Kia Orana :)

Jeg har syklet rundt øya..!! Det har vært et mål for meg. Egentlig så skrøt jeg av at jeg skulle gjøre det flere ganger i uka siden jeg skulle ha så mye tid her på Rarotonga.. Men den gang ei, tiden flyr her også nå som vi har fått rutiner. Jeg hadde en sykkeldate med mattelæreren til Mads, så det var hans idè å begynne syklingen klokka 06.30 om morraen. Hallooo, tidlig på en søndag..!! Men joda, jeg var klar, og det var en fantastisk tur. Min sykkel mistet en pedal, og var i det hele tatt ikke særlig samarbeidsvillig, men da gav Tohe (det er navnet hans, ja..) meg hans sykkel, type ny og kjempegod. Han insisterte på sykkelbytte, men tror han angret på det de neste timene. Haha, han svettet og strevde, mens jeg fløy avgårde :) Vi hadde et stopp der han bodde, en fantastisk plass med utsikt over lagunen. Der disket han opp med iskaldt hjemmelaget smoothie. Deilig! :)

Et søtt motiv på sykkelturen


Dette har vært ei spesiell uke. A week to remember..eller, kanskje ikke..
Vi er blitt kjent på sykehuset, for å si det mildt, etter å ha vært der nesten hele uken. Det som har skjedd er følgende;
Linn har hatt vondt i halebeinet/ bunnen av ryggraden/ øverst på rompa ei ukes tid. Det ble så ille at jenta ikke klarte å stå, sitte, ligge eller gå skikkelig. En byll vokste til, og jeg kjente smerten igjen i meg selv etterhvert da jeg så det lignet på hva jeg slet med for et par år siden (det året jeg fylte førr, da det ene tok det andre.. :)). Tilslutt var det så ille at vi reiste opp på sykehuset med denne «tvilling-tingen». Infeksjon, men null hull, så det ble antibiotika på henne også. Neste kveld var det blitt større, og Linn hadde så vondt at alt var bare kjipt. Toks kom, hentet oss, og vi kjørte på sykehuset igjen. Mads ble levert hos en klassekammerat. På sykehuset «tappet de Linn», stakkars jente så vondt hun hadde..!! Sykepleieren sa «sorry Linn» hvert annet minutt. Hun fikk sterkere antibiotika + painkillers, og min datter følte seg veldig mye bedre neste dag. Heldigvis! Nå kunne hun bevege seg igjen, og gale jenta var så glad for den bevegeligheten at hun likegodt tok avgårde på håndballtrening. Med det resultat at vi tilbringte også den neste kvelden på sykehuset! Hun hadde spilt litt røft, falt, og foten var blitt helt deformert. Denne gang fikk vi ikke tak i Toks, så ringte «østersfamilien» som vi visste hadde bil. Østermuskelmannen Pittman kom, bar min datter i bilen, og avgårde med oss. Denne gang med Mads på lasteplanet :) Samme lege på vakt som kvelden før, haha, han synes det var fint å se at Linn kunne sitte igjen, problemet denne gang var jo at hun ikke kunne stå eller gå. Hun ble bandasjert, og fikk time til x-ray neste morra. Da var det kona til Pittman som kjørte oss. Folk er så snille, caring, ikke snakk om å bare slippe oss av, nei, alle har ventet for å kjøre oss hjem igjen. Denne gang var det legen som behandlet Linn første gang som var der. Hun var også glad for at «tvillingtingen» så bra ut, og lo litt da det nå var foten som skulle behandles. Det viser seg at hun har røket sener og leddbånd. Fryktelig kjipt å skulle gå bandasjert/ gispet i 6 uker her i varmen, men får håpe at det er alt hun trenger. Vi har time hos kirurgen i morra tidlig, så da vet vi mer. De kan ikke gjøre noe før «tennisball hevelsen» er gått ned.. Så nå går altså min kjære datter på et av de to parene med krykker de har til disposisjon her på øya :) og er ganske så avhengig av andres hjelp.

Linn på sykehus..


Det har ikke bare vært tragedier, selv om barn og bad er syke.. Uken har også vært veldig hyggelig, og veldig norsk :) Plutselig kommer det post. Kjempegøy! Forrige uke kom jo ei gedigen pakke fra Edda. Denne uken kom det pakke fra Silje, og sjokolader fra Trine :) :) Silje sin pakke hadde tatt turen innom Island, og dermed tatt laaaang tid. Sammen med matvarer kom det et nydelig kort som hun har laget. Tusen hjertelig takk! Laaange brev fra Trine, fra Edel og fra Maya var kjærkomment, og det kom tilogmed telefon hjemmefra denne uken. Henning ringer jevnlig til barna. Og natt til lørdag norsk tid kom det telefon fra Elin, Jens og Sol. De hadde hatt et par tre Irish foran peisen og var godt «i slaget». Gøy!! :)

Nydelig håndlaget kort fra Silje :)


Ellers..hm, uka har i grunnen gått med til sykehus.. Ja, og så er scooteren fixset. Den som ikke er vår, men som vi har hatt fordi vi «babysitter» en katt. Kan du tenke så typisk, mens den er i «vår eie», så stopper den plutselig. Er helt død. Måtte jo få den i gang igjen før eierne kommer tilbake, uten at jeg har peiling på når det er. Jeg trillet den til et verksted. Ikke særlig tungt å sku en scooter i denne varmen! Joda, det var workout for den dagen, det. Mekanikeren skrudde fra hverandre hele greia, ville ikke gi seg, og fikk den tilslutt i gang igjen. Hurra! Og hva betalte jeg for det, mon tro..? Jo, hele NZ §5..!! Er det mulig?? 20 kroner..!! Har skjønt senere at det var «a special price for me», for de sier at slik jobb egentlig er veldig dyrt på øya. Jeg tar det dermed som et kompliment, og neier og takker :) Behøver vel ikke si noe om at når mekanikeren spurte hvor mye jeg trodde det ville koste, så sa jeg at det uansett kom til å gå utover my milk and bread money.. men jeg sa det på en veldig tøysete måte altså.. :)

Lørdag er markedsdag, og også denne lørdagen tok vi en tur. Hjalp Linn inn på bussen, mens Mads og jeg kjørte dit. Fikk sånn skikkkelig godfølelse der, for pluselig ser jeg at vi kjenner folk. Local folk. De vinker, eller hilser, eller stopper og prater, og gir seff Linn enda mer oppmerksomhet nå som hun hinker rundt på krykker. Mads har kjøpt seg rugbyball, og da vi traff gymlæreren hans, så ble det litt ballspill på gresset der. Me too :) selv om jeg ikke skjønte særlig mye av spillet som læreren prøvde å lære meg reglene til. Det endte nå opp i at jeg har lovet å være med å hjelpe på skolen til fredag. Da skal det være en minitournament i rugby, og Mads skal spille. Det med frivillighet og dugnad står ganske sterkt her. Mens vi står og prater, så kommer Papa Jake, som er den syngende trubaduren på øya. Det er han som ønsker folk velkommen når de lander med flyet på Rarotonga. I over 30 år har han gjort det, ved hver ankomst :) Vi kjenner han fordi han er far til hun vi leier hos, og da han stoppet ble han spurt om å synge på skolen etter rugbykampene.. Han fikk se om det passet inn i avtalene sine sa han, men han var mest interessert i å snakke om noen planter (medisin) som kunne hjelpe til for å få Linn`s leddbånd til å gro riktig..haha..

Linn foran standen til dyrebeskyttelsen, på Markedet


Jeg fikk en del «svar» fra dere ifm hvilke blomster jeg hadde bilde av forrige uke. Både Engletrompet og Hawaiirose vokser flittig her på øya, men de blomstene på bildet heter Alamanda, dvs det er slik det uttales på engelsk..

Det kommer spørsmål hjemmefra om hvordan jeg «har det» her, sånn egentlig, siden det visstnok er Linn og Mads som blir beskrevet på bloggen. Jeg har det veldig bra, men det er klart at når en reiser med barn, så blir min største rolle å være mamma, det er nok mest det det handler om. Men må si at denne søndagsformiddagen, flere timer sammen med et annet voksent menneske, har vært oppbyggende. Fint med en venn som er alene, slik at vi kan gjøre ting sammen. Vi har allerede pratet om å gå over fjellet til andre siden av øya :)
Nå fikk vi en telefon med en lunsjinvitasjon :) Så gøy! Nye folk å treffe. Så må slutte av..

Ka kite til dere alle :)