Påskemorgen :)

Mads prøver "klatre i kokospalme kunsten" :)


Kia Orana :)
Nyyydelige, solfylte, varme, late dager – who can ask for anything more..??!! Store, energigivende smoothies om morraen.. Laget med ferske pawpaw`s, bananer, starfruit og isbiter, namnam :) Blir nok en vesentlig forandring når jeg kommer hjem, og må bruke dødsdyr frossenfrukt istedenfor å plukke den – smaker lissom ikke så mye sol da.. :)

Vi har dradd oss i sola denne uken også. Det har vært skikkelig påskevær, stor sol og 30 grader i skyggen. Vet ikke hvor mye det tilsvarer midt på dagen, i sola, men varmt har det vært :) Værmeldingen i avisen har stemt med virkeligheten. Men KvikkLunsj, varm kakao og skiutstyr har glimtet med sitt fravær. Og ikke no snø i luften.. :) Vi har vært på stranda hvor vi sløver med ei bok. Holder nå på med «Tusen strålende soler». Har lest en del bøker på engelsk, men fikk jo mange norske bokgaver før jeg reiste, og de skal jeg donere til biblioteket her tenkte jeg. Eller kanskje Backpacker hadde vært tingen, for det kommer jo nordmenn innom øya på Jorda Rundt reise. Jeg vil også på «Jorda Rundt reise»..!! Jeg vil reise, oppleve, være. Det er så fantastisk å treffe nye mennesker, og lære nye kulturer. Det får en til å skjønne at Norge ikke er verdens navle, selv om det, på den andre side, også får en til å skjønne hvor godt en har det i Gamle Noreg. Så det er en vinn-vinn situasjon :) But, it`s always a question abouth money, though..

Mandags kveld var vi med Østersfolka til Rarotongan Resort. Det var karaokekveld, og Jennie skulle synge. Trene litt på å stå på scene før neste Open Mic.. Da vi kom dit var det crabrace, en morsom konkurranse hvor en setter penger på krabber. Får ikke lov å satse mer enn NZ§2, så er ikke farlig ift spillegalskap :) Vel, Mads satset mine to doller, og vant tredve..!! Gøy!
Jennie sang med sin nydelige stemme, og hun og Pitman hadde i tillegg en duett. Åh, å se på det paret på scenen, så sinnsykt forelsket, de så hverandre dypt i øynene mens de sang, holdt hverandre i hendene.. Åhhhhh... :) Ble kjent med enda et nytt menneske, Sandra, ei nydelig dame fra NZ. Vi satt i lasteplanet på Pittmans truck, da hun kom jumping in, asking about Heidi.. Hadde hørt om meg, men altså ikke truffet meg før nå.. Øya er lita, folk vet at vi er her. Jeg mener; vi kjøper is på Markedet og mannen spør om vi er fastboende nå, for han har sett oss så lenge. Sånn har det vært mye av i det siste. The Norwegian lady that lives alone with her kids, lissom.. :)

Mary kom tilbake! Mary er halvt Cook Islander, og halvt norsk, og har vært på ferie i Norge noe måneder. Det er hennes katt vi har passet på. Tirsdag satt hun på terrassen på morra`n da jeg kom tilbake etter å ha fyllt opp drikkevannkagga på Nonifabrikken. Jeg kom dit akkurat når de holdt på med selve juiceprosessen, nonifruken ble skviset gjennom beholdere, og ble til juice. Edda; juicen kan stå i ca 2 år så lenge den er uåpnet :)
Vel, Mary satt nå der på terrassen min, og vi ble sittende et par timer med skravl og kaffe. De skulle samles en del på den organiske «Maire Nui Garden» nede ved hovedveien her rundt lusjtider, tv`en skulle være der og lage en reportasje om stedet med den nydelige hagen. Så vi gikk også dit. Tusen varmegrader, selv om vi satt under et stort tre som lagde skygge. Ungene drakk Iced Chocolate, favorittdrinken deres, mens jeg var med å dele ei flaske rosèvin som kjæresten til innehaveren av «Garden» hadde laget. Veldig god! Har truffet Mary flere ganger denne uken, men hun reiste igjen i går (lørdag), noe som var synd, for jeg trivdes å sitte å skravle med henne over kaffe, øl eller vin. Hun har begge kulturene i seg (en i hvert ben), både norsk og Cook Island, så det er interessant å prate med henne om folk, fe og kulturelle forskjeller. I går kjørte vi en tur rundt øya, og hun viste meg et sjarmerende spisested på strandsiden i Arorangi hvor vi fikk GT i et syltetøyglass. All drikke ble servert i slike glass :) Siden hun flytter fra øya for en periode så har vi vært så heldige å få låne masse utstyr til huset, og, ikke minst, scooteren hennes frem til vi drar. Tusen millioner takk :)

Det er et lokalt øl her på øya. Det heter Matutu. Jeg har vært på bryggeriet. Det ligger her i Titikaveka, rett ved Fruits of Rarotonga, og er lokalisert i en garage. I garagen brygger de ølet. Innehaverne er to menn som kjøpte opp utstyret i NZ, fraktet det hit i konteinere, og startet opp for to år siden. Utrolig hyggelige gutter som viste meg rundt (det tok to minutter), pekte og forklarte. En av dem, Eric, fortalte at han fikk navnet fra en viking, og visste at det egentlig skulle være en k på slutten. Den historien hadde han visst fortalt til kompanjongen, James, mange ganger. Haha.. Matutuølet smaker forskjellig fra gang til gang jeg har smakt det, og det fortalte jeg dem, hvor de da sa at...hallooooo, de hadde jo ikke hadde utdannelse som brew`ere. Haha.. Sjarmerende, da.. :)
Det som igjen illusterer størrelsen på øya er at samme dag som jeg var på bryggeriet, så inviterte Tuhe meg på middag hos noen venner som bor i byen, men hadde leid seg et hus for påsken, helt i strandkanten ved den nydeligste lagune. Og, ja, det var huset ved «min» lagune :) og jeg skjønner etterhvert at det ikke bare er meg som synes akkurat det stedet er så vakkert. Vel, en av eierne var der. Landeiedomslover er veldig komplisert iogmed at det kun er Cook Islandere som har lov å eie land, og alle i en familie har krav på et stykke. Med den familiestrukturen de har her, hvor det er hundrevis på et familietre, så kan det bli utfordringer.. Har blitt forklart opplegget flere ganger uten å ha helt kontroll på hvordan det funker. Men, iallefall, en av eierne var der, kom smilende og hilse med kyss på kinn slik de gjør her, og sa «Kia Orana, nice to see you again» Og det var James, fra Matutu Brewery :) Dere begynner kanskje å bli lei av å høre om mine spesielle øyeblikk, but well, here is one more.. Mens noen badet i sjøen, og andre styrte med middag, tok jeg en liten avstikker. Jeg dro meg meg en stol med deilig pute, dro den ned i vannkanten, og satte meg. Og der satt jeg, med et glass vin i den ene hånden, en sigarett i den andre, mens sola sa takk for i dag, og forsvant ned i havet. Fantastisk!!!!

Onsdager er det «Mama Mania» i Kent Hall. Den hallen ligger rett nedi gata, ved skolen til Mads, og der skjer det noe hver kveld, alt fra boksetrening til folkemøter. Mama Mania er trim, og det er Pitman som trener oss. Pittman er østers-og-fiske-mannen, han med store muskler, han har visst vunnet 17 store bodybuilderkonkurranser, og er ekspert i ernæring. Målet med Mama Mania er at vi (jeg mener de) skal opptre på slutten av året, i hûlaskjørt, og være stolt av seg selv som helhet. Ideèn kom med filmen Mama Mia – den scenen der alle damene på øya hiver seg inn i en gledessstrålende dans, full av ungdommelig energi, og til sist hopper i sjøen :)

Vi har jo vært på en del familiemiddager rundt forbi. Det liker jeg veldig. De er jo så mange, og flere ganger har vi vært invitert et sted for første gang, men treffer likevel kjente, som også er i familie der. Så forskjellig fra hjemme, der et familiselskap betyr familie i en liten kontekst. Vi snakker jo slektsstevne hvis det kommer folk som er lengre ute enn tremenninger. På disse samlingene, som alltid har mye mat, lærer jeg mye om kulturen. Historiene kommer mens de ler, og spiser mat med fingrene. Helt sant! Mener ikke at de lokale ikke spiser med kniv og gaffel, for det gjør de selvfølgelig, men bruker også fingrene. Og vifter bort fluer, lissom.. :) Jeg «sluker» historiene, ei av dem fortalte om da hun ble brannskadd. Hun skulle brenne søppel (det gjør de her, det brennes overalt) og tente opp ei fyrstikk. Det hun ikke visste var at noen hadde helt på masse parafin, og når hu tente på så smalt det. Hele høyresiden av kroppen hennes brant, og hun fortalte om intense smerter. Dette var på Manihiki, ikke no sykehus der. Men de gamle visste råd, og blandet sammen ei masse av spesielle løvblader og kokosnøtt, som de smurte på henne med ei kyllingfjær, om og om igjen i et døgn. Smerten forsvant, og hun har ikke antydning til arr etter brannen. Utrolig, hæ..??!! Eller historien om ei bestemor som de brukte nesten 3 måneder for å få begravd – hun skulle jo innom flere øyer før selve begravelsesstedet – med båt. Det er 15 øyer her i Cook Island, og når folk dør så skal de hjem til familiestedet, der de blir begravd i hagen. Jodda, det er graver i de fleste hager her. Synes det var litt skummelt at first, med opphøyde graver rundt husene, men det synes ikke de lokale. Det skal være slik, de døde «våker over» dem, passer på, gir dem fred..
Det er ei religiøs øy, noen fortalte meg at det er ca 200 kirker her. Kan ikke fatte at det er så mange, men at det er kirker med få meters mellomrom.., ja. Alle tilhører ei kirke, og «alle» går i kirka på søndager.
Jeg har fatisk selv vært i kirka denne søndagspåskemorraen, hørt på nydelig sang, og tatt del i «after chirch tea» etter prekenen. Jeg er ikke flink til å få med meg hva presten sier på engelsk (heller ikke om det er på norsk for å være ærlig..), så tenk deg hvordan det er på Maorisk.. :) Etter en og en halv time (!!) inne i altfor mange varmegrader (jeg tenkte jo ikke på å ta med meg egen vifte..) var det masse mat og drikke utenfor, og mye folk. En sang jeg har hørt noen ganger får «hårene til å reise seg» fordi det er så vakkert. Menn og damer synger hver for seg, høyere og høyere, sterkere og sterkere. Også i dag, i kirka. Det er en tradisjonell låt som jeg også har hørt elevene på Titikaveka synge :)

Jeg er blitt spurt om å mixe coctails 16.april, og det har jeg sagt ja til. Tar med meg Linn og lærer henne opp :) Det er stor 40 års fest på gang, og, i tillegg til familie og venner fra Raro, så kommer over 40 personer fra New Zealand for å være med å feire. For en god idè! Hvis jeg inviterer til bursdagsfeiring her ei gang i fremtiden, er det noen som vil komme da..?? Mads hadde jo Norgesbesøk på sin dag, og det samme vil Linn ha på sin 18 årsdag. Gøy!! Jeg sa ja til å være bartender, ble spurt av en mellommann. Men etter det har jeg truffet jubilantene, og blitt invitert til selve partyet. Så det betyr at jeg blir en coctailmixende gjest :)

Torsdag hadde vi nok en fantastisk dag. Vi var invitert på Picnic on da Beach, så det ble en dag med masse mat, sol og bading. Jeg er forferdelig på navn. Flink til å huske hendelser, detaljer, ansikter å sånn, men navn, nei. Når jeg var ung, så var det Maya som tok seg av den slags. Om hun hadde glemt ei hel helg, så husket hun likevel navnene på alle. De lokale bader slik barn bader, altså de går i vannet, og blir der i timesvis. Bare blir. Hvis ikke de snorkler eller svømmer, så sitter de bare der. I sjøen. I timesvis. Også i går. Når de kom opp av vannet, så var det mer mat, før de tok til med rensing av kokosnøtter. Opp i palmene med dem, for å riste nøttene ned. Det er faktisk veldig vanskelig å klatre i kokospalmer!!!! Det ser likevel lekende lett ut når de gjør det. MP (husker ikke navnet, men han er a «Member of Parlament, derfor MP») kuttet og åpnet nøtter til oss slik at vi kunne drikke den søte juicen før kjøttet ble fortært. Han tok også med en del nøtter til grisene sine. Sundt med grisekjøtt her, nesten vegetarmat, siden de blir fort opp med kokosnøtter og frukt.. Det er viktig å rense palmene for kokosnøtter, for det er farlig om de pluselig faller ned, folk har blitt drept av det, å få kokosnøtt i hodet. Så selv om en kan drømme seg bort når en ligger under ei kokospalme, så er den beste måten å bevare drømmen på å flytte seg bort non meter.

Det er 1.påskedag, og de fleste av dere har vært på fjellet, eller hatt hjemmepåske og tatt årets første utepils. Den deilige følelsen når våren er på gang.. Tenk på den, og tenk så på at den gode følelsen har jeg nesten daglig :) Påsken blir feiret her til øy`s også, med helligdager, kirkemøter både morra og kveld, familiepicnic`er på stranda, og lang skoleferie. Påsken blir også brukt til mye sport her, folk fra de andre øyene har vært her for å delta på Cook Islands Games, og trener ellers mye til Pacific Mini Games som skal være her på Rarotonga i september. 121 days to go.. Det er nedtelling i avisen daglig – for dette er en stor happening for øya, som får store utfordringer med å plassere utøvere, infrastruktur, og ellers alt som skal til for å arrangere en så stor event. Hadde vært gøy å få med seg, men desverre..

Til slutt; månen. Åh, månen..!! Har vært fullmåne denne uken igjen. Vet ikke hvilken kveld den var helt full, for den har lyst flere netter på rad. Hvorfor la jeg aldri merke til månen hjemme?? Er det fordi alle sansene mine er åpne her, eller fordi det ellers er så fryktelig mørkt at når den først lyser så blir kveldene fortryllet? Eller er det bare det at jeg var for opptatt med andre ting hjemme at jeg ikke la merke til den?? Samme med stjernene, det er så innmari mange på himmelen her. Det er jo samme måne, samme stjerner.. Nei, ikke helt, jeg har sett den stjerneformasjonen som bare kan seès fra disse breddegrader, som er formet som ei rett pil mot et kryss. Husker selvfølgelig ikke navnet, big..something, tror jeg..
Men mest av alt elsker jeg solen :)

Ka Kite :)

Pitman & Jennie <3


The Matutu Brewer`s


Cook Island Christian Church


After church tea


Vanlig transport :)


Picnic on the beach