Klar for Norges besøk igjen :D

I dag holdt jeg nesten på å glemme å skrive blogg – har vært opptatt med å gjøre huset klart til Anita, Stina og Elisabeth som er på vei over Stillehavet i skrivende stund. Vi gleder oss masse til å vise dem øya vår. Krysser fingrer for at de får oppleve solskinn. Sola har vært fremme denne uken også, med unntak av tirsdag og onsdag – og akkurat nå.. Please, pretty please :)

Har vasket vinduer!!! Ikke bare «i dag tok jeg vinduene» lissom, men vasket vinduer til den store gullmedalje. Det er 68 vinduer i dette huset, og siden de må vaskes utvendig og innvendig, så er det 136, ethundreogtrettiseks, vindusflater! Og 40 av dem (altså 20 vinduer) er store, sånne hele, nesten gulvtiltak greier. Godt en har Enjo produkter til slikt. Det blir uansett første og siste gang jeg gjør det!

Dengue feberen har nådd Rarotonga. En reisende hadde blitt smittet en eller annen plass i verden, og mer skal det ikke til før det sprer seg. En blir heldigvis ikke smittet fra menneske til menneske. Det er myggen, dagmyggen, som drar det med seg, så en må prøve å unngå dem. Ikke det letteste når man har en sønn som tiltrekker alt av mygg, men har sprayet han inn så godt jeg kan + han får en allergitablett hver dag. Rarotonga har satt inn det de kan av milder for å passse på at myggen ikke har lett for å finne ynglesteder, så kommunearbeidere har fått fri fra jobb for å rundt på øya å tømme vann som ligger i bøtter, trillebår etc. Selv har jeg ryddet og tømt der det går ann. Vi kan ikke annet enn å forebygge så godt som mulig, og håpe på det beste – no hysteri hjelper ikke. Nå er jo jeg så layd back i min Raro-time at det ikke er no problem :)

Hva har skjedd denne uken..?? Hm.. Jo, det var den 40 års festen med en haug av folk fra NZ +++ De hadde en 40års sportsdag på onsdag. Hele gjengen spilte fotball, rugby og volleyball på Mûri. I øs-pøs-enda-mer-øs-pøs-regnvær. Utrolig sporty å gidde i det været! Jeg satt på benken (ja, jeg er lat..) men begge mine håpefulle små var på banen.
Torsdag var selve festen. Den festen hvor jeg skulle mixe drinker. Ha!! Ha, ha..!! Herre Guddd!! Hvis coctailene skulle gjenspeilet festen så var det verdens værste fest. Dere vil bare ikke tro den smaken på den første coctailen!! Ikke om dere prøvde etter beste evne. Jo, kanskje Lene kan forestille seg det – husker jeg skulle lage drink til henne en gang som hun nesten ikke fikk lengre enn i munnhulen før hun løp på toalettet for å spy. Haha, men da var jeg ung og dum, nå er jeg ikke så ung lengre, og har laget flere drinker enn jeg kan telle. Gode drinker. Her skulle jeg begynne med Margarita, etter en oppskrift de gav meg – ganget dem med masse, blandet, og....fysj, så fælt! New Zealandere er høflige folk, så de drakk de, og snakket sikkert om meg bak ryggen min – helt ok, det, for senere laget jeg etter bestilling, en og en, og da hadde drinken en helt annen smak :) Vel, nok om det. Hovedpersonen takket meg i talen sin, synes det var stas med gjester helt fra Norway, og sa jeg var «off duty». Så jeg ble med på festen isteden :) Linn og Mads var også med. Masse folk, enda mer mat (helt som det skal være altså), sinnsykt med drikkevarer, dansegruppe som underholdt med Island Dance, svømmebasseng til barna som også ble brukt av voksne etterhvert som alkoholen gikk inn og vettet ut, mann som spilte gitar, alle som sang, blomstrete Stillehavsskjorter overalt en så, gaver, taler – i det hele tatt en vellykket fest :)

Vi har vært og handlet med Bjørg og Rolf. Vi pleier å være med dem når de leier bil slik at vi kan handle tungt. Denne gang handlet jeg et stort partytelt. Vil være føre var når det kommer besøk fra Norge. Hvis det bare blir regnvær, så har vi altså nå likevel et sted å sitte ute :) Rolf og Bjørg spanderte lunch på oss, på Aqarius. Snille de er! Og scampiene der var blandt det beste jeg har spist i mitt liv! Jeg kjenner enda smaken av dem. Nam! Synd jeg ikke visste det tidligere, slik at jeg kunne ta med Edda og mamma dit. Nam! :)

Mads og jeg har hatt litt av en jobb med å plukke blomster til kranser. Vi skal selvsagt møte våre jenter på flyplassen i morra tidlig, med kranser, slik tradisjonen er her. Når mamma, Edda og Morten kom så fikk de tre sett hver, fordi både Dora og Tuhe også hadde med seg. Denne gang har vi hvert sin krans, og en krone. Vi vet ikke hvem som fortjener å få kronen, finner ut av det når vi kommer på flyplassen. Sist var det Dora som gjorde all jobben med kransene. Denne gang har altså Mads og jeg plukket blomstene. Og det var ikke lett! Det er jo vinter i Sydhavet, og selv om vinter her fremdeles er 30 grader, så er det ikke spiring – ikke mye blomster å finne. Vi kjørte rundt på backroaden, stoppet når vi fant noe langs veien. Og så vi noen inne i hager til folk, ja, da stoppet vi også, banket på døra, og spurte om lov til å plukke. Så på den måten fikk vi blomster nok til å levere til ei eldre lokal dame som jeg traff på bursdagen torsdag, slik at hun kunne lage selve greia. Så håper jeg Anita og co setter pris på dette :) Vi skal låne truck`en til Steve for å hente dem og koffertene.

Mads spiller tromme. Høyt! Det er sånn «Cook Islands tromme», de uten skinn, bare wood og stikke. Vi var oppe hos Mike i går, han er øya`s mest kjente kunstner, lager alt fra store kano`er, til øyas fruktbarhetsfigur, via bilderammer, til trommer. Han maler også kunst og lager musikk. Han er stor, og er rød på det som skal være hvitt i øyet. Han bor i et merkelig hus, med ei seng midt i verkstedet. Vel, vi har vært der et par ganger, og i går lagde han altså ei tromme til Mads.

Nå skinner sola gjennom regnet, som om været ikke klarer å bestemme seg. Skal det skinne, regne, skinne, regne...som om det tenker at vi lar Heidi leve i uvisshet helt til flyet lander med jentene fra Norge.. :)