Kia Orana taeake

Kia Orana :)

Nå kommer vi fra Markedet. Hver lørdag er det marked her, sist lørdag fant vi det ikke, men nå har vi blitt kjent med folk her slik at vi har fått det forklart. Vel, kjent med er vel kanskje å overdrive, men vi har snakket med mange siden sist jeg var på bloggen. Det å gå på markedet kommer nok til å bli en vanlig lørdagsforeteelse fremover. Selv om vi kke handlet noe denne gangen, så er det veldig ok å kikke på alle bodene med suvernier, mat, grønnsaker og frukt – og masse folk. I dag var det også kåring av en eller annen miss. Flere søte, unge jenter som konkurrerte om missetittelen.

Vi har truffet et norsk ektepar som er på «jorda rundt» reise, som stopper her i åtte uker på veien. Og da vi handlet brød i en av disse butikkene som egentlig ikke er en butikk, men et utbygg fra eget hus hvor de har et sparsommelig utvalg av de rareste ting, fra to par truser, via noen dvd filmer og spagetti på boks til...heldigvis brød og juice.. Vel, Anna, i butikken fortalte oss at det er et norsk par med to barn som skal bo her i nesten et år – vi har ikke truffet dem enda, men har funnet ut hvor de bor; i et strandhus på ..ææh, ja, stranda :) Og i går kveld mens vi skulle spise makaroni- og tomatsausmiddagen vår, så hørte vi ei dame rope «hallo»på norsk i hagen vår. Rope «hallo» på norsk er ikke veldig forskjellig fra det engelskspråklige, men ja, hun var norsk. Hun hadde snakket med Petter (som jobber på UIA, og har bodd her tidligere), som igjen hadde fortalt om oss. SÅ koselig og godt det var å spørre & prate med ei som har bodd her i ti år!! Hun er gift med en Tom, en Cook Islander, og har permanent oppholdstilatelse på Rarotonga. Grete heter hun. Vi har jo klart oss to uker alene, det er ikke det, men likevel fint å kunne få svar på et par-tre koder vi ikke helt har skjønt. Hun skal reise om to uker og bli borte i to måneder, men har likevel rukket å invitere på sjokoladekake, til min sønns store begeistring :)

Andre vi har blitt kjent med.. Jo, da Mads og jeg gikk med den store vannbeholderen ned mot butikken for å fylle den, så hoppet det en mann utav buskene, og tilbød seg å fylle den for oss. Gratis. Vi ble så glade for den gesten, og ble med han inn på «fabrikken» hvor han jobbet med å plukke en spesiell type frukt, som det ble presset juice utav til medisinsk bruk, før frukten skulle tørke så-og-så lenge for så igjen å brukes til jord. Organisk og flott!! Jeg kunne forresten gjerne tenkt meg å hjelpe til med å plukke frukt!!! Jobbe og svette blandt meter på meter av alle disse trærne. Helt sant, jeg vil gjerne det!! Denne mannen, Andy, kjørte oss hjem med vannet, viste oss hvor han bodde, og skravlet i vei.. Kjempekos! En times tid senere kom han på mopeden med tre kokosnøtter til oss. Kokosnøtter han hadde skrelt og åpnet slik at vi drakk frisk kokosmelk rett fra nøtta på vei til stranda. DA kjente vi at vi er på ei Sydhavsøy!! :)
Mads åpnet et par kokosnøtter fra hagen vår her en dag. Det var vanskelig, tok både tid og krefter, men han klarte det. Var så tålmodig.. Flink atte :) Men nå har Andy sagt at han skal vise guttungen hvordan man gjør det på en lettere måte..

Så må jeg skrive litt om alle gekko`ene igjen. Blir jo så vandt til at disse dyrene bor i samme hus som oss, så det går bra, men Mads har et sterkere vennskapsbånd til dem, han gir dem navn som Dracula, Kristine, Abbdul og Per Ivar (Per Ivar, hahaha..). Han holder dem i hånda, og stryker dem over den slimete kroppen (med mas fra meg hele tiden om å vaske hendene med såpe..) og han prater med dem. Så hadde det seg sånn her en kveld at Linn skulle på badet sitt (det i 1.etg, det med alt tenårinngsrotet..) og ikke fikk lukket døren. Hun prøvde, døren gikk opp igjen, så hun smalt den hardere – og da..der inne i døren, ble en gekko klemt i hjel, den datt på gulvet med et «smell», og lå der med innvollene på utsiden, og den sprellet. Og sprellet.. Dødskrampe var det visst. Blod på gulvet, blod på døren.. Utrolig hvor mye som er inne i en slik gekkokropp. Linn holdt for øynene, ville ikke se, Mads ble skikkelig lei seg, og jeg tenkte bare på hvordan jeg skulle klare å fjerne den.. Litt av et scenario i huset til familien Kvalvik for å si det mildt..

Min venninne, Anita, har bursdag i dag. På en lørdag.. Håper den blir feiret, for hennes fødselsdager har hatt en tedens til å «forsvinne», folk er opptatt av å ordne julekalendere, gå på julebord, gjøre klart til første søndag i advent o.l. Men i fjor ble hun feiret skikkelig, da hun fylte 40 år. Kjempegøy!!Rart å tenke på at hun kanskje blir feiret akkurat nå; det er lørdagskveld/ natt i Norge, men klokka er bare halv tolv på dagen her. Skulle gjerne vært der og drukket kaffe & Baileys med deg, Anita :)
Og Kenneth, kjære Kenneth, blir voksen til tirdag. 2.des. fyller han førr. Det har vært en drøss 40-års fester de siste årene, og nå er det altså hans tur. Lurer på hvem som skal synge og spille for Kenneth siden det alltd er han som er artisten på fester.. Ingen i verden har flere bilder av Kenneth med gitaren enn jeg.. Kenneth med kort hår, Kenneth med krøller, Kenneth med «Marge Simpson-høyt» hår, og alltid; Kenneth med munnen åpen slik hans store idol Mick Jagger har når han synger..
Grattulerer såååååå mye med dagen, begge to. :) :)