Nå er det snart ei uke siden Anita, Stina og Carmen Elisabeth ankom Rarotonga trøtte og «skitne» etter to døgns reise. Vi var på plass da de kom ut i ventehallen denne gang. Hadde fått lånt en truck av Steve slik at vi var sikre på å være på tiden – selv om flyet var nesten en halv time for tidlig.. Den modne Anita, fotballkledde Stina og rosa-genser-med-tutt-på-hodet Elisabeth kunne ta i mot blomsterkransene, gå ut i deilig temperatur og sette seg inn i trucken, og på lasteplanet, med Linn som sjåfør :)
Det regner i dag, innevær, men ellers har de vært skikkelig heldige med været. Litt regn, eller overskyet på morraen, men masse sol og varme. Soloppgang og solnedgang er dagligdags for denne gjengen :) De har alle blitt litt solbrente, men ikke i no farlig grad. På stranda har de yngste badet med fiskene, og laget sandfigur som er for «tacky» til å forklare :) Vi modne har sett Stingray, stor blå sjøstjerne og blekksprut. Anita oppførte seg ikke veldig modent da hun holdt i blekkspruten om jeg kan si det slik :) Mens jeg derimot.. :) Å, ja, Anita så visst hval også. Tror det var blåhval som viste seg for henne...
Anita og jeg har også labba på stranda hjemmefra til Mûri, og tilbake. En deilig tur selv om min venninne ble solbrent, og lemster i foten av det, for henne, uvante underlaget. Vi har også spasert på stranda til Saltwater cafè der de fikk hilse på innehaveren Carey fra Australia.
Elisabeth og Linn har holdt seg mye for seg selv. Hm..så rart.. Trodde 18 åringer likte best å omgås familie. Men, nei, det er gutter fra øya som trekker, så de har vært ute på kveldene. Og på dagtid har de funnet seg plass i lagunen bort fra oss, så kan ikke skrive mye om det – tenker det ligger på Linns blogg. Men må si at jeg er SÅ glad for at Linn har besøk av Elisabeth her nede, så gøy for henne å vise frem øya, og folket. De har det fint sammen!! For en halvtime siden kom «Tarzan» på døren, så de gikk med han og «T-Pain» hjem til dem :) Og, Edda, jeg har ikke fått levert gaven til dem enda, men du kan tro at Tuhe var et stort smil da han fikk håndballene og kortet fra deg :) Det var kjempegøy! Vi var hos Tohe på middag på torsdag sammen med noen Maorier, samt Sandra og Nancy. Mat, gitarspill og sang. Koselig! Vi ble spurt om å fremføre noe, og hva var vel mer naturlig enn at vi seks reiste oss, sto med hånda mot hjertet, og sang «Ja, vi elsker». Tror aldri Norges nasjonalsang har blitt sunget med mer sprukne toner og smålatter før.. :)
Vi har vært på Noni fabrikken flere ganger, først og fremst for å fylle vannkaggene, men også for å levere gave til Matthew fra forrige besøk. Tenker han gleder seg til å smake på «et lite stykke Norge», men jeg sa han måtte legge den i kjøleskapet først. Han gav Anita nonijuice, noe jeg tror hun ble veldig glad for. Hun har iallefall vært full av lovord og smil hver morgen når jeg kommer med noniflaske og skje for at hun skal få sitt daglige... hahahaha. Matthew ordnet også med kokosnøtter slik at de nyankomne kunne smake kokosnøttjuice :)
Vi har fremdeles to mopeder, men siden vi er seks personer så har vi leid bil i fire dager. Det ble en dyr affære! Vi leide en snerten liten grønn cabriolè, og med det fine været så var selvfølgelig taket nede. Da vi skulle ta det opp dag to, så var bakruta knust. Å gøy æ d..??!! Vi klarte også å punktere, levere bilen for sent (kontoret var stengt) og siden leveringsdagen var på en helligdag, så fikk vi heller ikke fylt opp bensinen slik vi skulle.. Uff, kjipt. Men vet at vi vil le av det etterhvert.. Ei gang.. Jodda, det vil vi :) Da vi sto i veikanten med punktert dekk, og ikke det riktige vertøyet, fikk vi hjelp av lokale med blomst bak øret før vi lykkelig kunne kjøre videre.
Krypdyr.. Oh, my.. haha.. Anita hadde vært her ca 40 sekunder før hun sto oppe på toalettlokket og hylte. Hahaha, det var nemlig en gekko som åpenbarte seg da jeg åpnet skapet på do. For et syn!! Ellers har de sett masse fler av samme sort, en kakkerlakk, et par edderkopper, ei ku, noen geiter, griser, høner og haner. Edderkopper størrelse whatever har ingenting å bety lengre, Elisabeth tar dem bare, no problem.
Anita står opp med hanen om morraen – hun vet iallefall at de begynner å gale klokka null fem null null. Hun har nemlig mobilklokke :) Mygg er det jo her, og pga denguefeberen som herjer så satte vi opp myggnett på soverommet nede. Det datt ned dag to :), men de har ikke vært plaget av myggstikk. Vel, Anita har fått en del, men ingen infeksjon, til nå iallefall..
Mens vi er inne på krypdyr, så må det sies at selv om ikke familehøna som har vandret rundt huset her siden tidlig i mars er et krypdyr, så er det ikke langt fra i hodet mitt. Har vært så sinnsykt lei av den høna!!! Og nå er ho borte. Stina fanget den i skittentøysdunken, haha, og så kjørte Linn og gjengen den avgårde i bilen, og satte den av et annet sted. Og det første den gjorde var å gå rett bort til et annet hus. Kjente et lite stikk av medlidenhet og dårlig samvittighet, men det er deilig å slippe all bæsjingen utenfor..
Stina var med på Titikaveka Collage fredagsettermiddag da hele skolen har sport. Denne gang var det både vollyball, baseball, fotball og rugby, og den brasen klarte frøken Svendsen med bragd.
Det er så gøy for meg å vise Anita øya, spesielt lagunen, siden hun også elsker å spasere. Her om dagen gikk vi den bitte lille turen ned til Little Polynesian, satte oss der blant palmer og basseng som ser ut som det går rett i havet, og hadde drink. Deilig! Ettersom hun prater så er hun aller mest begeistret for bølgene som slår mot revet, «Stillehavet som ikke er stille, men som brøler», og fjellene med alle palmene og «løvenes konge trærne». Jeg er enig – det er vakkert :)
Som jeg nevnte så har det regnet i dag. Håper det er bare en «annerledes dag», og at neste uke blir like fin som den forrige har vært. Alt er så mye bedre i solskinn (Når jeg ser ut nå så er det en nydelig himmel, jeg tar et bilde og legger det inn helt sist på bloggen.) Linn skal feire sin 18 års dag, Anita og jeg skal på «Open Mic» og, forhåpentligvis så skal Stina og Mads bade masse.
Nå er jentene altså hos Tarzan, de yngste er oppe og ser på video, jeg skriver blogg, og Anita holder på å lage pizza.
Jeg takker for meg nå, og overlater resten av spalten til Anita:
****************************************************************************************
Oh my..... :-)
Rarotonga er ei fantastisk øy!!!!
Vi har hatt stort sett fint vær - kun avløst av regnbøyer.
Men – i dag regner det. Typisk innedag med kort og lesing.
Vi har leid bil, cabriolet seff.
Hele bakruta knuste.... og vi punkterte.
Fikk god hjelp til å skifte dekk – selv om vi prøvde å gjøre det selv.
Men bilen manglet verktøy. ;-)
Det ble en sabla dyr bil etter hvert.
For å se bilder og lese om turen vår kan du også gå på Heidis blogg.
Sydhavsbrev.blogspot.com
Stillehavet står ikke til sitt navn – det brøler.
Helt «uberørte» hvite streder. Masse fine fisker. Har sett en stonefish på land, og rokker som svømte rett utenfor der vi badet. Og usensett hvor jeg ser så er det hav og himmel.
Vi er på denne lille øya in the middle of nowhere....
Stina er kjempe tøff og svømmer og snorkler blant alle fiskene. Det hadde jeg ikke trodd før vi reiste.
Her er mange kjæledyr. Gekkoer, digre edderkopper og annet kjass.
Har ikke lyst til å leke med dem. Har faktisk begynt å sjekke under ringen på dasslokket om det er noe der før jeg setter meg på do... Haha!!!
Og høna Ruth. Ei utrolig teit høne som var veldig husvarm.
Jeg synes synd på henne -men var den eneste her som tenkte sånn...
Jeg kan aldri huske å ha hørt Heidi snakke negativt om noen – men hun kalte høna for hønsehjerne stakkars....
Så det gikk som det måtte gå. Hun ble fanget av Stina og sluppet ut til en ny familie langt nede på Backroaden. Forundret over at Stina klarte å fange den??? ;-)
Det er egentlig vinter her. Så det er ikke så mange blomster. Men kokosnøtter i palmene, og bananer. Og en del annen frukt. Smaker himmelsk!!!
Linn lager smoothies hver morgen. Nam nam!!!
Alt er så nyyyyydelig grønt. Trærne oppe i fjellene er akkurat som i løvenens konge. Med palmer inn i mellom. Helt eventyrlig.
Og vi har fått med oss soloppgang og solnedgang. :-) :-)
Snodig så fort sola kommer og går her.
Og hver eneste morgen – uten unntak – kommer Heidi med ei skje med Noni-juice.
Har aldri smakt noe så dritt i mitt liv. Og faktisk så blir det ikke bedre i smaken...
Dere skal se den frøkenmina ho tar på seg når hun kommer med den skjea. Ikke snakk om å komme utenom.
Huset er deilig. Skikkelig moderne «sydhav». Med de fleste faciliteter. Vi er heldige som kommer til dekket bord på denne måten. De 3 siste dagene skal vi bo hos en som heter Tuhe. En lokal som er snill å låner oss husrom siden leien her går ut 30. april.
Heidi prøvde å leie et sted å bo, men det var fullt. Og veldig dyrt.
Jeg er jo barnevakt for Elisabeth. Ei venninde til Linn som reiste med oss ned.
Det går greit med henne... Hehe... Ikke mye bry med ungdommene. Linn har tatt lappen her – du kan ta lappen når du er 16. De har vært ute hver kveld og kost seg.
På fredag var vi på Turtles.
Stina handlet seg masse tøy og ny sekk. Følg med på kontoen pappa ;-)
Og vi handlet pakke til Oddleif. Lurer på om han skjønner seg på Australsk surfetøy????
Etterpå spiste vi på Aquarius. Etter maten badet Stina og Mads i bassenget midt i restauranten.
Det var lov og stupe men ikke hoppe for det kunne sprute i maten til de andre gjestene.
Vi henter vann på Noni fabrikken. Skikkelig hyggelige gutter.
Noni juice sies å ha helbrende effekt på det meste, både utvendig og innvendig.
Og de har også gitt oss ei flaske å ta med hjem til Norway. Drit dyr visstnok i Norge. Selv om jeg vet at jeg aldri kommer til å bruke ei krone på det grapset frivillig. (Prøver å ta med flaska til deg Vidar.)
Vi har late og fantastiske dager. Stina er snill som et lam. Lurer på om varmen gjør noe med henne:-)
I går kveld fikk jeg Pinacolada av Heidi. Har aldri kjent noe så innst inn i rompa sykt godt!!!!!
Åh.... Nam nam!!! I love it!
Har vært hos en sølvsmed langt opp i skauen. Bestilt en perleting.
De har sorte perler her.
Og skal innom Parfumes of rarotonga til uken.
Der selger de seper og all verdens mirakeloljer. Laget av kokosnøtt og Noni.
Så som dere skjønner har vi det veldig greit. Masse latter og masse hyggelige opplevelser.
Tiden går fort.
Har tatt masse bilder. Jeg har visst et bra kamera, så Heidi knipser med mitt.
Det betyr at vi får med oss masse fine bilder hjem.
Å ja... Fredag var Stina på skolen til Mads. Hadde med seg gymmen. :-)
Vi fikk tatt bilde av henne i skoleuniform. Lurer på om vi skal lage julekort av det?
Uniform, uten sminke og med alt håret stramt bak i nakken. Hehehehhhheeee!!!
Skjønn hun var :-)
Slutter av nå – og så snakkes vi når vi er hjemme.
Klem fra Anita
Plasker i Stillehavet :)

En bitte liten blekksprut :)
.jpg)
På Little Polynesian

Elisabeth og Linn :)

Soloppgang..

Vi har solnedgangen i vår hule hånd..

Tuhe er glad for ballene :)
3 kommentarer:
Som vanlig veldig gøy å lese bloggen. Kos dere masse masse sammen de siste dagene der nede.
Gøy dere har fått besøk igjen!!
Klem
Ja, det er alltid gøy mandag morgen å lese bloggen! Koser meg med kaffekopp og lesing. Veldig flott at dere har hatt mange dager med sol. Som sagt så er det ikke lenge igjen nå før dere kommer hjem så NYT dagene. Synes det er litt rart, for meg så hører dere lissom hjemme der nede :) Blir litt trist å ikke ha lesestund hver mandag lengre fra sydhavsøyen. Men men kan jo ikke ta sorgene på forskudd :)Får kose meg enn så lenge B-)
Klem
Hei-hei, back in town... Vært på utvidet påskeferie i Tyrkia for å innvie leiligheten vår der. Alt er ikke ferdigstilt men godt levelig, og solnedganger som er ubegripelige. Tror Bixi har tatt 100 bilder av de forskjellige... Hadde en liten seanse med møbelmannen vår der nede. Vi bestilte møbler for et år siden og fikk beskjed at alt var på plass. Med det menes ei dobbelseng fordelt på 5 personer??? Ei lita stund siden jeg delte seng med mine foreldre... men det er fremdeles uaktuelt!!! Møbelmannen fikk som fortjent. Vi klarte å få pengene tilbake siden han ikke kunne levere alt under oppholdet vårt. Det var ingen lett sak så fru Robertsen måtte ty til litt skitne knep. Det endte med at jeg ble sterk når jeg ble sint og gøyv løs på dobbelsenger og det som var av inventar og lempet det ut egenhendig på en nysødd plen full av mold og sand. Joda, det ble skittent og antakelig ubrukelig i etterhånd. Men min følelse var ubeskrivelig deilig etterpå - mamma satt ikke igjen med samme inntrykk... Så flott å høre at Anita å dei har fått en deilig værmottakelse og at opplevelsene er mangfoldige og deilige. Nyt de siste dagene så sees vi snart.
Legg inn en kommentar