The royal week :)

De forrige ukene har handlet mye om vondter og sykehus, mens denne siste uka har bidratt til at lattermusklene er såre, og det trenger man heldigvis ikke behandling for. Men må vel skrive ei setning om at min kjære sønn ble stukket av ei av de skumle vepsene igjen. Han skulle plukke starfruits fra et tre i hagen, og kom tilbake med tårer på kinnene. At det er mulig..??!! Jeg har levd i 43 år, og har aldri blitt stukket! Men mor visste råd nok eigang :) og smørte stikket inn med noni, og vips, all good again. Utrolig hva nonifrukt hjelper for. Her bruker de den til alt, de har tro på at den leger kroppen både innvendig og utvendig. Noe sant må det være, for den «helbreder» iallefall vepsestikk. Men, altså, Gudd, som jeg har ledd denne uken, fått trimmet mage- og kjevemusklene no helt enormt. Jeg har ledd og ledd og ledd, hylt, fnist og bitt meg i hånda for å ikke virke helt gal :) Jeg har nemlig truffet «The King and Queen of England»..!! Tuhe (matte- og gymlæreren til Mads, og min cykle around the islandfriend) har hatt besøk av et engelsk par. De solgte huset sitt i landlige områder in The UK, tok med seg barna og flyttet til New Zealand. Bruker livet til å reise, se verden, leve, og nå har de altså vært her i Rarotonga. For et par! For en humor! Jeg ble introdusert til dem med en gang de ankom, måtte faktisk ta det obligatoriske bildet hvor de har på blomsterkransene de blir møtt med – og kjemien var der allerede når vi håndhilste. Her in the Cooks så hilser man på klemme- og kyssemåten. Sånn ta hverandre i hånda, kysse på begge kinn, veldig koselig hilsen, men Paul og Jennie er engelske så det var håndhilsen sånn med en gang. Siden har vi vært sammen. Jeg har blitt invitert med på alt, og planer for ettermiddager/ kvelder har også inkludert Linn og Mads. Jennie snakker på inn- og utpust, er korrekt engelsk høflig og veldig morsom. Paul er modelpen, sporty, og gentleman til fingerspissene. Allerede første kvelden ble vi invitert til dem i New Zealand, så nå har vi en del personer å besøke når vi tar turen. Og turen til»datoskillelandet» er nært forestående, vi reiser natt til 10.mars. Gleder oss!

Welcome to The King and Queen of England :)


Jeg har sikkert skrevet tidligere om alle løshundene på øya; det er hunder overat, og ingen av dem er ren rase. Dere vil bare ikke tro den blandingen! Det er helt normalt at en hund har hode stort som til en labrador, og 5.cm korte bein..!! Vi har blitt vant til at hundene her ser slik ut, men så dem med nye øyne nå sammen med Jennie. Vi har ledd så magen verker bare av å snakke om dem...
A Cook Island dog :)


Dagen etter at J & P ankom, så var Linn og jeg deres guide. Vi kjørte rundt øya, i bil denne gangen, og hadde flere stopp, bl.a at Saltwater Cafè hvor vi spiste frokost,The Waterfall og Black Rocks hvor vi tok bilder, på sykehuset for å vise den fantastiske utsikten, The Easter Honey hvor de savnet Linn og hvor Jennie ville ta med seg alle de hjemløse dyrene, i byen Avarua der vi kjøpte postkort og frimerker, på Trader Jack hvor vi inntok noe å drikke, og på Fruits of Rarotonga hvor snorkling sto på menyen.

Tirsdag var dagen da vi ikke kunne slutte å le. Greia var at J & P hadde med seg kalkulatorer (spesielle sådanne, datamaskinaktige) til elevene i grade 11 (de eldste på Titikaveka Collage), og var derfor invitert til klassen som Tuhe er lærer for. Jeg var også invitert for å overvære denne sermonien. Det siste Jennie sa til meg før vi entret klasserommet var at hun håpet hun slapp å få oppmerksomhet.. Hahahaha, det var hysterisk morsomt!!!! De ble møtt med nydelige blomsterkranser som et par av jentene hadde laget for anledningen, og ble presentert som The King and Queen of England. The royal couple måtte sitte på to stoler in front. På utstilling. Snakk om å ikke få oppmerksomhet. Hahaha. Jeg fikk latterkrampe alà sånn en kan få i kirka eller under ei forelesing, sånn ikke-klare-å-stoppe-å-le krampe, hvilket ikke gjorde det no lettere for J & P. Hysterisk morsomt ble det da the audiens hadde spørsmål, og de måtte sitte der og svare, på kongelig måte. Paul fortalte om sin fotballkarriere i England. Jennie så på han med et rart blikk, og lurte etterpå om det var noe som hadde skjedd før de ble kjent, altså før han fylte 13 år. Nei, det går ikke ann å forklare situasjonen, you`d had to bee there, men vi har ledd som om vi er gale etterpå. Hver dag har vi pratet om det, og hylt av latter, jeg ler nå også bare av å skrive om det :) (Jennie; we sat there like two complete idiots) Og elevene! Hallooo..!!15-16 åringer som steller istand nydelige fruktfat, og fantastisk sang. Jodda, de sang så det ljomet i klasserommet, både guttene og jentene. Det var helt fantastisk!!!
Senere samme kveld fikk jeg lov å gå ut uten barna, så var med J, P og Tuhe til Little Polynesian for dinner. Oh, My God..!! Det er så vakkert der, og det er et sted jeg ikke hadde hatt råd til å kjøpe middag til meg og barna, eller; jeg hadde nok ikke prioritert det. Jeg har vært der før, hatt en drink der sammen med Toks, men aldri spist. Nå var det hele greia med forrett, middag og dessert – og latter. Jennie og jeg kikket gjennom bildene fra da de var «king and queen», og vi lo helt hysterisk. På en slik fin restaurant er det kanskje ikke det man skal gjøre, men vi fikk fullstendig fnatt og klarte ikke stoppe :)

The Queen :)


Delikat mat på Little Polynesian


Island dance... de lokale er stolte av øya og sin historie, og en av måtene å vise det på er gjennom dans, hûladans. De forteller øya`s historien gjennom bevegelser. Fasinerende!! Vi var på ei trening, og det var så... Vet ikke hvordan forklare det, men jeg var «litt på jobb» igjen da.. Å se på de unge voksne øve på dansen sin gjorde meg så stolt! Uten at jeg kjenner dem, så blir jeg rørt. De smiler, ler og danser etter trommene. Om igjen og om igjen. Tenk å få ei slik gruppe til Slaktehallen på Samsen kulturhus!! :) Vi var også på an Island Night at the Staircase. Det er Island Nights på forskjellige steder hver kveld, og det er et «must» for turister. Det blir servert Island Food som består av salat, taro, kylling, majo, curry og Ika Mata. Som vanlig overspiser jeg på Ika Mata (fisken), denne gang spiste jeg i tillegg opp fisken til Linn og Jennie siden ingen av dem liker det.. Vel, mat er en ting på en slik kveld, hovedattraksjonen er dansen, Island Dance, The Hûla dance. Nok ei gang; fantastisk! I selvlagde kostymer av blomster, skjell, palmeblader og perler svinger jentene på hoftene, og bruker handflatene til å fortelle historien, mens guttene kommer og er så energiske at det er en fryd for øyet :) Kvelden på Staircase begynte med at han som spilte musikk før dansen dedikerte en Rarotongalåt til The King & Queen of England and Miss Norway. Haha, tror ungene synes det var litt småflaut.. :)

Gutta øver :)


Jeg hadde en spasertur her en morra, uten sekken fylt med kamera, penger, røyk, håndle eller bok. Som regel har jeg med sekken just in case, men denne gang var det bare meg.. Gikk backroaden for å mate pus, tok en mango fra bakken, spiste den mens jeg tok tilbakeveien på stranda. Det saftige solmodne mangokjøttet rant på haka, jeg myste mot sola for hadde ikke med briller, og tenkte på hvor ufattelig heldig jeg er som får oppleve dette. Ingen fotspor i sanda, jeg var den første til å gå i lagunen denne morgenen. Møtte hundrevis av små fisk. Store stimer av sorte, blå, lilla og gjennomsiktige fisk som spiste av korrallene når jeg snudde meg til venstre mot det asurblå havet, palmer som slynger seg over lagunen når jeg kikker til høyre. Det er sånne øyeblikk det går opp for en hvor vanvittig heldig en er..!!

Back to our new friends.. :) Tuhe gjør alt for at vi alle skal ha det fint, og en kveld ble vi hentet with a truck. Mads elsker å stå bak på lasteplanet, og det gjør jeg og. Han synes det er flaut at mora hans skal være bakpå, så jeg får hversågod sitte i planet, ikke stå.haha.. Vi spiste deilig mat på Tuhe sin terrasse som ligger helt ved sjøen på den siden av øya hvor revet er veldig nær land – som igjen vil si at det er bølger, hvitt skum og masse lyd :)
Jeg hadde i en bisetning (jeg har mange av dem, haha..) nevnt at jeg ville kjøpe en ukulele mens jeg er her, og det har tydeligvis Tuhe fått med seg, for mens vi spiste fikk jeg...helt riktig, en ukulele. Det var et kort med gaven hvor det sto at han var så imponert over at jeg hadde tatt med barna og gjennomført en drøm, og at han gav meg instrumenetet fordi jeg fortjente det, og fordi «you make my heart beat faster».. Ups...!!! Ikke helt den vendingen jeg ønsket.. But, than again, denne øya får mitt hjerte til å banke fortere, det behøver ikke bety mer enn det.. :)
Etter maten ble vi stuet inn i trucken igjen, stoppet for å kjøpe dessert, og der...hadde han orga et opplegg – igjen. I det dessertlokalet (hvor en forøvrig kunne kjøpe lommelykt og smykker også..haha) var hele den ene veggen et lerret. Altså, vi skulle ha en privat kinovisning. Utrolig morsomt. Og hvilken film tror dere han hadde valgt for anledningen..??? Den starter med sangen «I have a dream», og handler om å bo på ei øy... Jaaaaa, Mama Mia. My favorite!! Herregud, sier jeg bare, Herregud!! :)

Linn spiser starfruit på lasteplanet


Utsikten fra Tuhe`s hus


Jeg har kjøpt meg fotlenke med sort perle..!! Cook Island er kjent for å dyrke sorte perler, så det var helt klart at jeg måtte ha det. Nå er jo ikke jeg en smykkeperson, og fotlenker var ikke å oppdrive, men så har det seg slik at vi er blitt kjent med en familie som driver med sorte perler, fra øya Manihiki, så det jeg gjorde var å velge ut ei perle, og bestille den ferdig satt på sort skinnrem. Til ankelen. Når jeg hentet den, så hadde hun overtatt ideèn, og laget flere av dem til å selge :)

Vi har vært en del på Müri for å bade. Selv om lagunen absolutt er finere her vi bor, så er det al`right å kjøre de få minuttene dit avogtil for det er mer «busy» der. Linn har blitt så mye bedre i foten at hun trør litt på den nå, så hun var med til dit en ettermiddag. Kunne ikke bade, men dog.. Vi andre padlet over til den midterste øya i lagunen, lekte at vi var litt «Robinson» :)
Mads padler


Mads med en liten fiskestim


Linn må holde seg på land


Fredag var det nok et rugbytournament på skolen til Mads, og jeg stilte opp for å se på. Men siden det var Tuhe som nok ei gang sto bak organiseringen, så endte det opp i at jeg måtte spille. Det samme måtte Jennie og Paul men de er nå iallefall kjent med reglene. Eller har i det minste sett det på tv å sånn. Det var ni skolelag + King team and Queen team, selvfølgelig, Jennie og jeg på Queen Team sammen med de beste og raskete guttene. Om vi har ledd før så hylte vi nå, av skrekkblandet fryd. God, we ruined most of the game..!! Hahaha, for et syn det må ha vært!!! Jennie snublet over andre elever, sendte ballen til feil lag, var mørk rød av varme (tror det må ha vært årets varmeste dag..selvfølelig..) og unskyldte seg hele tiden slik det sømmer seg en ekte brite :) Jeg var ikke det spor bedre, men Gudd så gøy det var! Gutta på laget var kjempesnille og sendte ballen til oss når posisjonen tilsa det, men det endte som regel galt, når vi sentret ballen så fikk det andre laget tak i den etc. Etterhvert (vi spilte 10 kamper for svarte!) når gutta gav oss ballen, så gapte de; «just run, don`t pass» hver gang. Hahaha. Etter at alle kampene var ferdige fikk vi velge ut de vi mente fortjente ekstra applaus, og alle tre fant vi selvsagt i vårt, The Queens Team. Lurer på hva min sønn tenkte når han så sin mor ute på banen, og etterpå dele ut premier. Hva er det jeg gjør mot mine barn?? Making them so embarrassed :)
The Queen Team :)


Mads omringet av noen av kompisene sine. Til venstre; Sean, fra NZ


Så, over til festen fredag kveld. Hjemme hos Tohe. Det ble hva man kaller a perfect local feast. Tuhe hadde invitert masse folk. Kokken sto for sinnsyk god, og sinnsykt mye mat. Han heter Ray og er den kommende kongen på Pukapuka, ei av mange Cook Islands øyer. Så kult at jeg nå har truffet a king to bee!! :) Det kom folk i alle aldre, fra babyer til Papa something. Sistnevndte er han som «passer på kongene», en eldre, høyt respektert mann på øya. Han ønsket velkommen, spesielt til oss som kom fra fjerne himmelstrøk, and he blessed the food. Den trommegruppa jeg så øve tidligere i uka kom for å tromme og synge, og jentene danset. Hva er egentlig vitsen med å betale for å gå på Island Nights når en kan oppleve det slik som dette, hjemme i hagen til en lokal venn :) Unbeliveble! Min datter fikk jobben med å være MC (konfransier) for kvelden, og hun sto der blond, brun og vakker, på scenen (terrassen) iført sorte perler til en verdi av ca NZ 15.000, som om hun aldri hadde gjort annet.. Noen av de eldste elevene fra skolen var der også, og sang og danset, og åt til den store gullmedalje. De kalte meg for «mom» (!!!). «How are you mom, nice to see you again mam, you played good rugby mam» Oh, My God..!! hahaha.. Mads danset Hûla sammen med andre, på scenen. Fantastisk hvordan alt forandret seg for han når han begynte på skolen.. :) Jeg ble også bedt opp til å danse foran folket. Fullstendig grusomt, får ikke hoftene til å svinge uten at resten av kroppen følger med. Et fryktelig syn for andre. Stakkars gutt som hadde meg som partner! :)
Kvelden ble avsluttet med at Linn stakk på byen med en ung, kjekk tv-journalist som heter Titu , mens vi andre ryddet opp etter nok en fantastisk kveld.

Se perlene Linn har fått låne for anledningen :)


Ray, The next King (Ariki)of Pukapuka..


Dansejentene forsyner seg


Fin blomsterkrone :)


I dag har jeg syklet rundt øya igjen. It`s so nice! Starter mens klokka bare er null seks, og er tilbake før mine barn har våknet..
Og i ettermiddag har jeg hatt «audiens» hos Papa Motû, som er formann for et av lokalområdene her. Det handler nemlig om at jeg har snakket litt (mye) om Samsen kulturhus når de spør meg hva jeg driver med i Norge. Her er det et nedslitt, type tomt meetinghouse – og ungdom.. Yes, you guessed it :) Jeg er plutselig blitt en del av no helt nytt her on the island, de ønsker å bruke meg til å få igang et hus for ungdommen. Men alt det kommer jeg tilbake til ved en senere anledning.. :)

Dett var dett for this time. Talk to you next week :)