The sun came back :)

Jippi, jeg har fått brev!!!! Daglig sjekk av "post i butikk" haha..



Så var det søndag igjen, og jeg satt her helt alene, synest alt var bare meningsløst... hehe, det var strofer fra en låt fra slutten av syttitallet. Tror det handlet om en gutt som ble sveket av jenta si. Har ingen som helst sammenheng med livet på sydhavsøya mi, teksten bare ramlet ned, på en måde.. :)
Men søndag er det, og alene sitter jeg.., men det er slett ikke ei uke siden jeg har vært innom nettet. Har sjekket daglig (i full fart, og uten å åpne no mer enn hotmailen), fordi...fordi...vi får sannsynligvis besøk igjen!! :) Så gøy!!! Flere som har lyst til å se & oppleve mitt paradis. Om tre uker kommer Anita, Stina og Elisabeth..!! Denne gang får vi tid til å «planlegge» litt, slik at de kan få med seg det meste av det denne vakre øya har å by på – selv om, etter forrige Norgesbesøk, vil det beste være om det holder seg forhodsvis tørt slik at sunbading står på menyen på dagtid.. :)
Sola har skint hver dag denne uken. Hadde Edda & co fått forandret flybilletten de ekstra 4 dagene slik de prøvde på, så hadde de retunert til Norge brune og fine. Det eneste regnet vi har hatt i ukedagene etter de reiste var ei bøye en kveld da Linn bestemte seg for å ut å jogge. Jeg var litt betenkt med tanke på foten hennes, men turen ble ikke lang, hun kom tilbake våt av regn istedetfor svette :) Jeg har også hatt meg en joggetur!!!! Spasere langsomt, gå fort, sykle langsomt, sykle fort – det har vært mi greie, jogging er jeg ikke flink til, lissom, men her om dagen tok jeg på mammas joggesko og la ut. Med tom vannkanne i den ene hånda og tre postkort i den andre jogget jeg avgårde, og la inn stopp på Nonifabrikken og på nærbutikken. Fra begge steder skal det hilses til Norge, de synes det var trist med været, men mente at det viktigste var at de hadde vært her.. Lett for dem å si som ikke brukte en formue, og som synes regn er bra innimellom.. :) På Nonifabrikken satt også Australieneren som sjekket opp Edda på Trader Jacks. Han gjorde som om det var første gang han hilste på meg, hehe, kanskje ikke så rart da kona hans også satt der :)

Vi har vært på Immigratiion office igjen for på ny å forlenge vårt visum. Grunnen til det er turen utav øya når vi besøkte New Zealand.. Fin måte for Raro å få inn penger på. Ikke så galt, kun NZ§ 150, mot det dobbelte sist vi gjorde det. Denne gangen fikk vi en saksbehandler som ikke hadde lært å smile. Hm..vi har heldigvis ikke møtt mange av dem mens vi har vært her.

Ellers så har denne uken gått til det jeg kaller Sydhavsrutiner; opp tidlig, smoothies til frokost, vaske og rydde, ut å gå på stranda, hjem, lekser, mat, ut en tur igjen, kortspill, boklesing og/ eller dvd før vi sovner. Sånn ca.. :)
Hatt flere stunder enn vanlig på stranda, denne uken har jeg ikke bare spasert i lagunen, men lagt meg ned en time eller to i sola. Sjøen er fremdeles varm og deilig – lurer på når vintertemperaturen når den.. Linn og jeg hadde en fotosession mens vi spaserte i vår lagune – hun tegnet et hjerte i sanda, og der satte jeg meg – midt i hjertet – og det symboliserer hva jeg tenker om tilværelsen her i mitt Sydhavsparadis.. :)

Har truffet en fyr som heter Steve, som virker veldig interessert i å bli kjent. Han driver et dykkesenter, og plutselig «leker vi med tanken» på dykkersertifikat. Vel, egentlig ikke jeg – synes det er nok å se fiskene fra sjøoverflate eller med dykkerbriller, men lell..et lite frø er sådd.. :)

Fredag var det «mathi» på skolen til Mads. Det betyr at de den ene dagen kan skifte ut skoleuniformen, og gå med vanlige klær. Da kommer tilogmed jentene med utslått hår.. De har også hatt «cross country» denne uken, hvilket vil si en lang joggetur både på backroaden og på stranda – hele skolen. Barbent. :)

Jeg har opplevd noe som jeg tør vedde på at de fleste jenter har hatt «mareritt» om, ei eller annen gang, spesielt på hytteturer med utedo, nemlig at et dyr skal klype deg i rompa. Det er ikke helt det som har skjedd, men her en kveld da jeg skulle på toalettet, så satt det en edderkopp på størrelse med ei halv sprikende hånd rett under toalettsetet!! Helt sant!! Tenk om det hadde vært på natta, i mørke.. Hjelp..!! ;)

Nå har jeg hatt en liten pause – vært på Wigmores og handlet inn litt nødvendigheter. Har vel skrevet noe tidligere om prisene her på øya. Det er ganske dyrt, ikke så langt fra norske priser, egentlig. Noe er veldig mye billigere, men allt som er impotert koster, det merkes spesielt siden det ikke kommer nye penger inn på kontoen lissom. Det må være vanskelig å handle normalt for de lokale, for lønningene er lave. En politikonstabel tjener f.eks ca NZ§ 6 i timen, altså litt over 20 kroner..!! En god lærer på kontrakt fra NZ tjener mer, NZ§ 10-12, som nærmer seg den svimlende sum av kr.45,- pr.time.. Men de lever annerledes her, dyrker mye av maten selv, slik som frukt og grønnsaker, samt at de aller fleste har griser, geiter og/ eller kyllinger. Det finnes jo folk som må betale leie, men de er som regel fra NZ eller andre steder. De som bor i hus har ikke utgifter til lån fordi land og hus eies av familien (ikke av banken slik mitt tilfelle i Norge er..), så det gjør det jo lettere å leve selvsagt. Vel, grunnen til at jeg plutselig begynte å skrive om det, er fordi Edda og mamma ble så overrasket over prisen på klor, de betalte over NZ§ 10 for ei flaske!! Men, det må ha vært no feil med prisen, eller så kan akkurat den flasken gjøre underverker, fordi jeg så ei flaske klor på nærbutikken, og den kostet NZ§ 2, 20, som ikke er mer enn ca kr.8,- Nok om det :)

Var innom Jennie med ukulele`n min, hun skal bruke den i morra kveld. Da skal hun nemlig opptre på Waterline. Gleder meg til å høre henne synge med skikkelig lyd! Det er i tillegg Toks 40-årsdag i morra, så skal treffe henne tidlig for å feire med drinker på Saltwater Cafe :) En gøy dag venter i morra med andre ord. :)

Det var i grunnen alt for denne gang, kan ikke utbrodere mine deilige stunder i lagunen hver gang :) selv om jeg fikk ned noen ord om det også i dag.. I Love It..!!
Da slutter jeg av med noen bilder av megselv (ego..) på stranda da Linn og jeg hadde fotosession :)

Ka Kite alle sammen.


Jeg fotograferer, i lagunen :)



I Love Rarotonga <3

Troperegn ender med sol :)

Kia Orana :)

Det er søndagskveld, jeg sitter utenfor i stillheten med ei kald øl, og skal skrive litt om siste ukas hendelser. Norgesbesøket har vært i lufta noen timer nå,, men har mange lange timer igjen før de er hjemme. Håper virkelig de har hatt det bra trass i været. Det er den ene tingen jeg overhodet ikke har kontroll på, men det er jo fryktelig ergerlig at tre sykloner fant det for godt å herje i Stillehavet akkurat de siste to ukene..!! Edda ba meg skrive at hun har hatt det fint, drit i regnvær og brukket (??) tå. Mamma har fått oppleve hvor deilig det er å spasere på sanden i lagunen med de elskede palmene som slynger utover, og var imponert over den frodige vegetasjonen (ikke rart det er grønt med alt det regnet..) og at øya er så spesiell med de høye fjellene i midten, og nydelige laguner rundt det hele. Morten synes det var kjipt at de ikke var blitt brune, men det er jo litt vanskelig å bli brun når en er inne fordi det faktisk til tider ikke gikk ann å gå ut.

Men altså, uka som har gått.. Mandag, tirsdag, onsdag og torsdag pøste det ned fra oven, fra morgen til natt, i bøtter og spann, og enda litt. Det er greit nok at de opplevde troperegn, men det får da være måte på!!
Mads fylte 12 år, regnet tok ikke hensyn til det, selv om vi ba til «høyere makter» (som om..). Planen var at Tohe skulle sette opp volleyballnett i hagen, men den aktiviteten ble forandret til vannkrig isteden :) Det ble uansett en flott feiring med masse barn og voksne, vi var 25 stk, mix av norske, lokale, klassekamerater, og prinsesser. Mamma sto på kjøkkenet hele dagen/ kvelden, og tryllet frem pizzaboller, vafler og boller som gled ned på høykant, spesielt i de unges ganer. Edda lå på sofaen og så på, ikke fordi hun var doven, men fordi hun ikke kunne gå. Hun hadde nemlig tidligere på dagen vært nede på banen på Titikaveka Collage, og der spilte hun fotball. Hun skulle egentlig ned å lære 6.klasse innføring i håndball, men pga regn ble det utsatt, og de tok heller en omgang fotball. Hun glemmer avogtil at hun er over førr, konkurranseinstinktet er like sterkt som da hun var yngre, så hun taklet villt med ungdommen. Det, samt det faktum at hun aldri har spilt fotball barbent før gjorde til at hun forstuet et par tær kraftig. Eller brudd..??

Med bare to sjåfører hjelper det ikke å ha tre mopeder, så vi har leid bil siste uka- en snerten liten cabriolet som egentlig er konstruert for to + litt bagage, til nød kan bagagen byttes ut med to passasjerer. Vi stuet nå likevel inn 6 personer både titt og ofte, og på den måten kom vi oss rundt. Dere kan jo lure på hvorfor vi leier en så liten bil, og atpåtil cabriolet, når det styrtregner ute.. Grunnen er enkel, vi fikk ikke tak i annet, alt av biler på øya var utleid – vi var nok ikke de eneste som var lei av å sitte inne.. :) Linn har hatt scooterlappen siden vi kom, og tok billappen nå. Gratulerer jenta mi!! Veldig rart å sitte i en bil og ha henne som sjåfør.. Men fint! :)

Gjestene har ikke sett mye ekle innsekter. De vanlige, slik som maur, mygg, veps, gekkoer, høner og haner (sa jeg innsekter..?? haha) har de opplevd en del av, den dumme høna som kom forrige uke har vært her hele tiden, går rundt og rundt huset og er like åndsfraværende som før, men de virkelig ekle har de ikke sett mer enn et par eksemplar av. En diger edderkopp, og en enda større kakkerlakk var innom for å hilse på. En annen ting de synes var «ekkelt» var mørket. Det blir så sinnsykt mørkt her om nettene hvis en ikke ser månen. Mamma fikk oppleve en liten time av det da vi andre kjørte avgårde for å leie dvd. Aldri om de hadde tørt å bo her alene. Så da er jeg jo litt modig da.. :)

Vi har vært mye ute og spist. Mer på to uker enn vi har gjort tilsammen på fire måneder.. Det har vært skikkelig deilig!! Og vi er alle enige i at det har vært masse god mat. For ikke å snakke om drinker! Så lenge vi har hatt tak over oss, så har vi hatt evnen til å nye – selv om det har plasket. Et av høydepunktene må være Stefanos, en intim Italiensk restaurant med fantastisk pasta. Det var stedet vi feiret nyttår, Kuki passet på det stedet i desember og januar. Vi satt alle og lovpriste hvert bit, kan anbefales! Et par dager innom Rarotongan resort bød også på en liten stund med sol og strand – og basseng for guttene. Der delte Edda og jeg bl.a enn drink om var stor nok for en vennegjeng :)
De beste drinke stundene har vært når det bare har vært oss jentene (alle er jenter, selv om alderen svinger fra 18, innom 40, til 60) på Little Polynesian. Jeg elsker det stedet!! Nå gjør Edda og mamma det også! I går satt vi i tre timer, skravlet og drakk den nydeligste champagne. Sånne stunder er ubetalelige, og jeg er så glad for at vi fikk det til, i sol og varme. For helga har nemlig vært fin, heldigvis, og den har vi nydt til fulle.

Når jeg nå tenker gjennom uka, så må det ha vært litt opphold likevel, for vi klarte jo å få en tur til Black Rocks en av dagene. Der er det ikke strand, men store sorte steiner (som navnet jo beskriver) slik at guttene hoppet fra høye steiner.
Edda var på skikkelig shoppehumør en av dagene da hun fant «merkebutikken» Turtels. Flere poser ble fylt opp med klær til seg selv og barna. Så var det Kenneth da..Hm..jodda, han fikk en pose han også :) Både han og jentene kan glede seg til Miss.Supershopper is back!

Jeg tok Edda med ned til Mathew på Noni fabrikken, og hun gikk derfra med..mer Nonijuice :) Hun har drukket det hver dag her nede, og er overbevist om at det er det som er grunnen til at hun ikke har vondt i armen sin lengre :) Jeg har lært at min far også drikker det. Litt rart å tenke på når jeg ser på nonifrukten som henger rett nedi driveway`en min. Apropos min far, han har hemmelige talenter! Aldri i min villeste fantasi trodde jeg at han kunne skrive morsomme mail. Egentlig trodde jeg ikke at han skrev mail i det hele tatt, men du hjelpe meg (!!) som vi har ledd når mamma leser fra dataen. Vi har igrunn ledd mye, og godt her nede. Det er det beste i verden å le :)

Fredag var vi på Fruits på dagen. Guttene storkoste seg med å mate fiskene mens de badet, vi voksne slikket sol noen timer. På ettermiddagen var det full «stellings» for vi skulle «på byen» sammen med Toks & co. Vi var sikre på endelig en tørr kveld, (og da snakker vi vær og ikke alkohol), men i det vi hadde fått på oss øyne og rene klær (Edda og jeg i samme antrekk..herreguud, så barnslig) så åpnet himmelen seg igjen – noe så helt enormt!! Men vi trosset det, ut skulle vi, og endte opp på Trader Jack hvor vi brukte kvelden/ natta til å følge med på hvordan øyas sjamør plukket ut de damene han ville ha. Ikke at det nyttet når turen kom til Edda, haha :)

Mine barn har fått ei lillesøster. Gratulerer til dem, og til de nybakte foreldrene :) Vi veddet på hvilken dato barnet ville bli født, og det ble rett på to datoer.. Lillesøsteren til Mads og Linn ble født 20.mars, men da telefonen kom her på andre siden av kloden var det fremdeles 19.mars..!! Heldige jenta som har storesøsken som vil feire henne to dager på rad.. :)

I går, lørdag, var vi på Markedet, og der solgte guttene vafler. To dollar for ei hel plate, to femti hvis de skulle ha syltetøy og rømme på :) De ble ikke rike av det, men det var moro for dem å prøve. De fikk låne et bord av Dora, og satt der tålmodig i flere timer. Det var en varm dag, og folk flest kjøpte vel helst kalde drikker, og som Dora sier så er det veldig uforutsigbart å ha salgsbod på Markedet, noen ganger solgte hun for 6 dollar, andre ganger for 600..
I går var også dag nr to uten antydning til regn, så det ble strandtur på ettermiddagen. Men først var vi innom «Parfumes of Rarotonga» der de fikk handlet litt lokale oljer, parfyme og såper. Edda har brukt Miracleoil på solbrenthet (!!) og myggstikk hele tiden, og nå fikk hun ny flaske av parfymefabrikkdama fordi hun så at Morten var full av stikk på leggene. Nok et bevis på raushet blant folka på øya mi. «Du får så mye gratis du mamma», sa Morten etterpå :)

I dag skinte sola videre, guttene var og badet i kalde Waterfalls, Linn satt på Internett, mens resten av oss inntok strand med deilig temperatur i sjøen. Det er snakk om å nyte de siste timene, suge ut det en kan. That`s the spirit! Finnes nok av folk som ikke kunne gjort annet på avreisedagen enn å gjøre seg klar til å reise. Edda og jeg hadde sågar en siste tur sammen på Little Polynesian, De er på fornavn med henne nå,haha.. Der satt vi på bassengkanten, pustet med magen, drakk hvit drink med saftig starfruitpynt med munnen, og nøt med hjertet :) Jodda, det høres pompøst ut, men det er visse settinger som bare er spesielle.

Så bar det til flyplassen etter en tur innom Tohe for å ta farvel. Jeg har allerede referert om plassmangel i cabrioleèn vår. Tenk åssen det var når det skulle tre store kofferter inn i tillegg – og ingen av dem passet i bagagerommet.. Det ble til at mamma fikk en siste tur bakpå scooteren, og med taket nede på bilen kunne guttene stå i baksetet, and off we went..
Da mamma, Edda og Morten forsvant inn til sikkerhetskontroll og to døgns reise, så kjente jeg en klump i magen. Jeg er overhodet ikke klar for å reise hjem selv, men kjente jeg ble litt trist lissom.. Kjørte rundt øya, hadde en god lang samtale med Mads i vår leide cabriolet, taket ned og armen ut, sol i øynene, tørt på veiene, var skikkelig deilig. Stoppet og så på solnedgangen, tenkte på at de på flyet ikke fikk anledning til å nyte en eneste av dem pga skyer eller regn. Så synd, for det er så fint.. Tok et bilde til ære for dem; så mamma, Edda og Morten; selv om dere ikke er her lengre, så var dere i tankene mine mens sola gikk ned i sjøen :)

Det er blitt bekmørkt, og det er veldig stille rundt meg. Masse stjerner på himmelen.
Vi har nå hatt tre ukers ferie i ferien, men i morra er det tilbake til Sydhavsrutiner med skole for Mads, jobb for Linn, vask av skoleuniform og sengetøy, rockeringen må tas i bruk igjen, det samme må kroppen og føttene, det vil igjen bli fruktsmooties om morgenen, og billig middag som lages hjemme. Har også en sterk følelse av at svetten vil sile, badehåndklær tørker og at sola skinner så hett at skyggen er det beste alternativet.. slik det skal være her i Sydhavsparadiset mitt :)

Til sist; gratulerer med dagen, Titti :)

Ps. jeg glemte lader og kabel til kamerat mitt i NZ, og min lille Acerdata vil ikke ta inn fra Linns kamera. Derfor klarer jeg ikke å putte bildene der de hører hjemme, men bare legger de inn etterhverandre her;

Edda og Morten i hagen vår


Vi leide oss en snerten liten cabriolet :)


Edda nyter champis på Little Polynesian.(uten antydning til sminke..)


Den flotte mamma`n min, på Little Polynesian


Edda med Mathew, og mer Nonijuice


Klare for byen, med grønn drink og like antrekk :)


Linn kjøper vaffel på Markedet


Takk for besøket


Sunset, Titikaveka,etter at mine gjester hadde forlatt øya

Norgesbesøk

Så var de her. Norgesbesøket. Mamma, Edda og Morten. Tidlig en mandagsmorra. Veldig tidlig, faktisk. Flyet var en time før skjema, hvilket betydde at de hadde stått en stund i regnet og venta før jeg kom løpende.. Bombe! Det første Edda sa var at det er typisk Heidi, men jeg vil si at det er det som er Island Time.. Hadde tenkt å hente dem med truck slik at de måtte sitte i lasteplanet, men pga regnvær ble det forandret, og plutselig ble sjåføren ei dame jeg hilste på for første gang da jeg satte meg inn i bilen hennes den morgenen. Men om de hadde ventet ei stund så kom smilene når de fikk hvite blomsterkranser av oss, og av vår nye venn, Dora :) I tillegg hadde Tuhe med seg kranser til trillingene – men de ble lagt over skuldrene til noen som sikkert skulle bli hentet av folk som heller ikke visste at flyet var for tidlig..
Uka har vært helt rar når det gjelder været. Selfølgelig.....min mor er jo her.. Det har regnet noe hver dag, untatt fredag. Det har ikke vært hete, selv om de synes det har vært varmt. Nettene har også vært kjøligere, men det er jo bare en fordel. Dette været er et resultat fra en syklon som lå uti Stillehavet, så mamma skal ikke få all skyld :)
Tusen takk til alle som har fylt opp koffertene til gjestene mine med all verdens gotteri, sjokolade, suppeposer og gaver...!!! Takk, takk, takk!!
Og takk til Kenneth som lot en fjerdedel av familien reise, og som hadde tenkt å synge for meg på video. Jeg ble litt lei meg for at det ikke ble noe, men får det jo «live» til sommeren :)

Ok, her blir det ikke no kronologi, bare skriver litt om uka som er gått. For det første, hjemmebakt brød nesten hver morra!!! Fantastisk!!! :)
Lange morraer med kaffe, skravl og etterhvert Jâgermeister (det kan være vanskelig å få tak i ost her, men Jeger fant vi..) En av dagene var det faktisk tomt for bensin..
Morten ble solbrent første dagen. Nå er vi kommet til flassestadiet selv om Edda har sauset han inn med Mirakeloil. Edda og mamma er blitt solbrente på henholdsvis håndflate og rygg, samt at de begge har problemer med luggen pga fuktighet :)
Mamma har sett forskjellige fisker selv om hun ikke snorkler, fordi folk viser henne..
Edda og jeg så tre «Stingray» (digre, vanligvis ikke på denne siden av revet).
De skjønner hvorfor jeg esker øya, spesielt lagunen med palmene som slynger, og den deilige sjøen. Vi har også gått på Backroaden, som er grønn og nydelig, men lite blomster for tiden (er jo nesten vinter her nå..)
De har smakt søt, saftig starfruit, mango, pawpaw, pasionfruit, bananer, grønne appelsiner og kokosnøttjuice rett fra nøtta.
Vi har kjørt buss, men bruker mest scooter siden vi nå har tre av dem :)
De er imponerte over gentlemanfakter fra øya`s lokale!! Fra Tohe som låner oss scooteren, Tarzan og Tpain som løp fra verandaen for å hjelpe oss når de så oss sku en av scooterne, til Mathew som kjørte oss hjem (vi hadde jo minst 100 meter å gå..) og senere leverte to flasker Nonijuice på døren fordi Edda sa at hun trodde på Nonivirkning. Eller når jeg skulle kjøpe teip for å lime hullene på scootersetet. Mannen på butikken gav meg teipen, og gjorde i tilegg
jobben :)
Vi har vært på middag hos Tohe sammen med Ray som skal bli konge. Edda viste dem snø fra videokameraet sitt, haha. Da Tohe skulle blesse maten, sto hun der med hendene foldet og med en korallpinne stikkende ut som en annen tissemann.. Snakk om respekt, haha..
Morten var med Mads på skolen en kort dag, men det synes han var kjedelig, så det ble med det. Ikke lærte de noe heller, sa han :) Men han var med å spilte fotball på skolen to ganger, og fikk vist sine kunstner der. Og han fikk prøvd hvordan det var å gå med skoleuniform..
Gekko er en del av vårt hjem, mamma har ikke sett mange av dem, men Edda har truffet dem i dusjen, og i håndklæret sitt – for ikke å snakke om hørt dem når de skravler/ skriker. Maur har de også sett, de kommer innom daglig. Og seff har de blitt våknet av hanen om morraen.. Men det dyret som har vært mest tilstede er ei fryktelig dum høne. Inne! Oransje, stygg, døv, blind og stokkdum..!!! Hønsehjerne har virkelig fått riktig mening. Barna kommer nok aldri til å glemme bestemor som løper etter høna med stokk, feiekost, blad eller hva hun har for hånden. Den dumme høna sto og gjemte seg bak en vase i lange tider en kveld, fatter ikke at det er mulig, hun sto helt stille og så teit ut. Da lo vi så det gjorde vondt :)
Vi har gått langs lagunen, plukket skjell, og fått litt trim. Både Edda og mamma har funnet nye askebeger på den måter. Spasere i sanda, nyte, se, for så å ta seg et bad har jeg skrevet mye om, fint å kunne dele det med noen nå :)
Drukket nyyyyydelig drink på Sails, spist nydelig fisk flere steder; det har gått i parrotfish og tuna. Edda har spist Ika Mata (raw fish in cocunutcream) flere ganger, jeg visste at hun ville elske det!
Jeg har ikke fått lest ei eneste linje i boka denne uken!
Vi har vært på skikkelig omvisning i jungel-hagen til Dora mens hun har pekt og fortalt. Dette er typiske ting som turister får med seg gjennom å betale for guidet turer, jeg er glad for at vi får det på naturlig måte; gjennom de lokale.
Vi har kun brukt den ene siden av huset når vi har sittet ute, så de har enda ikke fått sett på soloppgangen – det har jo selfølgelig også noe med at sola ikke har nådd gjennom disse morraene. Håper også at de får oppleve solnedgang fra stranda i løpet av neste uke.
Markedet på lørdag. Edda fikk handlet litt, men det ble mest til at vi bare labbet rundt og kikket. De fikk hilst på papa Jake (som synger på flyplassen), og på min «sorte perle kontakt».
De har handlet på de lokale butikkene der en kan hente posten, kjøpe truser og tunfisk, men hvor det er tomt for melk og ost, og hvor klodens rareste hundmix ligger å steiker med bensinkannene..
Vi har «nesten» hatt a night on the town. Guttene var med Toks & co på kino, så vi hadde noen timer alene. Det var dødsdeilig!! Jeg puttet på øyne (les mascara..), og vi pyntet oss alle, drakk drink, skravlet og lo før vi gikk på Salsa for å spise middag. Der drakk vi vin, og fråtset så i forrett og middag som var helt nydelig. Mammas smaksløker var i himmelen, hun fikk lam som hadde den smaken hun alltid snakker om at de hadde i USA. Good for you, mam!!:)
De nyter at det er varmt og godt, men er klar for ei uke uten regn på dagtid, og det håper jeg at de får! I morgen har min sønn bursdag, 12 år, da skal vi ha selskap med boller, vafler, brownies og pizzaboller. Min bursdag forsvant i troperegn, håper ikke hans gjør det samme..
I dag var vi klare for å sykle rundt øya, og sto av den grunn opp kl.05.15. Grunnen til å stå opp på ei så umenneskelig tid (midt på natta) er fordi det da er null trafikk, og ikke så varmt. For å si det enkelt så angret Edda og mamma på at de hadde sagt ja til å sykle, og det ble ikke bedre når vi kjørte til Tuhe som hadde ordnet sykler til oss alle, for da begynte det selvfølgelig å pøsregne. Det ble til at vi drakk kaffe der, og at Edda + meg tok scooteren. Mamma var sprek, hun syklet tilbake. Så selv om det ikke ble «øya rundt» så må hun få skryt for å sykle ca ei mil tidlig på morraen :) Det gjorde ikke noe at jeg lurte meg unna denne søndagen, for mamma skulle ha «min» sykkel, og dere skulle sett den rusthaugen jeg fikk tildelt. Herre gud!!! Vi lo så vi skrek da vi så den! D ække så nøye med Heidi, lissom.. :)

Er så glad for at vi har Norgesbesøk, slik at jeg kan få vist frem noe av det denne vakre denne øya kan by på, så kanskje de skjønner hvorfor jeg er forelsket :)

Da runder jeg av (mens jeg ser høna luske utenfor stuevinduet) og gir ordet til mamma og Edda:

Mamma
Hei alle mine venner. Dette er ei drømmeøy med vakker, uberørt natur. Vi bor i bushen, men det er likevel bare 5 minutters gåtur til de skjønneste laguner. Jeg har labbet langs stranden, halvannen time i går, tre timer tidligere i uka sammen med Heidi og Edda, og i dag tok jeg meg en liten sykkeltur på ca.1 mil :) Det er ei teit høne rundt huset som jeg stadig må jakte på eller jage utav huset. Ellers så koser vi oss med kaffe, jeger, sol, bading, regn, vind, varme. Fredagkveld var vi inne i byen, og der fikk jeg servert de nydeligste lammekoteletter. Skulle egentlig leve på fisk, frukt og grønt, men er glad for det ene avbrekket. Vi håper på masse sol neste uke. Selv om det ikke er sol går jeg rundt i bikini så håper også på litt farge..
Ann-Marie og Marit; dere kan bare ha det så godt siden dere ikke ville bli med..!!! This is a once in a lifetime adventure :)

Edda
Hei dere nordboere!!:))
Det er OLYMPICS HANDBALL COACH som hilser!!:) Litt intern den-kommer tilbake til hvorfor senere:))
Nå har nesten en uke gått. Vi har opplevd mye,som vanlige hotell turister ikke får oppleve!! Det første vi opplevde var at vi ble hentet av to av lokal beboere,fikk dobbel sett av kranser,( Han Thue trodde jentene mine også kom,så han hadde laget kranser til de:)) og Heidi hadde med:)-ble invitert på middag dagen etter. Der var selveste kongen som serverte og lagde maten!! Så fikk vi hilst på han også!!:) Utrolige gjestfrie her! Som Thue sier; mitt hjem er alle mine venner sitt:)
Øya her er utrolig vakker,veldig frodig!! En idylisk øy! Som jeg skrev så er menneskene her utrolig gjestfrie,så vi har fått lånt 2 mopeder,og det uten å ha spurt!! Så vi kjører rundt øya på scooter:)
Vi spiser ute,hvertfall en gang om dagen,drikker gode drinker og vin,og spiser god mat! Vi kom fort inn i de rutinene de har,det om å nyte livet,og som utrykket sier; Ta seg tid til å lukte på rosen!!:)
Morten har vært med Mads Emil en dag på skolen. De begynner dagen med trening,for de som vil. Så,den dagen spilte de fotball,hvor Morten ble topp skårer!!:)
Det har regnet litt vær dag,det beg.plutselig,og stopper like fort:) Solbrente har vi også blitt,selv om vi kun har brukt en dag på stranden,og smurt oss med 30....
Har så mange intrykk og opplevd så mye,så skulle jeg skrive alt det ned hadde jeg alldri blitt ferdig!!

P:S
I morgen skal jeg forsøke å lære vekk mine kunnskaper i handball til 12-13 åringer,hvor ballen er en kokosnøtt:) Linn har tydligvis fortalt at jeg har trent henne,så når de hentet meg på flyplassen,så fikk jeg navnet OLYMPICS HANDBALL COACH,og ble spurt om jeg kunne lære vekk mine kunnskaper!!:))
Hadet bra så lenge! Gleder meg til å vise dere videoen over et eller flere glass champis!!:))

Ma og meg i min lague


Edda er solbrent


Klare for byen..


Klare for sykkeltur.. Not!


Kokosjuice på Markedet


Morten fant ikke perlen..


Edda, Titikaveka


Mamma, Mûri beach


Edda ler..


hønsehjerne

New Zealand

Kia Orana :)

Oh, Well... It`s been an active week..
Mange av dere som følger bloggen min har båret på en hemmelighet, og jeg skal si at setningen min forrige uke om at «vi reiser til NZ natt til 10.mars» utløste et skred av mail, samt offentligjøring av hemmeligheten.. Edda ringte (etter å ha fått en hysterisk telefon fra min mor som hadde lest bloggen..), og jeg var sånn; så gøy, hei Edda Bædda and so on, helt til hun sa at «æh, skal dere til NZ??, æh.., for atte...atte.. vi kommer på besøk til mandag..» Oh, My God, vi får besøk fra Norge!!! Utrolig at det er mulig å booke oss til et annet land på samme tidspunkt! What a suprise that would have been – mest for Norgesbesøket actually.. Herregud! :) Men, iallefall, vi var alle helt i hundre, Mads var enda høyere om det går ann. Så vi brukte dagen til å forandre billetten, høre med vertskapet i NZ om det var greit at vi kom tidligere etc, og vi fant noen ledige flyseter (det er bare å betale turen dobbelt opp..) slik at vi reiste samme kveld!! Snakk om å hive seg rundt :) Vi kom hjem i dag, og er helt forvirret ang timeforskjellen. NZ er bare en 4 timers flytur away, men et helt døgn forann. Sprøtt at på søndag 8.mars (altså i dag) var vi inne i Auckland, kikket i butikker, spiste på havnen, brukte hele dagen der før vi satte oss på flyet på natta – og nå skal vi altså gjennom hele søndag 8.mars igjen..!! :) Vi reiste til NZ samme dag som vi fikk telefonen fra Norge, og i dag er øya ganske stengt, så det betyr at kjøleskapet er tomt, det er ikke gjort rent, eller ryddet klart, så dagens gjøremål er vel ganske klar tenker jeg...
Det var kaldt i New Zealand. Og grønt. Vi så store grønne «enger» med sau, fjell og daler, flere store, flotte strender, vulkantopp, kolonier med fugler, masse biler og folk. Snakk om å ha blitt Islanders; kultursjokk å komme ut på de store motorveiene med masse trafikk, eller gå i storbyen Auckland med masse travle mennesker.. Det var fint, og det var gøy, men vi lengtet tilbake til Raro; til varmen, og den ene gaten hvor scooterene bare sløver bortover :) Familien vi bodde hos var helt fantastisk, de kjørte oss rundt, østkyst og vestkyst – i Aucklandområdet. Barna deres ble venner med mine, Linn og Jess var sammen hele tiden, og Linn var med på fest lørdagskveld. Mads og Jack spilte playstation, drakk milkshakes og skatet. Vi handlet i store sentere, vi var i Akvariet hvor vi så haier bli servert lunsj, og vi ble nesten blåst til sjøs watching the surfers on the beach. Vi var seff på toppen av Skytower, hadde nydelig middag på den roterende restauranten med utsikt over (bokstaveligtalt) hele byen. Nei, jeg hoppet ikke fra Skytower, jeg var mer enn stolt over at jeg tok heis opp 200 meter!!!!!!! :) Jenny hadde time hos frisøren, og det endte opp i at jeg fikk klippet av meg halve håret, noe jeg vet at håret var glad for, slitt som det er blitt fra sjø, saltvann og varme, mens jeg..»hvor er håret mitt, lissom..» :)
Og så var jeg «ute-ute» lørdagskveld, med gjengen til Paul and Jenny, på bar, pub og på nightclub. Det var kjempegøy, en av vennene deres het Curt og var surfer. Utrolig fin fyr – og vi var litt lei oss for at jeg ikke hadde lengre tid i NZ. But, you know, I havn`t seen half of it, so I may come back one day.. :)

Nå må jeg ta ei runde i huset, vaske sengetøy etc, så får vi krysse fingrene for bra vær mens vi har besøk. Folk sier at det er blitt kaldere på den uken vi har vært borte, og det er jo bra slik at besøket får sove om nettene. Min mor har en tendens til å dra med seg dårlig vær når hun er på tur, sorry dere, men jeg håper hun legger det fra seg hjemme denne gangen :) Det er ikke mange timene til de er her, på verdens søteste flyplass, og de vil ikke være de eneste med jetlag og timeforskjell i hodet, for det har vi og.. :)
VI GLEDER OSS!! Velkommen til mamma, Edda og Morten.......!!!!!!!!!!!! :)

Linn, Paul og meg.Stor,flott strand i bakgrunnen :)



Nydelig natur



Skytower by night



Middag i Skytower :)



Mads med hånda i extreme kulde



Jenny and I. Kaldt, måtte låne klær :)



Havnen



Curt and I

The royal week :)

De forrige ukene har handlet mye om vondter og sykehus, mens denne siste uka har bidratt til at lattermusklene er såre, og det trenger man heldigvis ikke behandling for. Men må vel skrive ei setning om at min kjære sønn ble stukket av ei av de skumle vepsene igjen. Han skulle plukke starfruits fra et tre i hagen, og kom tilbake med tårer på kinnene. At det er mulig..??!! Jeg har levd i 43 år, og har aldri blitt stukket! Men mor visste råd nok eigang :) og smørte stikket inn med noni, og vips, all good again. Utrolig hva nonifrukt hjelper for. Her bruker de den til alt, de har tro på at den leger kroppen både innvendig og utvendig. Noe sant må det være, for den «helbreder» iallefall vepsestikk. Men, altså, Gudd, som jeg har ledd denne uken, fått trimmet mage- og kjevemusklene no helt enormt. Jeg har ledd og ledd og ledd, hylt, fnist og bitt meg i hånda for å ikke virke helt gal :) Jeg har nemlig truffet «The King and Queen of England»..!! Tuhe (matte- og gymlæreren til Mads, og min cykle around the islandfriend) har hatt besøk av et engelsk par. De solgte huset sitt i landlige områder in The UK, tok med seg barna og flyttet til New Zealand. Bruker livet til å reise, se verden, leve, og nå har de altså vært her i Rarotonga. For et par! For en humor! Jeg ble introdusert til dem med en gang de ankom, måtte faktisk ta det obligatoriske bildet hvor de har på blomsterkransene de blir møtt med – og kjemien var der allerede når vi håndhilste. Her in the Cooks så hilser man på klemme- og kyssemåten. Sånn ta hverandre i hånda, kysse på begge kinn, veldig koselig hilsen, men Paul og Jennie er engelske så det var håndhilsen sånn med en gang. Siden har vi vært sammen. Jeg har blitt invitert med på alt, og planer for ettermiddager/ kvelder har også inkludert Linn og Mads. Jennie snakker på inn- og utpust, er korrekt engelsk høflig og veldig morsom. Paul er modelpen, sporty, og gentleman til fingerspissene. Allerede første kvelden ble vi invitert til dem i New Zealand, så nå har vi en del personer å besøke når vi tar turen. Og turen til»datoskillelandet» er nært forestående, vi reiser natt til 10.mars. Gleder oss!

Welcome to The King and Queen of England :)


Jeg har sikkert skrevet tidligere om alle løshundene på øya; det er hunder overat, og ingen av dem er ren rase. Dere vil bare ikke tro den blandingen! Det er helt normalt at en hund har hode stort som til en labrador, og 5.cm korte bein..!! Vi har blitt vant til at hundene her ser slik ut, men så dem med nye øyne nå sammen med Jennie. Vi har ledd så magen verker bare av å snakke om dem...
A Cook Island dog :)


Dagen etter at J & P ankom, så var Linn og jeg deres guide. Vi kjørte rundt øya, i bil denne gangen, og hadde flere stopp, bl.a at Saltwater Cafè hvor vi spiste frokost,The Waterfall og Black Rocks hvor vi tok bilder, på sykehuset for å vise den fantastiske utsikten, The Easter Honey hvor de savnet Linn og hvor Jennie ville ta med seg alle de hjemløse dyrene, i byen Avarua der vi kjøpte postkort og frimerker, på Trader Jack hvor vi inntok noe å drikke, og på Fruits of Rarotonga hvor snorkling sto på menyen.

Tirsdag var dagen da vi ikke kunne slutte å le. Greia var at J & P hadde med seg kalkulatorer (spesielle sådanne, datamaskinaktige) til elevene i grade 11 (de eldste på Titikaveka Collage), og var derfor invitert til klassen som Tuhe er lærer for. Jeg var også invitert for å overvære denne sermonien. Det siste Jennie sa til meg før vi entret klasserommet var at hun håpet hun slapp å få oppmerksomhet.. Hahahaha, det var hysterisk morsomt!!!! De ble møtt med nydelige blomsterkranser som et par av jentene hadde laget for anledningen, og ble presentert som The King and Queen of England. The royal couple måtte sitte på to stoler in front. På utstilling. Snakk om å ikke få oppmerksomhet. Hahaha. Jeg fikk latterkrampe alà sånn en kan få i kirka eller under ei forelesing, sånn ikke-klare-å-stoppe-å-le krampe, hvilket ikke gjorde det no lettere for J & P. Hysterisk morsomt ble det da the audiens hadde spørsmål, og de måtte sitte der og svare, på kongelig måte. Paul fortalte om sin fotballkarriere i England. Jennie så på han med et rart blikk, og lurte etterpå om det var noe som hadde skjedd før de ble kjent, altså før han fylte 13 år. Nei, det går ikke ann å forklare situasjonen, you`d had to bee there, men vi har ledd som om vi er gale etterpå. Hver dag har vi pratet om det, og hylt av latter, jeg ler nå også bare av å skrive om det :) (Jennie; we sat there like two complete idiots) Og elevene! Hallooo..!!15-16 åringer som steller istand nydelige fruktfat, og fantastisk sang. Jodda, de sang så det ljomet i klasserommet, både guttene og jentene. Det var helt fantastisk!!!
Senere samme kveld fikk jeg lov å gå ut uten barna, så var med J, P og Tuhe til Little Polynesian for dinner. Oh, My God..!! Det er så vakkert der, og det er et sted jeg ikke hadde hatt råd til å kjøpe middag til meg og barna, eller; jeg hadde nok ikke prioritert det. Jeg har vært der før, hatt en drink der sammen med Toks, men aldri spist. Nå var det hele greia med forrett, middag og dessert – og latter. Jennie og jeg kikket gjennom bildene fra da de var «king and queen», og vi lo helt hysterisk. På en slik fin restaurant er det kanskje ikke det man skal gjøre, men vi fikk fullstendig fnatt og klarte ikke stoppe :)

The Queen :)


Delikat mat på Little Polynesian


Island dance... de lokale er stolte av øya og sin historie, og en av måtene å vise det på er gjennom dans, hûladans. De forteller øya`s historien gjennom bevegelser. Fasinerende!! Vi var på ei trening, og det var så... Vet ikke hvordan forklare det, men jeg var «litt på jobb» igjen da.. Å se på de unge voksne øve på dansen sin gjorde meg så stolt! Uten at jeg kjenner dem, så blir jeg rørt. De smiler, ler og danser etter trommene. Om igjen og om igjen. Tenk å få ei slik gruppe til Slaktehallen på Samsen kulturhus!! :) Vi var også på an Island Night at the Staircase. Det er Island Nights på forskjellige steder hver kveld, og det er et «must» for turister. Det blir servert Island Food som består av salat, taro, kylling, majo, curry og Ika Mata. Som vanlig overspiser jeg på Ika Mata (fisken), denne gang spiste jeg i tillegg opp fisken til Linn og Jennie siden ingen av dem liker det.. Vel, mat er en ting på en slik kveld, hovedattraksjonen er dansen, Island Dance, The Hûla dance. Nok ei gang; fantastisk! I selvlagde kostymer av blomster, skjell, palmeblader og perler svinger jentene på hoftene, og bruker handflatene til å fortelle historien, mens guttene kommer og er så energiske at det er en fryd for øyet :) Kvelden på Staircase begynte med at han som spilte musikk før dansen dedikerte en Rarotongalåt til The King & Queen of England and Miss Norway. Haha, tror ungene synes det var litt småflaut.. :)

Gutta øver :)


Jeg hadde en spasertur her en morra, uten sekken fylt med kamera, penger, røyk, håndle eller bok. Som regel har jeg med sekken just in case, men denne gang var det bare meg.. Gikk backroaden for å mate pus, tok en mango fra bakken, spiste den mens jeg tok tilbakeveien på stranda. Det saftige solmodne mangokjøttet rant på haka, jeg myste mot sola for hadde ikke med briller, og tenkte på hvor ufattelig heldig jeg er som får oppleve dette. Ingen fotspor i sanda, jeg var den første til å gå i lagunen denne morgenen. Møtte hundrevis av små fisk. Store stimer av sorte, blå, lilla og gjennomsiktige fisk som spiste av korrallene når jeg snudde meg til venstre mot det asurblå havet, palmer som slynger seg over lagunen når jeg kikker til høyre. Det er sånne øyeblikk det går opp for en hvor vanvittig heldig en er..!!

Back to our new friends.. :) Tuhe gjør alt for at vi alle skal ha det fint, og en kveld ble vi hentet with a truck. Mads elsker å stå bak på lasteplanet, og det gjør jeg og. Han synes det er flaut at mora hans skal være bakpå, så jeg får hversågod sitte i planet, ikke stå.haha.. Vi spiste deilig mat på Tuhe sin terrasse som ligger helt ved sjøen på den siden av øya hvor revet er veldig nær land – som igjen vil si at det er bølger, hvitt skum og masse lyd :)
Jeg hadde i en bisetning (jeg har mange av dem, haha..) nevnt at jeg ville kjøpe en ukulele mens jeg er her, og det har tydeligvis Tuhe fått med seg, for mens vi spiste fikk jeg...helt riktig, en ukulele. Det var et kort med gaven hvor det sto at han var så imponert over at jeg hadde tatt med barna og gjennomført en drøm, og at han gav meg instrumenetet fordi jeg fortjente det, og fordi «you make my heart beat faster».. Ups...!!! Ikke helt den vendingen jeg ønsket.. But, than again, denne øya får mitt hjerte til å banke fortere, det behøver ikke bety mer enn det.. :)
Etter maten ble vi stuet inn i trucken igjen, stoppet for å kjøpe dessert, og der...hadde han orga et opplegg – igjen. I det dessertlokalet (hvor en forøvrig kunne kjøpe lommelykt og smykker også..haha) var hele den ene veggen et lerret. Altså, vi skulle ha en privat kinovisning. Utrolig morsomt. Og hvilken film tror dere han hadde valgt for anledningen..??? Den starter med sangen «I have a dream», og handler om å bo på ei øy... Jaaaaa, Mama Mia. My favorite!! Herregud, sier jeg bare, Herregud!! :)

Linn spiser starfruit på lasteplanet


Utsikten fra Tuhe`s hus


Jeg har kjøpt meg fotlenke med sort perle..!! Cook Island er kjent for å dyrke sorte perler, så det var helt klart at jeg måtte ha det. Nå er jo ikke jeg en smykkeperson, og fotlenker var ikke å oppdrive, men så har det seg slik at vi er blitt kjent med en familie som driver med sorte perler, fra øya Manihiki, så det jeg gjorde var å velge ut ei perle, og bestille den ferdig satt på sort skinnrem. Til ankelen. Når jeg hentet den, så hadde hun overtatt ideèn, og laget flere av dem til å selge :)

Vi har vært en del på Müri for å bade. Selv om lagunen absolutt er finere her vi bor, så er det al`right å kjøre de få minuttene dit avogtil for det er mer «busy» der. Linn har blitt så mye bedre i foten at hun trør litt på den nå, så hun var med til dit en ettermiddag. Kunne ikke bade, men dog.. Vi andre padlet over til den midterste øya i lagunen, lekte at vi var litt «Robinson» :)
Mads padler


Mads med en liten fiskestim


Linn må holde seg på land


Fredag var det nok et rugbytournament på skolen til Mads, og jeg stilte opp for å se på. Men siden det var Tuhe som nok ei gang sto bak organiseringen, så endte det opp i at jeg måtte spille. Det samme måtte Jennie og Paul men de er nå iallefall kjent med reglene. Eller har i det minste sett det på tv å sånn. Det var ni skolelag + King team and Queen team, selvfølgelig, Jennie og jeg på Queen Team sammen med de beste og raskete guttene. Om vi har ledd før så hylte vi nå, av skrekkblandet fryd. God, we ruined most of the game..!! Hahaha, for et syn det må ha vært!!! Jennie snublet over andre elever, sendte ballen til feil lag, var mørk rød av varme (tror det må ha vært årets varmeste dag..selvfølelig..) og unskyldte seg hele tiden slik det sømmer seg en ekte brite :) Jeg var ikke det spor bedre, men Gudd så gøy det var! Gutta på laget var kjempesnille og sendte ballen til oss når posisjonen tilsa det, men det endte som regel galt, når vi sentret ballen så fikk det andre laget tak i den etc. Etterhvert (vi spilte 10 kamper for svarte!) når gutta gav oss ballen, så gapte de; «just run, don`t pass» hver gang. Hahaha. Etter at alle kampene var ferdige fikk vi velge ut de vi mente fortjente ekstra applaus, og alle tre fant vi selvsagt i vårt, The Queens Team. Lurer på hva min sønn tenkte når han så sin mor ute på banen, og etterpå dele ut premier. Hva er det jeg gjør mot mine barn?? Making them so embarrassed :)
The Queen Team :)


Mads omringet av noen av kompisene sine. Til venstre; Sean, fra NZ


Så, over til festen fredag kveld. Hjemme hos Tohe. Det ble hva man kaller a perfect local feast. Tuhe hadde invitert masse folk. Kokken sto for sinnsyk god, og sinnsykt mye mat. Han heter Ray og er den kommende kongen på Pukapuka, ei av mange Cook Islands øyer. Så kult at jeg nå har truffet a king to bee!! :) Det kom folk i alle aldre, fra babyer til Papa something. Sistnevndte er han som «passer på kongene», en eldre, høyt respektert mann på øya. Han ønsket velkommen, spesielt til oss som kom fra fjerne himmelstrøk, and he blessed the food. Den trommegruppa jeg så øve tidligere i uka kom for å tromme og synge, og jentene danset. Hva er egentlig vitsen med å betale for å gå på Island Nights når en kan oppleve det slik som dette, hjemme i hagen til en lokal venn :) Unbeliveble! Min datter fikk jobben med å være MC (konfransier) for kvelden, og hun sto der blond, brun og vakker, på scenen (terrassen) iført sorte perler til en verdi av ca NZ 15.000, som om hun aldri hadde gjort annet.. Noen av de eldste elevene fra skolen var der også, og sang og danset, og åt til den store gullmedalje. De kalte meg for «mom» (!!!). «How are you mom, nice to see you again mam, you played good rugby mam» Oh, My God..!! hahaha.. Mads danset Hûla sammen med andre, på scenen. Fantastisk hvordan alt forandret seg for han når han begynte på skolen.. :) Jeg ble også bedt opp til å danse foran folket. Fullstendig grusomt, får ikke hoftene til å svinge uten at resten av kroppen følger med. Et fryktelig syn for andre. Stakkars gutt som hadde meg som partner! :)
Kvelden ble avsluttet med at Linn stakk på byen med en ung, kjekk tv-journalist som heter Titu , mens vi andre ryddet opp etter nok en fantastisk kveld.

Se perlene Linn har fått låne for anledningen :)


Ray, The next King (Ariki)of Pukapuka..


Dansejentene forsyner seg


Fin blomsterkrone :)


I dag har jeg syklet rundt øya igjen. It`s so nice! Starter mens klokka bare er null seks, og er tilbake før mine barn har våknet..
Og i ettermiddag har jeg hatt «audiens» hos Papa Motû, som er formann for et av lokalområdene her. Det handler nemlig om at jeg har snakket litt (mye) om Samsen kulturhus når de spør meg hva jeg driver med i Norge. Her er det et nedslitt, type tomt meetinghouse – og ungdom.. Yes, you guessed it :) Jeg er plutselig blitt en del av no helt nytt her on the island, de ønsker å bruke meg til å få igang et hus for ungdommen. Men alt det kommer jeg tilbake til ved en senere anledning.. :)

Dett var dett for this time. Talk to you next week :)