe menneskene som gjør dette istedenfor å bare kjøpe noe som er laget på «samlebånd».
Fredag var det Miss Cook Island konkurranse, og fra hva jeg har hørt så var Auditoriet helt fullt av folk som overvar den store happeningen. Vi hadde tenkt å gå, men forandret mening fordi det varer såååååå mange timer, og vi har egentlig fått med oss noe lignende her tidligere, da var det Miss Tiare (kun for Rarotonga). Flott å se på, men vi nordboere har ikke helt samme tradisjon og interesse for type missekonkurranser som de har her.. Vi valgte heller å gå på Pacific Resort for å spise middag – the three of us – for å kose oss. But what a waste of money! Ikke det at det var noe direkte galt med maten, og heller ikke med stedet, rett på stranda som restauranten er plassert, En sitter faktisk med tærne i sanda mens en spiser, med bølgesus i ørene. Idyllisk og flott. Men Linn og Mads likte ikke maten, så den ble liggende nesten urørt på tallerknen – men penger skulle dem jo ha for-de-om. Oh, well.. Vi hadde en dødsgod middag på Stefanos en annen kveld, som kostet en tredjedel og hvor tallerknene nesten var slikket etter oss. Dama der spurte etter Norgesbesøket som var med sist. :) Skulle også hilse til Edda fra The Chef på Little Polynesian, han hadde pratet med henne den dagen hun dro.. :)
Nå har jeg barna rundt meg, de vil ha meg med for å se dvd, så jeg avslutter her og nå. Takk for meg for denne gang – «snakkes» om ei uke :)
På restaurant med sand mellom tærne..
Mads henter breadfruit i hagen vår
På tur i jungelen
Linn og Mads skal bade
Linn spurte meg i dag om hva som egentlig hadde skjedd denne uken, for hun følte det var sånn ca nothing.. Hun har helt rett for utenom å gjøre rent et par bur og mate noen dyr, så har igrunn hun ikke gjort noe annet ann å sløve, mens jeg derimot har hatt ei ganske så travel uke.
Mandag stilte jeg opp på Saltwater cafe for å feire Toks førtiårsdag. Der satt hun, så så ung og vakker ut, og følte at tallet 40 ikke hadde noe som helst med henne å gjøre. Get used to it, lady, it`s not that bad really, sa jeg med min mest modne og medfølende stemme.. :) Vi statet opp med Frozen Margarita, type stor og sterk. Klokka var bare 12 på dagen, but who cares.. Dagen gikk til mat, gaver og mer drinker – og var kjempekoselig!
Samme kveld skulle Jennie (rosa østersdama) synge på Waterline, og jeg hadde SÅ lyst til å gå. «Open mic» er et helt nytt konsept her på øya, og funker på samme måte som «åpen scene» med at artister melder seg på på forhånd. De andre kunne ikke gå, så jeg ringte Tohe som stilte villig opp. Gitt om han var glad for ideèn min!!! Det var en fantastisk kveld! Virkelig bra! Mitt første bekjentskap med Waterline, og jeg forelsket meg sporenstrek. Det var så flott, liggende helt i strandkanten med palmer som «tak». Verandaen var scene, og folk satt der, og i trappene, og på stranda. Dennne øya er så liten at de fleste lokale kjenner hverandre – eller er i familie – og det merkes godt når det gjelder oppbakking og applaus før og etter en opptreden. Det var bare så gøy, og fint, og...for ei stemning!! Noen av dem på scenen var utrolig flinke, og de som sang velkjente låter fikk hele publikum med seg på allsang. Jeg sier det igjen; FOR ei stemning!! Jeg fikk ikke høre Jennie, desverre, for hun var førstemann ut, og jeg var sen – fordi Tohe går på Island Time (fint å ha andre å skylde på..) Neste Open Mic er i slutten av april, og da tar jeg med Anita. Og blir vel en time for tidlig.. hahaha. De skal skifte plass hver måned, og neste blir på Chilli Bar, som ligger ved byen, på andre siden. Gled deg, Anita!! Snakket med masse folk, drakk øl, og hadde skikkelig feelgood følelse. Har savnet å gå på konsert, tydeligvis :) En av gutta i lokalet ligner så sykt på Kenneth, jeg har sett ham et par ganger tidligere, på Markedet å sånn, og måtte bare le når jeg så han på scenen. Selvfølgelig var han en entertainer, og fikk med seg publikum på låtene han dro :) Et kabarestykke utført av en lærer, Nancy, var også helt fantastisk, jeg lo så det gjorde vondt i kjevene, virkelig morsomt og tacky – hun hadde publikum (og spesielt mennene) i sin hule hånd :) Nancy satt på med oss hjemover, og hun var en gøyal person. Too bad I get to know all this lovly people now – har bare 6 uker igjen. Men sånn er det, har jo ikke vært mye ute uten barna, må ta det igjen nå den siste tiden :)
Tirsdag på dagtid øspøste det igjen. Noe så vannvittig! Store bekker over hele hagen! Og det blåste! Skikkelig storm! Vannet kom opp i toalettet, og det buldret og bråket over alt! Men det var kun noen timer, så var sola tilbake..
Onsdag gikk jeg ned på skolen og «stjal» sykkelen til Tuhe for å sykle rundt øya. Hadde masse ærend i byen, og tenkte jeg kunne ta «dagens trim» samtidig. Det er SÅ fint å sykle her. Vel, veiene er ikke av de beste, men utsikten er fantastisk. Blir aldri lei av å se på sjøen eller på fjellene. Det er så vakkert her! Tror ikke jeg har nevnt det før, har jeg..?? haha.. Vel inne i Avarua, rød i ansiktet og med bløt shorts fra svette (æsj, ja, høres ikke bra ut, men en kan ikke unngå å bli bløt i rompa når en sykler..!!) sto jeg i laaaaanng kø for å ordne med årsavgift å sånn for scooteren vår. 1.april er dagen det skal betales for ny «sticker», og det var tydligvis flere enn meg som visste det :) På Telecom for å betale internett, og på Immigration office for å hente passene våre tok også sin tid. Var det noen som snakket om det offentliges sendrektighet?? Her tror jeg bare det handler om Island Time. Det er bare sånn det skal være lissom.. :)
Den stygge, teite, rødbrune høna, (eller hønene, for å være nøyaktig, venninna er der også avogtil) vanker fremdeles rundt huset, og i går kom den på innsiden igjen. Fullstendig uten retningssans (jeg tror fremdeles den er blind) løp den fra rom til rom og kaklet. Inni dusjen fikk den panikk da den krasjet hodet i dusjveggen i sin iver etter å finne veien ut. Papa Jake (som spiller for alle fly som lander på Rarotonga) var her, og prøvde å få tak i den, men tilogmed han måtte gi opp. Det sprøeste er at hun oppfører seg som om hun er kjæledyret vårt, der hun kommer løpende til døra når vi står opp om morraen, eller når hun legger seg ved siden av stolen som Linn sitter og leser i.. :) VI VIL HA BORT DEN STYGGE HØNA!!!! Og det vil de flotte hanene også. De jager henne når hun prøver å innordne seg, ha..!, da er det ille altså :)
Det har vært skikkelig varmt igjen de siste dagene, sånn «nå-svetter-jeg-av-meg-skinnet-trope-varmt». Mars kom, og gikk, med kaldere luft, masse regn og vind, mens nå.. Jeg velger meg april :)
Temperaturen tvinger oss bort fra huset, og ned på stranda. Ikke at vi gjør det motvillig altså, ...det er jo bare fantastisk deilig å bli avkjølt av den vidunderlige sjøen :) Aberet med å svette så mye da, er at hvis en prøver å tørke det bort, eller klør seg på huden så sitter en igjen med masse brun hud under neglene. En skraper rettogslett brunfargen av – den som sitter helt ytterst på kroppen og vil bort lissom.. Rare greier det der. Og, ja, vi har hørt om peelingcream, og vi bruker det og!!
Var på bursdasfest hos Nancy (hun preformancedama jeg møtte på Open Mic kvelden) i går, lørdag. That was wierd. Kind of.. :) Nesten bare lærere der, satt litt ordentlig i rekke og pratet lavt sammen. Så kom jeg..kjente ingen...hadde med musserende til bursdagsbarnet uten å vite om hun drikker alkohol en gang.. Flaut var det. Måtte stå foran alle og presentere meg, og så late som om jeg husket navnene på alle der. Hvorfor kom jeg ikke først slik at jeg kunne sitte og se på at andre ble presentert sånn i plenum.. :) Oh, well, it turned out ok, lærerne drakk alkohol, og etter ei stund var det skravl, taler, latter, underholdning, dansing, mat og gøy. Jeg smakte blekksprut for første gang, har tasted friterte greier før, men dette var en rett lissom. Litt skummel rett faktisk, men var dødsgodt!!! Og seff spiste jeg Ika Mata :)
Traff Art-læreren til Linn fra hennes skolekarriere på øya, som kommenterte tegneferdighetene til min datter, hvordan hun hadde «streken» inne. Gøy!
Det har vært mye sjø denne uken pga varmen, men jeg har også hatt en tur langt oppi bushen, i jungelen, oppi fjellene. Var skikkelig flott, villt, urørt. Denne øya har både fjell og laguner, and I love it! - itilfelle dere ikke har fått det med dere :) På labbeturen opp mot fjellene traff jeg på mange griser, villgriser, sorte store griser, litt skumle, men de gikk uinteressert videre uten å angripe meg :)
Tuhe har tatt meg med til en kunstner som lager ukueleler, og jeg har bestilt, det blir et helt personlig instrument som Charlie «snekrer» from scratch. Han skulle ut i skogen og hente wood og kokosnøtter i morra for å begynne å lage instrumentet. Nok ei gang; er så gøy å treffe menneskene som gjør dette istedenfor å bare kjøpe noe som er laget på «samlebånd».
Fredag var det Miss Cook Island konkurranse, og fra hva jeg har hørt så var Auditoriet helt fullt av folk som overvar den store happeningen. Vi hadde tenkt å gå, men forandret mening fordi det varer såååååå mange timer, og vi har egentlig fått med oss noe lignende her tidligere, da var det Miss Tiare (kun for Rarotonga). Flott å se på, men vi nordboere har ikke helt samme tradisjon og interesse for type missekonkurranser som de har her.. Vi valgte heller å gå på Pacific Resort for å spise middag – the three of us – for å kose oss. But what a waste of money! Ikke det at det var noe direkte galt med maten, og heller ikke med stedet, rett på stranda som restauranten er plassert, En sitter faktisk med tærne i sanda mens en spiser, med bølgesus i ørene. Idyllisk og flott. Men Linn og Mads likte ikke maten, så den ble liggende nesten urørt på tallerknen – men penger skulle dem jo ha for-de-om. Oh, well.. Vi hadde en dødsgod middag på Stefanos en annen kveld, som kostet en tredjedel og hvor tallerknene nesten var slikket etter oss. Dama der spurte etter Norgesbesøket som var med sist. :) Skulle også hilse til Edda fra The Chef på Little Polynesian, han hadde pratet med henne den dagen hun dro.. :)
Nå har jeg barna rundt meg, de vil ha meg med for å se dvd, så jeg avslutter her og nå. Takk for meg for denne gang – «snakkes» om ei uke :)
På restaurant med sand mellom tærne..
Mads henter breadfruit i hagen vår
På tur i jungelen
Linn og Mads skal bade
Abonner på:
Innlegg (Atom)
