Kia Orana, tapati varu peperuave :)

Kia Orana tapati varu peperuave, betyr hei,søndag 8.februar:)

Det har vært ekstremt varm i det siste!! Dere er sikkert lei av å høre at det enten øspøsregner, eller er for varmt, men jeg må bare skrive det likevel. Å sitte ute er et problem fordi det renner svette i strie strømmer, og jeg tør nesten ikke begynne å forklare hva det gjør med håret mitt.. Blandingen av varm svette og salt sjø i masse hår blir til naturlig drads på en to tre, så hver gang jeg skal vaske det så tar det meg en time å klare å gre gjennom det i forkant. Og kroppslukta...vel, kan ikke beskrive den, men det er som om solsvetten borer seg inn i porene, og stritter imot i dusjen, selv etter skrubbing med såpe.. Hm.. Så lenge alle lukter likt, så er går det jo greit. Omtrent som når alle har spist hviitløk – da er det helt al`right :) Dette hørtes fælt ut, vi lukter godt etter en dusj altså.. :)
Sjøen er deilig, selv om den ikke avkjøler lenge av gangen, og ikke er det lett å bli blaut heller om en tilfelidgvis skal bade når det er low tide. Da er ikke sjøen i strandenden av lagunen særlig høy, noen få cm bare. Haha, det ser jo morsomt ut når vi ligger der, og vannet ikke dekker kroppen. Legger inn et par bilder av Linn som prøver å avkjøle seg mens det er low tide...

Ut mot revet og Stillehavet


Inn mot land


Vi har fått post denne uken også, pakke fra både Edda og Torill. Tusen millioner hjertelig takk!! Dere skal vite at det blir satt sinnsykt pris på!! Og brev i pakkene, jeg nikoser meg der jeg setter meg godt tilrette for å lese :)

Mads går på skolen med ren uniform hver dag, om ikke nystøken.. Har fått en del tilbakemeldinger på strykingen min :) Det viser seg at flinke husmødre der hjemme bet seg merke i (på bilde fra Mads første skoledag) at skjorten til min sønn vitterlig ikke var helt slett.. Hm.. haha, han har ikke fått gjensitting eller anmerkning for det, så frem til det skjer så kommer jeg til å fortsette å bare henge opp skjorta etter daglig vask, og ferdig med det. :) De hadde rugby i gymmen her om dagen, og det likte han. Derimot synes han ikke det var like gøy da de hadde flere timer i kirka på fredag. Han synes det var varmt, og kjedelig. De startet alltid dagene med bønn, det gjør de ved de fleste anledninger her egentlig. Før måltider, fester eller hva det måtte være. Linn går på håndball her, og de starter også med bønn.. Det er ei veldig religiøs øy, likevel på en helt annen måte enn bedehusreligion hjemme. Jeg var på middag i går. En hel masse folk, enda mer mat, og ustanselig skravling. Her begynte også måltidet med at en av gjestene priste maten og forøvrig alt annet i livet. Timene rundt det store bordet ble fyllt opp av historier, alle snakket i munnen på hverandre. Festlige greier. Det kom ganske tydelig frem at selv om religion er en stor ting i livet deres, så hadde f.eks sex ingenting med avholdenhet før ekteskapet å gjøre.. Å, neida, de er så frimodige og fri i tankene når det gjelder det sexuelle at jeg fikk helt hakeslepp. Det virker som om alle på øya er familie med hverandre på et eller annet vis, det er papa meg her og mama meg der. Jeg hadde store problemer med å følge med.. Det viser seg også at de får en del barn, noen blir oppdratt av besteforeldre eller tanter, mens de selv tar til seg f.eks søserens baby. Hard to belive? I det store og det hele er kulturen slik at de er store familier, og alle drar lasset sammen, barna er alles barn på en måte. Jeg hadde aldri i livet klart å gi fra meg mine, for å få et annet i bytte. Store kulturforskjeller dette..

Linn har sluttet på skolen, og begynt som fulltids voluntør på Esther Honey, øyas dyrebeskyttelse og vetrinærklinikk. Jeg ser at dette er midt i blinken for henne. Hun rengjør bur, mater og medisinerer dyr, tar hundene med for å bade, går tur med dem, og ellers det man gjør med sløve, nyopererte og/ eller eierløse dyrevenner. Den viktigste jobben på klinikken er for tiden å få folk til å sterilisere dyrene sine, for det kryr av straydogs- and cats here.

Vi har nå vært på Rarotonga hospital. Skulle bare mangle at vi ikke fikk en tur på sykehuset mens vi bor i Sydhavet. Mads er jo med.. :) He stabbed himself with a knife..!! Joda, han brukte en spiss, skummel, biffkniv til å åpne ei boks med kattemat. Tok skikkelig sats, og bang, au, au, au, spissen borret seg rett ned, dypt, mellom tommelen og pekefingeren. Hvorfor føler jeg at det er no kjent med denne historien..?? :) Han kunne ikke sy, for det var allerede kommet infeksjon i såret, så nå går han på antibiotika.
Sykehusets beliggenhet er forresten fantastisk, der det troner høyt opp under fjellene som ligger i midten av øya. Helt utrolig utsikt derfra!

Jeg har skrevet en del om alle de nydelige plantene her, og det er spesielt en type som minner meg så om «mor». De ser skikkelig «bestemor-gammeldagse» ut. Som putetrekket på sengetøyet til ei gammel dame.. Prøvde å forklare det til min blomsterelskede søster Nancy, og ble enige om at jeg setter inn bilde, så skal hun finne navnet på dem :)
Fikk problemer med å finne bilde av dem i rosa, har så sinnsykt mange bilder å lete i, men her fant jeg ett med gule blomster..


Ellers så har jeg brukt timene på dagtid til bevegelse, men har enda ikke syklet rundt øya. Saltwater Cafè er åpnet igjen, så har hatt et stopp der. Jeg har begynt på en murstein av ei bok, tusen sider (!!), den heter «Svermen», og den er spennende som bare det. Du kan låne den til sommeren, Nancy :)
Pittman, han som jobber med østers og fisk, har vært på besøk med den søte familien sin.. Mads disket da opp med vafler og brunost, til denne mørkeste Cook Islanderen, og det gled ned på høykant. Så lærte han ham et kortspill, og den store mannen og min sønn spilte til Mads` store begeistrelse. Vi spiller mye kort, Mads og meg. Linn liker det ikke, og sier hun har arvet tape-i-kortspill-genet av sin far :)

I natt var det fullmåne igjen, og himmelen i går kveld var nydelig. Full av farger. Jeg tok som vanlig bilder, men klarer ikke å gjengi det. Men nå skal jeg få hjelp til å lære dette med manuell bruk av apperatet, av to fotografer på øya, så følg med videre :)


Mads skulle fortelle om Norge på skolen, dette er ting som blir skrevet ned, og nevnte ikke særlig mye om fjell, fjord, snø, olje, reinsdyr, konge etc, men derimot at Norge er kjent for de blå krukkene i Nupen.. Jeg ble spurt av en forelder hva det betydde, og synes egentlig det var så søtt, at jeg vil spørre her om noen kan bli sendt bilde, postkort e.l av Nupens kunstverk – slik at Titikaveka Collage på Rarotonga, Cook Island kan ha «sannheten om Norge» på veggen.. :)

Så vil jeg avslutte med et bilde av en hjerteformet stein, eller korall, som jeg fant på en av mine vandringer langs lagunen. Vet ikke helt,..men tolker det som jeg vil..altså LOVE :)