Jeg velger meg april.. :)

Jeg nyter livet :)


Linn spurte meg i dag om hva som egentlig hadde skjedd denne uken, for hun følte det var sånn ca nothing.. Hun har helt rett for utenom å gjøre rent et par bur og mate noen dyr, så har igrunn hun ikke gjort noe annet ann å sløve, mens jeg derimot har hatt ei ganske så travel uke.
Mandag stilte jeg opp på Saltwater cafe for å feire Toks førtiårsdag. Der satt hun, så så ung og vakker ut, og følte at tallet 40 ikke hadde noe som helst med henne å gjøre. Get used to it, lady, it`s not that bad really, sa jeg med min mest modne og medfølende stemme.. :) Vi statet opp med Frozen Margarita, type stor og sterk. Klokka var bare 12 på dagen, but who cares.. Dagen gikk til mat, gaver og mer drinker – og var kjempekoselig!
Samme kveld skulle Jennie (rosa østersdama) synge på Waterline, og jeg hadde SÅ lyst til å gå. «Open mic» er et helt nytt konsept her på øya, og funker på samme måte som «åpen scene» med at artister melder seg på på forhånd. De andre kunne ikke gå, så jeg ringte Tohe som stilte villig opp. Gitt om han var glad for ideèn min!!! Det var en fantastisk kveld! Virkelig bra! Mitt første bekjentskap med Waterline, og jeg forelsket meg sporenstrek. Det var så flott, liggende helt i strandkanten med palmer som «tak». Verandaen var scene, og folk satt der, og i trappene, og på stranda. Dennne øya er så liten at de fleste lokale kjenner hverandre – eller er i familie – og det merkes godt når det gjelder oppbakking og applaus før og etter en opptreden. Det var bare så gøy, og fint, og...for ei stemning!! Noen av dem på scenen var utrolig flinke, og de som sang velkjente låter fikk hele publikum med seg på allsang. Jeg sier det igjen; FOR ei stemning!! Jeg fikk ikke høre Jennie, desverre, for hun var førstemann ut, og jeg var sen – fordi Tohe går på Island Time (fint å ha andre å skylde på..) Neste Open Mic er i slutten av april, og da tar jeg med Anita. Og blir vel en time for tidlig.. hahaha. De skal skifte plass hver måned, og neste blir på Chilli Bar, som ligger ved byen, på andre siden. Gled deg, Anita!! Snakket med masse folk, drakk øl, og hadde skikkelig feelgood følelse. Har savnet å gå på konsert, tydeligvis :) En av gutta i lokalet ligner så sykt på Kenneth, jeg har sett ham et par ganger tidligere, på Markedet å sånn, og måtte bare le når jeg så han på scenen. Selvfølgelig var han en entertainer, og fikk med seg publikum på låtene han dro :) Et kabarestykke utført av en lærer, Nancy, var også helt fantastisk, jeg lo så det gjorde vondt i kjevene, virkelig morsomt og tacky – hun hadde publikum (og spesielt mennene) i sin hule hånd :) Nancy satt på med oss hjemover, og hun var en gøyal person. Too bad I get to know all this lovly people now – har bare 6 uker igjen. Men sånn er det, har jo ikke vært mye ute uten barna, må ta det igjen nå den siste tiden :)

Tirsdag på dagtid øspøste det igjen. Noe så vannvittig! Store bekker over hele hagen! Og det blåste! Skikkelig storm! Vannet kom opp i toalettet, og det buldret og bråket over alt! Men det var kun noen timer, så var sola tilbake..

Onsdag gikk jeg ned på skolen og «stjal» sykkelen til Tuhe for å sykle rundt øya. Hadde masse ærend i byen, og tenkte jeg kunne ta «dagens trim» samtidig. Det er SÅ fint å sykle her. Vel, veiene er ikke av de beste, men utsikten er fantastisk. Blir aldri lei av å se på sjøen eller på fjellene. Det er så vakkert her! Tror ikke jeg har nevnt det før, har jeg..?? haha.. Vel inne i Avarua, rød i ansiktet og med bløt shorts fra svette (æsj, ja, høres ikke bra ut, men en kan ikke unngå å bli bløt i rompa når en sykler..!!) sto jeg i laaaaanng kø for å ordne med årsavgift å sånn for scooteren vår. 1.april er dagen det skal betales for ny «sticker», og det var tydligvis flere enn meg som visste det :) På Telecom for å betale internett, og på Immigration office for å hente passene våre tok også sin tid. Var det noen som snakket om det offentliges sendrektighet?? Her tror jeg bare det handler om Island Time. Det er bare sånn det skal være lissom.. :)

Den stygge, teite, rødbrune høna, (eller hønene, for å være nøyaktig, venninna er der også avogtil) vanker fremdeles rundt huset, og i går kom den på innsiden igjen. Fullstendig uten retningssans (jeg tror fremdeles den er blind) løp den fra rom til rom og kaklet. Inni dusjen fikk den panikk da den krasjet hodet i dusjveggen i sin iver etter å finne veien ut. Papa Jake (som spiller for alle fly som lander på Rarotonga) var her, og prøvde å få tak i den, men tilogmed han måtte gi opp. Det sprøeste er at hun oppfører seg som om hun er kjæledyret vårt, der hun kommer løpende til døra når vi står opp om morraen, eller når hun legger seg ved siden av stolen som Linn sitter og leser i.. :) VI VIL HA BORT DEN STYGGE HØNA!!!! Og det vil de flotte hanene også. De jager henne når hun prøver å innordne seg, ha..!, da er det ille altså :)

Det har vært skikkelig varmt igjen de siste dagene, sånn «nå-svetter-jeg-av-meg-skinnet-trope-varmt». Mars kom, og gikk, med kaldere luft, masse regn og vind, mens nå.. Jeg velger meg april :)
Temperaturen tvinger oss bort fra huset, og ned på stranda. Ikke at vi gjør det motvillig altså, ...det er jo bare fantastisk deilig å bli avkjølt av den vidunderlige sjøen :) Aberet med å svette så mye da, er at hvis en prøver å tørke det bort, eller klør seg på huden så sitter en igjen med masse brun hud under neglene. En skraper rettogslett brunfargen av – den som sitter helt ytterst på kroppen og vil bort lissom.. Rare greier det der. Og, ja, vi har hørt om peelingcream, og vi bruker det og!!

Var på bursdasfest hos Nancy (hun preformancedama jeg møtte på Open Mic kvelden) i går, lørdag. That was wierd. Kind of.. :) Nesten bare lærere der, satt litt ordentlig i rekke og pratet lavt sammen. Så kom jeg..kjente ingen...hadde med musserende til bursdagsbarnet uten å vite om hun drikker alkohol en gang.. Flaut var det. Måtte stå foran alle og presentere meg, og så late som om jeg husket navnene på alle der. Hvorfor kom jeg ikke først slik at jeg kunne sitte og se på at andre ble presentert sånn i plenum.. :) Oh, well, it turned out ok, lærerne drakk alkohol, og etter ei stund var det skravl, taler, latter, underholdning, dansing, mat og gøy. Jeg smakte blekksprut for første gang, har tasted friterte greier før, men dette var en rett lissom. Litt skummel rett faktisk, men var dødsgodt!!! Og seff spiste jeg Ika Mata :)
Traff Art-læreren til Linn fra hennes skolekarriere på øya, som kommenterte tegneferdighetene til min datter, hvordan hun hadde «streken» inne. Gøy!

Det har vært mye sjø denne uken pga varmen, men jeg har også hatt en tur langt oppi bushen, i jungelen, oppi fjellene. Var skikkelig flott, villt, urørt. Denne øya har både fjell og laguner, and I love it! - itilfelle dere ikke har fått det med dere :) På labbeturen opp mot fjellene traff jeg på mange griser, villgriser, sorte store griser, litt skumle, men de gikk uinteressert videre uten å angripe meg :)

Tuhe har tatt meg med til en kunstner som lager ukueleler, og jeg har bestilt, det blir et helt personlig instrument som Charlie «snekrer» from scratch. Han skulle ut i skogen og hente wood og kokosnøtter i morra for å begynne å lage instrumentet. Nok ei gang; er så gøy å treffe menneskene som gjør dette istedenfor å bare kjøpe noe som er laget på «samlebånd».

Fredag var det Miss Cook Island konkurranse, og fra hva jeg har hørt så var Auditoriet helt fullt av folk som overvar den store happeningen. Vi hadde tenkt å gå, men forandret mening fordi det varer såååååå mange timer, og vi har egentlig fått med oss noe lignende her tidligere, da var det Miss Tiare (kun for Rarotonga). Flott å se på, men vi nordboere har ikke helt samme tradisjon og interesse for type missekonkurranser som de har her.. Vi valgte heller å gå på Pacific Resort for å spise middag – the three of us – for å kose oss. But what a waste of money! Ikke det at det var noe direkte galt med maten, og heller ikke med stedet, rett på stranda som restauranten er plassert, En sitter faktisk med tærne i sanda mens en spiser, med bølgesus i ørene. Idyllisk og flott. Men Linn og Mads likte ikke maten, så den ble liggende nesten urørt på tallerknen – men penger skulle dem jo ha for-de-om. Oh, well.. Vi hadde en dødsgod middag på Stefanos en annen kveld, som kostet en tredjedel og hvor tallerknene nesten var slikket etter oss. Dama der spurte etter Norgesbesøket som var med sist. :) Skulle også hilse til Edda fra The Chef på Little Polynesian, han hadde pratet med henne den dagen hun dro.. :)

Nå har jeg barna rundt meg, de vil ha meg med for å se dvd, så jeg avslutter her og nå. Takk for meg for denne gang – «snakkes» om ei uke :)

På restaurant med sand mellom tærne..


Mads henter breadfruit i hagen vår


På tur i jungelen


Linn og Mads skal bade