Første fulle skoleuke på Rarotonga

Kia Orana :)

Denne uken vil jeg skrive type-dagbok, altså mandag, tirsdag, onsdag osv, siden det er første uken med full skole. Hva blir det til med meg når jeg har dagene for meg selv, lissom..

Mandag.
Opp med hanen igjen. Fint å komme tilbake til «gamle vaner» :) Mads hadde ikke lyst til å på skolen, han var redd for at han ikke ville skjønne hva Mr.Pepe sa, og at han ikke ville klare å skrive alt på engelsk. Mr.Pepe er læreren, og Mr.Pepe skal han tiltales som. Ikke som i Norge der elevene er på fornavn med lærerne.. Jeg fikk nå overtalt han etterhvert, og snart sto han nydusjet, og ren & pen i skoleuniformen – med god ånde.. :) Jeg kjørte han ned også i dag fordi vi var ikke sikre på hva klokken var. Vi har fremdeles ikke klokke, og telefonen vår har vært stengt i nesten ei uke. Utrolig irriterende uten telefon siden vi har expected flere calls fra bl.a rektoren på Linns skole. Den er stengt fordi regningen ikke er betalt!!! Jeg har betalt til Kathy (som styrer utleien min), men det har tydeligvis ikke gått videre. Neste gang går jeg direkte til Telecom å betaler selv.. Vel nede ved butikken ved skolen slapp jeg Mads av, hadde klump i magen da jeg så han gå alene bortover, men det tok 20 sekunder, så kom det et par gutter løpende mens de ropte «hei Mååds» :)


Så var det Linn. Vi kjørte til hennes collage, Tereora, og fikk snakke med Mr.D (husker ikke navnet) som har ansvaret for hennes år, Year 13, form 7. Der fikk vi orden på det hele, og Linn valgte fagene Art, Sport, Engelsk, Historie og Geografi, og fikk beskjed om å møte i morra kl.08.00.
Videre til Flyplassen, der vi fikk ordnet opp i billettene hjem til riktig dato, og beskjed om at det var nye regler for å komme inn i USA. Dette visste vi faktisk fra før, fordi Eilert hadde fortalt det, og det sto i avisen her.
Neste stopp; sykkelkjøp :) Jeg kjøpte meg sykkel for bursdagspengene, så nå skal det bli trening her i gården, haha.. De måtte ha en ekstra time på seg for å sette på ei kurv (Island time), så vi brukte den timen på å lete etter syfabrikken hvor de syr på skolenavn på skoleskjorten til Mads. Herremingud, at det er mulig; vi fant det til slutt, langt inni jungelen..og der måtte vi vente i tusen grader. Det har regnet i flere dager, men er over nå. Sola stekte, vi ventet. Uten vann. Ille. Systua i seg selv var som å gå 100 år tilbake. Ikke at jeg har kunnskap om symaskiner, langt derifra, men det så «steinaldersk» ut sammenlignet med det som er på Gateakademiet, eller i systua til min tante Marit.. Vel, det ordnet seg til slutt, måtte kjøpe nye skjorter, og hente dem en annen dag.


Tilbake til sykkelen, halvannen time senere var den klar. Jeg syklet hjem. Pustet som en valross. Oh, My God, det var tungt! Og varmt! Og vondt! Fant ikke utav girene, så trødde sånn superlett, tråkket hundre ganger pr.meter lissom. Jeg er vant til et godt, stort sete formet som ei rumpe, dette setet var tynt. Og spisst. Jeg kom likevel hjem, men de 15 kilometerene var harde..!! Det løsner nok etterhvert :)

Fint på sykkeltur..


Mads kom hjem fra skolen, hadde fått enda flere venner, og hadde sin første lekse; skrive om seg selv :) Telefonen virket igjen, og Kuki ringte og ba meg ut på middag. Så jeg dusjet av meg svetten, tok på kjole, og traff Kuki på «Spot». Det er en fin plass, med servering på begge sider av baren; på sanda, eller ved bassenget. Vi valgte sanda :) Det var kjempekoselig!! Vi drakk, skravlet og åt. Spesiell type, men veldig underholdende da han fortalte om livet som team manager for et Italiensk Formel 1 lag i 30 år. Vi begynte å snakke stjernetegn, og da jeg sa at den eneste «kjendisen» jeg visste om som er født på samme dato som meg er Prinsesse Caroline av Monaco, så begynte han å fortelle om prinsesse Stephanie.. Og, Maya, hvis du leser dette, så husker du hvor opptatt vi var av hennne i ungdommen, opprørsk og gal som hun var.. Mannen hennes kjørte på Kuki`s lag, så Stephanie var en del av gjengen; det samme var seff livvakten hennes, Daniel – som hun senere giftet seg med. Han fortalte om Stephanie som ei flott jente, smart, og med ben i nesa. Ikke at det er så interessant nå lengre, men jeg nikoste meg med alle historiene :)
Vel hjemme så barna på film sammen med vennen til Linn; Guden Ethen :) De har truffet hverandre hver kveld i det siste, og er bare SÅ søte (selv om de sier at de ikke er kjærester..)

Aidan



Tirsdag.
Sinnsyk varm natt. Ikke alltid like lett å sovne når det er 30 grader på soverommet om natta. Vi er så absolutt avklimatisert når det gjelder varmen, men likevel....når gradestokken ikke går nedover, så er noen nettter verre enn andre..

Jeg brukte dagen på en tur til byen. Alene. Helt merkelig å fritt jeg kunne gå, eller stoppe, for å kikke på ting. All by my self :) Fikk spørsmål om hvor barna var både på apoteket og på postkontoret.. I dag kom pakka fra Henning, 8 uker etter at den var sendt, den har nok vært innom andre øyer på ferden rundt jorda. For Linn og Mads ble det julaften igjen da de endelig kunne åpne den. Og det ble Toro gryterett til middag :)


Første skoledag for Linn ble litt blandet, tror jeg, da hun likte noen av fagene og lærerne, mens andre fag var helt uforståelige, sa hun. På Rarotonga er sport viktig, og en av agendaene for dagen var å velge kaptein og leder for de forskjellige skoleteamene. Hun var ikke sikker, men trodde hun var i Team 1. De skal ha skole/klassekamper jevnlig hele året. Hun har valgt sport som et fag, men visste ikke timeplanen før hun kom i går. Det viste seg at sport var i første time, og siden hun ikke hadde med gymtøyet, så ble det løping i skjørt, haha.. Hun mente at Art var faget som virket best – selvfølgelig, det er jo Linn.. :) Skoleuniformen hennes består av hvit Tereora Collage skjorte som må kneppes tekkelig, og blått firkantet skjørt som er høyt i livet og må gå nedenfor knærne. Hun får ikke bruke sminke, smykker,eller piercinger, og må ha håret i hestehale bundet i blått eller sort strikk.. :)

På vei til skolen :)


Det blir nok mye læring for meg også fremover når jeg skal hjelpe med leksene. Måtte frem med ordboken i dag..
Vittig med skolen hans, Titikaveka, vet dere hva slags signal som sier at det er friminutt? Hjemme er det jo skoleklokka som ringer med sterk styrke, en følger egen klokke eller så er det en lærer som sier fra. Men her, ja, her trommes det! Så tøft! Det står en fyr utenfor som trommer, så det ljomer rundt hele nabolaget :)
Mads`skolebøker


Linns timeplan


Kvelden gikk til å hente skjortene til Mads på systua langt inni jungelen, spise, lese høyt inntil Linn kjørte for å treffe Guden sin, med et navn jeg har stavet feil hele tiden. Han heter Eydan :)

Onsdag
Kykkeliky..kykkelikyyyy.. I Norge må det nok klokkealarm til for å stå opp, men her er det hanene som våkner meg slik at jeg kan gå i skytteltrafikk mellom Linn og Mads for å få dem opp om morraen.. For Mads er det bare noen minutter å gå til skolen, men Linn må kjøre en halv time for å komme til sin. I dag var det hun som ikke hadde lyst til å gå på skole her likevel, men hun kjørte nå avgårde, etter at hun småsur hadde lagt igjen den «barnslige» lunsjen jeg hadde laget til henne.. Her kjøper de lunsj, jeg glemmer litt at nistepakkeopplegget er veldig norsk..

Jeg ryddet, vasket opp, ordnet klesvask etc – ja, tenk at alle de kjedelige husmorsyslene må gjøres selv om man bor på ei Sydhavsøy. Eller, spesielt om man bor på ei Sydhavsøy, heller, fordi pga varme så svettes det noen liter, og dermed må klær og sengetøy vaskes ofte. I tillegg må gulvene feies fritt for småkryp og gekkobæsj hver morra :) Men alt det derre gjør ingenting, for jeg løper ikke mellom jobb og andre økter for å rekke det, og det er en stor forskjell. Her har jeg god tid..

Var i hagen og tok bilder, det er knopper overalt, lurer på om det er ny blomstringstid på gang eller no.. Ser at mangoene er på vei igjen, og at avocadoene begynner å bli klare. Sitron- og limetreet holder stand, det samme gjør bananene, og på hageplantene rundt om så begynner det altså å blomstre på nytt. Nydelig!




I dag ville jeg sykle igjen, så satte meg fornøyd på setet, og....au..!! Rompa gjenkjente setet i løpet av 2 sekunder, og nektet. Først da kjente jeg hvor sår jeg var blitt fra jomfruturen, men jeg «tvang» meg til å ta en liten tur likevel. Må nok ha en del småturer for å bli vant til setet før jeg sykler øya rundt. Jeg tok backroaden til Muri, der ser jeg ikke lagunen, men derimot masse vakre planter, og selfølgelig traktorer, høner, haner, kyllinger, hunder og griser. Helt naturlig :) Vel fremme på Muri rastet jeg på en liten kafe før jeg syklet hjemover igjen på hovedveien. Stoppet ved Fruits of Rarotonga, tok meg en dukkert, og la meg ned for å lese en halvtime. Helt utrolig deilig å bare gjøre som det faller seg – alle burde ha anledning til det, bare å nyte :)

sykkeltur, backroad


Leksetid.. Mads har hatt sin første time med Maori, som er det opprinnelige språket her. Dere har vel alle forstått at Kia Orana betyr hei, velkommmen, bless you.. Nå vet jeg i tillegg at kai betyr mat :)

Linn har begynt på håndball. De spilte kamp i kveld. Tre personer på banen, jenter mot gutter, ingen dommer...ja, i det hele tatt..haha.. Håndball er en ny sport her, så det er ikke helt innarbeidet. Hun hadde glemt å ta med sokker, så føttene hennes var helt ødelagt etterpå; fulle av gnagsår og store blemmer. Alle vet at en ikke går barbent i joggesko, og spesielt ikke når man løper rundt i 30 varmegrader. Stakkars jenta mi! Den siste del av kvelden tilbragte hun hos Eydan som helt sikkert trøstet henne :)

Og som en avslutning på dagen, så var himmelen stappfull av stjerner, Mads og jeg var helt overveldet der vi sto uti natta og bare så..

Torsdag
Blå lapp i posten på næbutikken, Kanostore, vil si at det ligger nok ei pakke å venter på oss på Cook Islands Post Office i byen Avarua. Vet at både Karen og Edda har sendt pakke, men hadde ikke ventet den allerede etter at par-tre uker med tanke på at den fra Henning tok et par måneder.. Jeg sa til mannen i butikken, som jeg aldri husker navnet på, at jeg skulle spasere inn til byen. Han smilte og sa at jeg var gal. Ingen bruker bena her, bare i forbindelse med sport, ikke for å komme frem til et sted. Nei, da bruker de scooter.. Jeg vandret med freidig mot, på stranda, i bikini. Det i seg selv er en bragd, det kunne ikke falle meg inn å gå i bikini i Norge, iallefall ikke i en liten knyttebiki allà sånn som Nina måtte kjøpe da bagasjen hennes kom på avveie på ferietur. Jeg har ikke hatt sol på midten av kroppen på maaaange år (vel, når en ser bort fra da Trine og jeg besøkte Isefjær..haha), men her er det ikke farlig. Her bryr jeg meg ikke. Etter å ha gått i en times tid så kom regnet, og vinden. Holdt på å blåse på havet. De fargene som kom på himmelen mot lagunen da sola etter litt tok av fra regnet var helt ubeskrivelig vakre. Jeg prøvde å fange øyeblikket med mitt Canon 1000 D, men var ikke i nærheten engang. Det vil nok ta en god del øvelse før jeg skjønner hvordan det kameraet funker.. Men det var ikke alt som var vakkert på min vandring. Plutselig sto jeg rett ovenfor en fryktelig stygg, skummel skapning av en fisk. Stonefish, type ugly, med ekle skarpe pigger.. Den var sikkert blitt skylt inn på land av vinden, og var sikkert død. Jeg vet ikke, tok bare et bilde av den, og gikk videre.. Det begynte å regne igjen, så jeg knyttet rundt meg sarongen, og gikk opp på veien der jeg fikk skyss av en lokal mann i løpet av et par minutter :)

Spasertur langs lagunen


Stonefish


Pakke fra min søster, og buss hjem igjen. De første ukene etter vi kom kjørte vi mye buss, var ofte i byen, og hadde ikke annet fremkomstmiddel. Busskort er da den rimeligste måten å bruke bussen på. Det er gult, har 10 klipp, og koster NZ 25. Det finnes også et rødt busskort, billigere, for The Locals.. Og gitt hva?? Joda, jeg fikk rødt denne gang. Wow..!! :)
Busskort som viser at jeg ikke er turist :)


Da skolen var over, åpnet vi pakka. Jeg holdt den høyt, og Mads trakk fra den store konvolutten. Brynhilds Supermix..!! Nam, nam. En egen pose til Mads, som gikk ned på høykant, mens min skal spares – og nytes.. Det finnes jo ikke gotteri her, eller det vil si, det finnes litt, som ikke er godt :) Og så har de krukker med tyggis som koster 10 cent a piece – det er lørdaggsgotteriet, lissom.. Det betyr samtidig at jeg, som er sjokoholiker av rang, nesten ikke har spist sjokolade på to og en halv måned..!! Så var det Fiskesuppeposer, åh, takk, kjære lillesøster – gleder meg til å lage suppe med fisken herfra :)

Mads og jeg stjal vann på skolen hans. Vi har slik en kjøleting med stor vannkanne på, som vi enten får fylt opp på Nonifabrikken, eller kjøper fulle beholdere til på Wigmores. Vi var tomme, orket ikke helt til Wigmores, så stjal rettogslett vann på skolen... Vi drikker sinnsykt mye vann, mange liter om dagen, må kompensere for svetten og varmen. Vannet i krana kan ikke drikkes, ikke er det bra til vasking heller egentlig, for ingenting blir rent her. Det lukter rent, og er vel på en måte det, men flekker på klær er like mye flekker etter en tur i vaskemaskinen, så det blir dobbel jobb; først legger jeg flekkete klær i vann med flekkfjerner, så vasker jeg det. Oh, well.. :)


Fredag
Ingen gå- sykle- eller busstur i dag, holdt meg hjemme, leste. Tok meg fri, hehe..

Mads kom hjem etter skolen og synes det var innmari teit at de fikk lekser til mandag. Lekser i helgene, hallooo, det går jo ikke! :)
Linn fortalte at det alltid skjer noe i midttimen på skolen, valg, kamp eller andre spesielle ting, og i dag hadde det vært religion. Hun ble spurt om hvilken religion hun tilhørte, og svarte «ingen». Akkurat det spørsmålet husker jeg godt fra da jeg bodde i USA som 17-åring. Jeg var så lite opplyst at når folk spurte : What`s your religion? (noe som var like naturlig som at de spurte om navnet ditt), så skjønte jeg ikke hva de mente, og svarte; eh, the normal religion..haha Linn valgte å kolnfirmerte seg borgerlig, og svarte riktig da hun sa «ingen», men ble puttet sammen med de kristne. Det var tale og sang – en del ble i tillegg sagt på Maorisk – men hun synes det var helt ok, :)

Mads og jeg satt på kjøkkenet da vi plutselig hørte et digert smell, og lyden av fossefall.. Vi løp inn på vaskerommet, og der.. Trodde jeg så syner. Det fosset vann fra taket og ned på gulvet. I strie strømmer. Diger dråpeformet bul i taket på størrelse med en utslagsvask. Med hull i midten. Hull i taket! Linn var i dusjen, så jeg løp opp der. Oversvømmelse! Hull i taket! Må si det igjen; hull i taket. Type stort! Mangfoldige liter vann på gulvet i vaskerommet, og følelse av maktesløshet. Hvordan stopper en sånt? Fikk tatt en telefon, og bare minutter senere var gården full av biler som kom for å sjekke det ut. Tenker de var happy, fredags ettermiddag lissom.. Typisk! Gamlefar (far til the landlord) kom med verktøy, skrudde opp, og fant seff masse hår. Byggherren mente heldigvis at mye av vannet hadde ligget i taket ei stund. Så er det ikke bare vår feil, mener jeg. Rørlegger kommer i morra.

Lørdag
Åh, i dag har vært en deilig dag! Bare sløvet, og da mener jeg skikkelig sløvet. I en varme som egentlig har vært helt uholdbar å sitte ute i, har jeg likevel gjort det. I skyggen, og i sola, og under hageslangen. Med ei bok som jeg leste ut. Frelseren, av Jo Nesbø. Drakk ei øl. Og en smoothie. Og flere liter vann. Deilig!! Mads og Linn gikk på markedet på morraen, og senere var Mads og Sean ved Fruits og snorklet. Linn er ute i sola noen minutter av gangen før hun full av svette må gi seg, for så å prøve igjen.. :)

Vi har fått nye naboer. Igjen. Et par fra Argentina denne gangen. Hadde det ikke kommet folk der så hadde sannsynligvis vi flyttet over, for lekkasjen fra badet handlet ikke bare om hår i sluken.. Rørlegger, byggherre og en til har vært her og jobbet i dag, og nå viser det seg at badet må rives opp. Festlig! Er det noe jeg vet en del om så er det et revet bad! Ikke akkurat det jeg så for meg her, har nok med tanken på hvordan det så ut hjemme mens jeg holdt på med badet. I to år..!!

Jeg er barnevakt for Sean og Jacopita i kveld, og sitter nå utenfor i natta og venter på foreldrene; Toks og Dominic mens barna ser dvd. Toks og Dominic har endelig noen timer for seg selv, viktig med litt romantikk når man bor på ei øy som dette, så håper de koser seg :) Det er første gang jeg har sett Toks med sminke, hun var helt nydelig!Jeg, for min del, er blitt så vant til å gå uten sminke at det skal bli rart å engang begynne igjen. Jeg har ikke øyne lengre, vippene og brynene er blitt helt lyse av solen. Og håret er helt til rompa. Må få gjort no med det; ser ikke ut, men det er så deilig å ikke behøve å bry seg med sånt :) Anyway; jeg var med dem de første to timene, vi var på Pawpaw Patch og hadde coctails. Jeg hadde a black man! Det vil si; jeg hadde to black men, haha.. For også denne gangen kom det en hilsen fra bartenderen.

Tror dette er eneste gang jeg gidder å skrive dagbok, liker bedre å skrive om hva jeg vil, når jeg vil :)
Unntil next time, take care.
Og helt til sist; gratulerer med dagen i dag, Edda :)